Pakistanske kilder melder akkurat nå om atten tusen bekreftede omkomne etter jordskjelvet i Pakistan, India og Afghanistan, og tallet antas å ville stige til over tretti tusen. Langt flere er skadet og hele byer er lagt i ruiner i den største katastrofen i Pakistans historie.

Alt tyder på at dette er det verste jordskjelvet som noensinne har rammet Pakistan. Her gjelder det å mobilisere det vi kan, og de første dagene vil være helt avgjørende, sier Arne Sæverås, seksjonsleder for Vest- og Sentral Asia i Kirkens Nødhjelp.

Behovet for hjelp i slike saker er ufattelig stort. Jeg vil oppfordre alle til å støtte en nødhjelpsorganisasjon de har tillit til. Selv velger jeg UNICEF.

Les mer her:

• Pakistan trenger massiv hjelp
• 30 000 fryktes omkommet
• Pakistans største katastrofe

På bildet bærer en indisk soldat bærer en skadet jente i Badami Bagh i Srinagar. Foto: Danish Ismail, hentet fra Aftenposten.

Likheten mellom VG og Dagbladet i dag, var ikke så sjokkerende: Begge hadde Tor Erling Staffs seksualliv som forsideoppslag. Jeg kjøpte ingen av dem.

Men når til og med «Først og sist» på NRK1 hadde advokatens seksualhistorie som sak, ble jeg litt irritert, og slo av TV’en. Siden media generelt og NRK spesielt ser ut til å ha mistet den lille innsikten de ga inntrykk av å ha anskaffet i forbindelse med «Brennpunkt-saken» i uka som har gått, ser jeg meg nødt til å uttrykke det i klartekst:

Hvem Tor Erling Staff har hatt seg med og når, er ikke interessant for noen i det hele tatt – med et mulig unntak for partnerne, da. Selv hadde jeg til og med levd ganske så lykkelig uten å noen sinne få greie på at han i det hele tatt har hatt sex!

De hvite armbåndene som symboliserer aksjonen for å stoppe verdens fattigdom, har vært en stor farsott i sommer, med en topp under Live8-konserten. Mange kjente personer har gått med dem offentlig, den avtroppende statsministeren og Kronprinsen for å nevne noen, og de har vært omtalt i aviser og media. Likevel er det åpenbart veldig mange som ikke har skjønt hva de dreier seg om.

Sist i VG i dag hvor Yngve Kvistad kommenterer farsotten på denne måten:

[…] poenget var at den enkelte farge også bekjentgjorde at man hadde ytt en skjerv til en konkret sak […] Og som de aller fleste har bemerket, er det positivt at moten har medført stillingstagen og mynt i kassa til organisasjoner som jobber for gode saker. […] Enn om det å gå med armbånd i regnbuens farger kun viser at man har kjøpt seg avlat – og fått en politisk korrekt mote med på handelen?

Tidligere har Kjell Magne Bondevik kritisert “Uekte bånd”, og min egen lokalavis har på kommentarplass oppskriftsmessig stilt spørsmålet om hjelpen kommer fram til de trengende. Er dette så vanskelig, da? Hvite bånd handler ikke om smuler fra de rikes bord!

«We don’t want your money. We want YOU!»

Dette var overskriften over scenen i Hyde Park under åpningen av Live8-konserten lørdag 2. juli, og det er dette det handler om. Et hvitt bånd rundt håndleddet betyr ikke at du har gitt noen penger til noen, det betyr at du er enig i at det er på tide å innføre rettferdighet. Det betyr at du synes de rikeste landene i verden må gjøre det de kan for å forhindre at 30 000 barn hver dag dør som følge av urent vann og myggstikk. Et armbånd til 20 kroner får ikke slutt på dette. Det må mye mer til, og det må skje på overnasjonalt nivå.

Det finnes ingen «falske, hvite bånd», slik som Bondevik raste over. På White Bands webside for A Global Call To Action Against Powerty står det ganske klart: Lag det selv, om du vil. Hvite bånd handler ikke om penger. Det handler om å ta standpunkt og vise at man ønsker forandring. Det er mer verdt enn det aller meste, egentlig. Og åpenbart mye vanskeligere å forstå.

Et av de tingene som fasinerte meg da jeg flyttet til Fauske, var at butikkene ikke solgte noe øl! Skikkelig bakstreversk og dumt, syntes jeg den gangen – men etter hvert lærte jeg meg å like ølutsalgene. Her var det ekspertise på øl, det er mange forskjellige typer og jeg synes egentlig at det er ganske greit med noen spesialforretninger.

Men i et liberalt Norge, er jo ikke slike monopollignende ordninger særlig godt likt, og etter forrige kommunevalg, kom det et forslag fra Arbeiderpartiet om å oppheve dette taket på antall utsalgssteder for øl, som dette i realiteten er. Vi i SV var ikke bare glad for dette, for det første siden dette hadde vært en ikke-sak i valgkampen, og fordi vi i utgangspunktet er litt restriktive av oss.

Arbeiderpartiet ville med støtte fra FrP fått flertall for å liberalisere ølutsalgene der og da dersom ikke Venstra hadde blandet seg inn. De fremmet nemlig et forslag om å avholde en folkeavstemning om dette. FrP, som faktisk da var ledet av innehaveren av et av ølutsalgene (som selvfølgelig var inhabil i denne saken), er glade i folkeavstemninger, og heiv seg på. Vi i SV kunne gått i mot liberalisering av ølutsalg, men da hadde Arbeiderpartiets forslag fått flertall. I stedet for valgte vi å gå inn for folkeavstemning – med den begrunnelsen at saken ikke var nevnt i valgkampen – og det ble da flertall for en slik avstemning.

Denne folkeavstemningen ble da avholdt på en skikkelig måte samtidig som stortingsvalget i år. Resultatet?

Nei til øl i butikk: 2644 stemmer
Ja til øl i butikk: 2006 stemmer

Om en uke skal kommunestyret igjen behandle denne saken. Jeg tviler på at noen tør å overse folkets stemme, når det først ble avholdt folkeavstemning. Jeg må innrømme at jeg gleder meg litt.