Min absolutte favoritthøytid er jula. Jo mere jul, dess bedre — uansett!
Og nå melder Dagbladet at marsipanen endelig er på plass i butikkene. Det betyr mange måneder med forskudds-feiring. Er ikke vi egentlig ganske heldige?
Jeg har jo tidligere fortalt om knottens gryende fotballkarriere, og når en unge er med på slikt, blir både ungene selv og foreldre meldt frivillig til ymse aktiviteter. I dag hadde førstelaget til Fauske-Sprint hjemmekamp mot Bosmo & Ytteren, og mor stekte vafler, far var vakt og miniputtspilleren selv stilte som ballgutt.
Været var tidvis forferdelig, og kampen var lang for unger som er vant til å spille to ganger tjue minutter, men med vafler og brus i pausen er det utrolig hva som går. Og etter kampen imponerte knotten stort under oppryddingen.
Foto: Espen Johansen, Saltenposten
Og kampen? Fauske-Sprint herjet med gjestene, og ga seg ikke før det sto 13-1 i protokollen. Jeg vet ikke, men tror at innsatsen til ballguttene og de «frivillige» hjelperne nok må ta mye av æren for resultatet.
TV Norge har startet en ny «jeg vil bli berømt i femten minutter»-serie under navnet «Grease». Serien, hvor man skal stemme frem en ny Sandy og Danny til en oppsetning av musicalen, er kanskje en av de dårligste i genren, men den førte til en god ting: En reprise av filmen Grease.
Det er en film jeg nok har sett flere ganger enn jeg bør (og kommer til) å innrømme, men jeg kan vel uansett ikke stikke under en stol at jeg synes den er underholdende.
Ok, romansen mellom Sandy og Danny er rimelig kjedelig selv om John Travolta er tøff og Olivia Newton-John er knalldeilig. Og budskapet om at du må slutte å være deg selv for å komme noen vei, er jo til å spy av. Men det er ikke det som driver filmen!
At Grease handler om et par og deres romanse, det er klart. Men paret er Betty Rizzo og Kenickie — og i mine øyne er hovedpersonen først og fremst den førstnevnte.
Rizzo er alt det pene piker i USA definitivt ikke skulle være på femti- og tidlig sekstitall. Hun er seksuelt aktiv, hun er sta og egenrådig og hun bryr seg absolutt ikke om hva andre mener hun bør gjøre eller hva som er passelig for «pene piker». Utad er hun sterk og selvstendig, men i filmen aner vi likevel at det koster henne en hel de. Det er ikke enkelt å stå i mot konformitetspresset — men for Betty Rizzo er det viktig nok til at hun betaler hva det koster.
Med en kvinne som Betty i forgrunnen forsvinner Kenickie litt i skyggene, men han er også verdt et ekstra blikk. Danny Zuko er jo the T-birds’ ubestridte leder, og alle i gjengen lystrer jo hans minste vink. Det vil si, alle unntatt Kenickie. Han dater Betty selv om Danny åpenbart har en historie med henne, han jobber om sommeren for å tjene penger til bil selv om «de kule gutta» tilbringer ferien på stranda. Og Etter hvert skjønner vi at Danny Zuko er fanget av gjengens forventninger til ham mens Kenickie er den eneste i T-bird-gjengen som gjør det som passer ham best.
Og når Rizzo tror hun er gravid, er Kenickie klar til å ta ansvaret, og sier i fra om det. Men Betty Rizzo er vant til å ta vare på seg selv, så hun sier det ikke er hans. Og når Sandy, som har hørt ryktene, spør om det er noe hun kan hjelpe til med, får hun klar beskjed: «I can take care of myself — and anyone else that might come along …».
Joda, Grease er fremdeles en underholdende film. Men Sandy og Danny er bare staffasje — dette er filmen om Betty og Kenickie, det er det ingen tvil om.
En av leverandørene jeg forholder meg til, har av en eller annen merkelig grunn sviktet postverket på tross av den nye, flotte profilen, og sender heller varene sine med Tollpost. Så blåøyd som jeg er og så mye reklame som jeg har sett, ventet jeg meg en smilende leveranseperson på døra i beste Doug Heffernan-stil. Men der ble jeg lurt — igjen.
Varene ble bestilt på en torsdag. En uke etterpå, begynte jeg å lure på om jeg skulle få noen varer. Jeg sendte en mail til leverandøren, og ut på ettermiddagen fikk jeg beskjed om at varen var kommet fram — til Bodø. Nå bor jo jeg seks mil fra Bodø, da, så det var ikke helt fremme, men jeg fikk beskjed om å ta kontakt med Tollpost for utlevering.
