Som tiden flyr …

Jeg har tidligere skrevet litt om hjemmeserveren min. Den står nede i kjelleren og gjør jobben sin til alles tilfredshet. Faktisk til en sånn grad at vi nesten glemmer å tenke på at den er der. Og det er litt skummelt, for da kanskje vi glemmer å ta backup, holde øye med harddisk-helse og slikt. Og skulle vi miste de flere hundre gigabytes med egenprodusert materiale vi har der, ville jo det vært en liten katastrofe.

Derfor fant jeg ut at jeg skulle bytte ut en av harddiskene i den med to 750GB Samsung SATA-disker. Da oppnår jeg tre ting: Jeg får mer lagringsplass, etter som den jeg plukker ut er på 250GB, jeg får større feiltoleranse etter som jeg setter opp de to Samsung-diskene i RAID og jeg får sannsynligvis friskere harddisker, etter som de nye diskene er … vel — nyere.

Men da jeg skrudde opp kabinettet for å putte inn diskene, fikk jeg en overraskelse:

Først oppdaget jeg at jeg ikke hadde strømkontakter til SATA-diskene. Strømforsyningen har bare to SATA strømkontakter. Heldigvis finnes det overganger fra den «gammeldagse» Molex-kontakten til den nye, svarte 15-pins sATA-pluggen. Men så oppdaget jeg et annet problem:

Hovedkortet mitt, et Asus K8N-VM har bare to sATA-kontakter, så det er ikke kontakter til flere sATA harddisker der!

En fornuftig mann hadde sikkert enten skrinlagt prosjektet eller skaffet seg et nyere hovedkort nå. Men denne serveren oppfører seg så utrolig pent og stabilt med det hovedkortet den har, og jeg vil absolutt ha på plass de to diskene jeg har kjøpt — så nå har jeg bestilt et 2 porters sATA RAID kontrollerkort til noen hundrelapper.

Så, ny ventetid. Og ny spenning — for hva har er det jeg har glemt å tenke på denne gangen?

Under snø

Til du/dere som har misforstått, og åpenbart har fått det inntrykket at plena mi er et hundetoalett: Kom gjerne forbi i grillsesongen, så kan jeg vise dere en alternativ måte å lage «hot dogs» på.

Jeg blir mer og mer overbevist om at et generelt forbud mot kjæledyr ville vært en god idé.

Nesten pausefisk?

Det er helg og jeg har fri, og i utgangspunktet god tid. En perfekt tid for å blogge. Men likevel er jeg egentlig, til meg å være, skremmende stille …

Det er nok flere årsaker til bloggestillheten. En er jobben min, som krever en og en halv mann for tiden, en annen er alle offline-oppgavene som venter på meg når det gjelder eget firma, organisasjoner jeg har ansvar for og så videre, en tredje er at det begynner å bli lyst i Nord-Norge og vi har lyst til å være ute i lyset (samtidig som vi ser hvor møkkete det er inne, så vi enten må vaske eller finne på noe å gjøre utendørs) — og i tillegg må jeg jo prøve å være litt pappa innimellom, også.

Men jeg er her likevel. Og til alle dere andre, glitrende, bloggere der ute vil jeg bare fortelle at den tiden jeg har foran PC-en, bruker jeg til å lese fremfor å absolutt skulle rope ut alle mine tanker selv hele tiden. Så om jeg er stille, så er jeg likevel her.

Og så hender det jeg mobilblogger litt, da. Men mobilbloggen min har vel antagelig mest interesse for de som kjenner meg fra før — jeg tror jeg blir skrekkelig personlig til tider.

Men altså: Jeg er her — og jeg er med. Og plutselig finner jeg, eller prioriterer jeg, tid til å skrive om noe viktig igjen. Og i mens koser jeg meg med det dere andre produserer. Takk skal dere ha!