Selv om det ikke er mer enn en time i bil (40 minutter med tog) unna heimplassen, er jeg av og til på hotellovernatting i Bodø. Da varierer det litt hvor jeg bor, men det er ofte på Grand Hotell, og da blir jeg glad!

Ikke fordi Grand er verdens beste hotell – selv om det er bedre enn mange. Ikke fordi de har trådløst nettverk, heller – fordi det er Telenor, og alt for dyrt – men mest fordi de ikke har restaurant. De har derfor avtale med en annen restaurant. Og denne restauranten, det er det store salgsargumentet: Svendgårds.

Trond Svengård (hvorfor heter halvparten av norges beste kokker “trond”?) har vært med på å vinne Bocouse d’Or sammen med Charles Tjessem for et par år siden – og etter det har det bare gått oppover. Først startet saltdalingen Svendgård restauranten “Lysthuset” i Bodø, men etter hvert flyttet han over til restauranten som bærer hans navn. Og dette er en sjelden kombinasjon av et lokale med absolutt stil, glitrende servering med akkurat passe løs snipp og selvfølgelig spennende, variert og helt uangripelig mat.

Her får du skrei og hval slik du aldri har fått det, du får tradisjonelle retter på nye måter og nye retter på tradisjonelle måter. Og en Crème Brûlée for historiebøkene.

Er du i Bodø, så prøv. Det er en opplevelse du bør ta med deg. Og egentlig er det ikke så dyrt. I forhold til opplevelsen, er det faktisk rimelig. Og er du sjelden i Bodø, er Svendgårds nesten grunn nok i seg selv til å ta en tur.

Et lite tillegg

Kanskje jeg var litt streng med Grand Hotell, forresten. Å si at det beste med hotellet er at det ikke har restaurant, er nesten litt slemt. Og jeg er ikke slem.

Andre fordeler med Grand er et veldig spennende bygg, som igjen reflekterer en lang historie, men likevel hyggelige og moderne lokaler (akkurat nå sitter jeg under glasstaket som skimtes bakerst på bildet, og det er en veldig hyggelig spisesal å sitte og arbeide i), det er faktisk slik det ser ut på bildene. Men det viktigste av alt Grand kan tilby, er rene, fine lokaler og hyggelig betjening. Så jeg trives her.

Og nei, jeg har ikke fått en krone for å si det 🙂

Kvelden lister seg på tå
Over kløverengen
Himlen har tatt stjerner på
Alle barn skal sove nå
Sove søtt i sengen

Melk og brød fra krus og fat
Er så gode venner
Med en liten trett krabat
Som skal spise aftensmat
Med små melketenner

Og to røde lette sko
Setter vi på matten
Er så slitne begge to
Men nå skal de stå i ro
Hele hele natten

Natten kommer svart og stor
Alle ting blir borte
Seil i mørke lille jord
Med en liten gutt ombord
I sin lille skjorte

Inger Hagerup

… dro dessverre ikke stille forbi, men satte seg i kroppen på lørdags kveld – og i magen på søndag – og de søte, små virusene har bodd der siden.

Influensa er ikke gøy. For det første er det for kaldt, for det andre er det for varmt og av og til er det både for varmt og for kaldt på en gang. Og så er det ikke noe mat som vil være i ro i magen, og så er det vondt i alle leddene i hele kroppen og så, midt opp i alt, vet jeg jo at jeg kommer til å bli fullstendig frisk igjen om ikke lenge (i motsetning til hva det kan virke som i medienes krigsoverskrifter, er ikke influensa dødelig for ellers friske mennesker). Det virker litt meningsløst.

Men i dag har jeg fått i meg en bolle med frokostblanding, feberen ser ut til å være borte og kroppen er mer øm enn vond. Så kanskje blir det jobb i morgen? Kvelden får vise.