På fredag ringte jeg derfor tollpost og spurte, men siden jeg ikke hadde sendingsnummeret for hånden da jeg ringte, kunne ikke servicepersonen der hjelpe meg stort. Han trodde han skulle kunne søke meg opp, men fant meg ikke på datasystemet deres selv om han fikk avsender og mottager med navn og adresse. Og dessverre hadde ikke Tollpost kontortid lenger enn til klokka fire, så det var ikke mulig for meg å ringe tilbake før de stengte. Men jeg kunne jo bare gå inn på Internet!
Da jeg kom meg hjem på fredagen, prøvde jeg det. Og der fant jeg ut at jeg kunne få varene levert når som helst — så lenge det var mellom klokka 12 og 16 på en hverdag! Siden jeg jobber på den tiden, og går til jobben, har jeg ingen mulighet til det. Nå begynte jeg å synes dette var litt tungvindt, egentlig. Men jeg hadde en plan igjen.
På mandags morgen ringte jeg derfor til en venn av meg som jobber slik at han kan ta i mot varer på jobben. Og for han var det ikke noe rpoblem, de kunne bare levere når som helst i den nevnte perioden. Flotte greier! Så litt før klokka åtte om mandagsmorgenen, ringte jeg tilbake til kundetelefonen for å avtale levering. Oj joda — jeg kunne godt få den levert til den nevnte adressen, men ikke før dagen etter. Etter deres opplysninger var det en privatforsendelse, og slike kunne ikke leveres ut på samme dagen. Hvorfor det var slik, fikk jeg egentlig ikke noe svar på.
Så, ny telefon til kamerat, ny avtale, og tilbake til Tollpost. Denne gangen gikk det visst bra. Så hvis jeg er heldig kommer varene til Fauske i morgen. Og da har den brukt fem dager fra Bodø …
Så selv om jeg har klaget over Postens tempo før, ligger de et par gode hestehoder foran konkurrentene foreløpig!
Det har vært litt stille noen dager, og det er bare på grunn av stor yrkesmessig travelhet!
På mandag begynte jeg nemlig i (enda en) ny jobb, i NAV Forvaltning på Fauske. Masse nytt å lære og mange koselige kollegaer. Og opp tidlig hver eneste dag!
Fremdeles skal jeg jobbe litt i Informasjonsavdelingen Nordland Fylkeskommune, men i løpet av en måneds tid, faser jeg ut den jobben. Så får vi prøve å ta vare på kunder og samarbeidspartnere på kvelder og i helger …
Men ikke i dag! For nå skal jeg først gjøre meg ferdig med den siste arbeidsdagen for denne uka, og så spørs det om det ikke blir taco og øl! God helg!
I kveld har det vært norsk finale i MGP Jr. og siden «Lasses nye og forbedrede hjemmeside» er selve kilden for MGP-stoff, så kan jeg jo ikke unnlate å nevne det. Jeg bruker å la være å sette karakterer på alle de flinke ungene som deltar, og jeg skal ikke bryte med den tradisjonen i år. Men likevel må jeg innrømme at jeg synes det var en glimrende vinner!
The BlackSheeps med sin «Oro Jaska Beana» er rett og slett vanvittig gode. Jeg får DePress-assosiasjoner, og det sier ikke lite. Teksten er morsom, og hvis man skal være dyp, går det an å finne en mening i den også, og fremførelsen er rett og slett imponerende:
The Battery med «Tenke nå» som tok andreplassen er også et godt stykke arbeid, og nivået var generelt veldig høyt i år. Kudos til NRK for å gjennomføre dette arrangementet år etter år uten noen flau smak i munnen. Dette er rett og slett dyktige og musikk-glade unger som presterer over all forventning. Jeg gleder meg til Nordisk finale!
Dell har blitt mer eller mindre geniforklart i dag for at de kommer med den nye Linuxbaserte net-booken, Dell Inspiron Mini 9. Dersom dette faktisk hadde stemt, hadde det vært grunn til å juble, men sannheten er nok en litt annen enn hva presseoppslagene tyder på.
Maskinen det snakkes om, er altså enda en mini-notebook med omtrent de samme spesifikasjonene som konkurrentene. Det store med denne er i følge dagens buzz at den blir levert med Ubuntu 8.04. Det er forsåvidt riktig i teorien, men stemmer det i praksis?
Dell presenterer tre konfigurasjoner på førstesiden. Mange vil kanskje nikke bekreftende til at Linux-utgaven er billigere enn de to (!) Windowsversjonene. Men det er også kjekt å se hva som ligger bak «tilbudet» her. La oss sammenligne de to billigste:
Linuxutgaven kommer med 4GB SSD «harddisk» og 512MB RAM til 349 dollar. Men hvis man vil ha den like bra utstyrt som den billigste Windowsmodellen, må man kjøpe til større «harddisk» og webcam som også er inkludert på Windowsmodellen. Da ender man opp med en pris på $399.
