Norge er det eneste landet som bidrar med like mye til sivil bistand som til militær krigføring i Afghanistan (for våre allierte er tallet nærmere 10-90). Det gjør ikke Norges deltagelse i Afghanistan problemfri, men den sørger i alle fall for at vi greier å gjøre mye godt og riktig mens vi er der.
Men humanitær bistand er mer enn penger, det handler også om å gjøre jobben så lett som mulig for de som faktisk utøver denne bistanden. CARE Norge reagerer sterkt på at militære styrker i Afghanistan kjører rundt i hvite biler, tradisjonelt et av hjelpeorganisasjonenes kjennetegn, på tross av utallige formaninger fra flere bistandsorganisasjoner.
Care Norge sender derfor brevet under her til forsvarsministeren, og de som støtter CARE inviteres til å signere på det. Jeg har skrevet under, og oppfordrer alle mine lesere til å gjøre det samme:
Kjære forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Jeg er bekymret over at forsvaret blander de sivile og militære rollene i Afghanistan.
Militære styrker tar avgjørelser om hvor bistand skal gis, de styrer bistandsmidler mot politiske mål, og de har lenge brukt hvite biler. Når forsvaret deltar i bistand på denne måten, kan humanitære organisasjoner bli oppfattet som partiske.
Humanitære organisasjoner er bare beskyttet av sin upartiskhet. Det er deres hvite flagg. Derfor må de være lette å skille fra militære styrker.
Humanitær hjelp skal gis uavhengig av politiske føringer, uten diskriminering i forhold til kjønn, religion, etnisitet, ideologi eller geografi.
Forsvaret må slutte å blande de sivile og militære rollene i Afghanistan.
Hold bistanden ren.