Den billigste Windowsutgaven koster i utgangspunktet 439 dollar. Altså en forskjell på førti dollar når man sammenligner med en like godt utrustet Linuxutgave. Men hva gjør Dell da? Joda, de gir de som velger å kjøpe Windowsutgaven 40 dollar i rabatt! Slik blir utsalgsprisen på windowsmaskinen også $399. Så, hos Dell er Linux i praksis like dyrt som Windows!
Og det er jo selvfølgelig ille. Men gjett hva? Det blir verre!
Når du kjøper Windowsutgaven, får du gode tilbud på skrivere. Det får du ikke hvis du kjøper Linuxutgaven. Og i Windowsutgaven er det poengtert at du får med «Microsoft Works» kontorstøttepakke, mens det ikke nevnes med et ord hvilket fantastisk programutvalg du har hvis du velger Ubuntu. Og på toppen av kransekaka greier Dell å beregne ser tre ukers lengre leveringstid på maskinen med Linux i forhold til den med Windows.
Dell har det siste året framstått som Ubuntus venn og beskytter — i alle fall i media. Linux-«tilbudet» på Inspiron Mini 9 viser at dette i beste fall var et pressmiddel mot Microsoft, i verste fall en gigantisk bløff. Dell sier i klartekst at du nok må være litt tett i nøtta for å velge det framfor Windows, og dersom man ikke kjenner Linux fra før og vet hva det er godt for, er det lett å tro på noe sånt.
Dette er for dårlig, Dell. Hvis dere ikke vil ha Linuxbrukerne som kunder, så er det helt greit — bare si i fra, vi er vant til å greie oss selv. Men ikke prøv å lure oss. Venner gjør ikke slikt.
25.000 uniformer, 10.000 biler og 5.000 skilt må byttes ut når Posten nå skal få nye symboler og en helt ny profil. I den forbindelse feirer vi med en liten konkurranse og en sang
Under her ser du tre forskjellige symboler. Spørsmålet er som følger: Hvilke eller hvilket av disse tre symbolene skal posten ikke bruke?
Vi har også kombinert en liten sang for å feire den store nyheten:
Nå skal jeg ut og poste brev
for jeg har fått et kall
å lete etter et symbol
som ser ut som en ball
Reiser over land og strand
min reiselyst er stor
for det er ikke veldig lett
å finne postkontor
Postkontor (finner nå) for deg og meg
for det er det vi må ha
Postkontor, du vår beste venn,
sender brev vi elsker dem
Postkontor (finner nå) jeg blir så lei
Men symbolet viser vei
Nå har det blitt lett å finne
postkontor
(Finner nå) finner posten nå
Melodien til sangen finner dere på Youtube – riktignok med feil navn og tekst, det er en engelsk versjon, men bare la den gå i bakgrunnen mens dere synger postens profils pris.
Oppdatert: Dagbladet skriver også om «saken».
Etter at jeg har reklamert med at jeg har en slik, har det vist seg at jeg slettes ikke er alene. Jeg er heller ikke alene til å ha lyst til å bruke den til både dette og hint, og flere spør meg om hvordan jeg får installert programmene jeg bruker. Jeg deler gjerne av det lille jeg har fått av erfaring, jeg – og denne gangen handler det om å installere en Remote Desktop-klient, altså et program man kan bruke for å logge seg på en annen maskin, i mitt tilfelle en Windows-server, over nettverket.
Og installasjonen av rdesktop tror jeg gikk temmelig glatt. Jeg installerte programmet ved hjelp av pakkebehandleren pirut, mener jeg å huske. Dette er fremgangsmåten i teskjemodus for den som ønsker det:
Og hvis du ikke liker å klikke og klikke og klikke og … fungerer det like bra å trykke ALT-F2, skrive «terminal» for å åpne et terminalvindu og så skrive «sudo yum install rdesktop» for å laste ned og installere programmet.
Og når du skal bruke programmet, så finner du fort ut at det ikke skjer mye når du velger ALT+F2 og skriver rdesktop. Du må i det minste ha med servernavn i tillegg. Samtidig er det veldig lurt å be om en skjermoppløsning som passer skjermen og interfacet i Aspiren, samt riktig tastaturoppsett.
Når jeg kobler meg til Windowsserveren «server» med brukernavnet «bruker» skriver jeg derfor denne kommandolinja:
rdesktop -u bruker -k no -g 900×550 server
… og denne kommandoen kan vi selvfølgelig lage en snarvei til, på samme måte som tidligere beskrevet.