Hemmelig Internettvalg

Jeg hører stadig om mange som mener at hvis vi bare får stemming via Internett, da er det slutt på likegyldigheten, da – og da får vi stor oppslutning. Det stemmer kanskje. Men hva gir vi samtidig slipp på?

Jeg husker første gang konemor og meg skulle dra å stemme sammen. Vi hadde bestemt oss for parti, og vi skulle gå sammen i stemmeavlukket og finne stemmeseddelen vi skulle putte i konvolutten. Men dengang ei! En funksjonær nektet oss det. «Det er hemmelig valg», sa han, «og dere må putte stemmeseddelen i konvolutten hver for dere». Litt flau gjorde vi som han sa, men i min nyforelskede dårskap, skjønte jeg ikke helt hvorfor. Heldigvis blir vi alle eldre.

Ved kommunevalget for to år siden, var valgloven midlertidig myket opp. Den var visst i mellom to bestemmelser. I alle fall var det lov til å være full når man avga stemme, noe jeg ikke bryr meg så mye om, men i tillegg var det slik at en kunne ha med hvem som helst som medhjelper i stemmeavlukket. I den forbindelse gikk det en morsom historie her:

Et ektepar ankom valglokalet, raske og litt hissige. Mannen dro med seg kona inn i et avlukke, tok et par stemmesedler og puttet en i hver av deres to konvolutter. Så dro han kona med seg til urna, og passet på at hun puttet seddelen i, før de dro. En morsom historie fra Nord-Norge hvis de på rorbua forteller den riktig. Men det er også en historie om et menneske som faktisk har blitt fratatt sin stemmerett midt i det ellers så demokratiske Norge. Det synes jeg er litt alvorlig.

Og dette problemet vil vi oppleve i stadig sterkere grad ved Internettstemming. Mange vil være overvåket av helt andre enn valgfunksjonærer, og mange vil måtte stemme på et parti de ville valgt bort i et hemmelig valg. Det er ille.

Jeg tror ikke det er noe demokratisk problem sånn rent praktisk. De som blir tvunget til å stemme på noe annet enn de egentlig vil er nok ikke så mange fler enn kona i ekteparet jeg nevnte i forrige avsnitt. Nei, problemet er prinsippet, som faktisk fratar enkelte borgere sin demokratiske rettighet, å kunne stemme på hvem de vil!

Derfor vil jeg ha funksjonærkontrollerte stemmelokaler – og ingen Internettstemmegiving!

Bjelken i eget øye

Carl I. Hagen klager i VGs blogg over stillheten fra venstresiden etter katastrofen i USA. At det er rimelig patetisk å klage over andres manglende innsats når din egen politikk handler om å karre til seg så mye som mulig, skal jeg bare la ligge. Men et annet tragikomisk poeng her jeg bare nevne:

Frp.no bruker førstesida si på å syte over bensinprisene, mens SV.no skriver:

Støtt Katarina-ofrene i USA. SV oppfordrer alle til å støtte arbeidet for å hjelpe orkanofrene.

Panikkaksjon for Venstre

Høyre-medlem Ola Mæle har selv gitt 50 000 kroner til Venstre, og startet kronerulling blant andre millionærer for å få inn nok penger til å få Venstre over sperregrensen. Tidligere har milliardærene Stein Erik Hagen og Wilhelm Wilhelmsen også gitt store pengegaver til Venstre.

Milliardærene må selvfølgelig få lov til å støtte hvem de vil, og de støtter selvfølgelig det partiet som de tjener best på å støtte. Og selv om jeg helt klart ser Morten Drægnis poeng når han spør seg hvem sine penger det er som brukes, synes jeg likevel milliardærene må få støtte hvem de vil. På mange måter er det ganske klargjørende for meg.

For et parti som ønskes av Christen Sveaas, skipsrederarving Petter Olsen, Ola Mæle, Stein Erik Hagen, Wilhelm Wilhelmsen og deres venner, er neppe et parti som ivaretar mine interesser.

Gratulerer med dagen, Opera!

Den relativt suksessfulle og temmelig velfungerende nettleseren Opera fyller ti år i dag – og jeg gratulerer. Den har jo vært på webben nesten like lenge som meg!

Og som vanlig når det er bursdagsfeiringer, er det overraskelser i løypa. Operas overraskelse, er gratis lisenser! Jeg lasta ned min gratis lisens, og fikk prøvd ut Opera 8.02 på en skikkelig måte. Det er et godt program, selv om det nok ikke blir mitt favorittprogram ennå …

Men uansett: Gratulerer med dagen, Opera – Måtte det bli 10 nye år!

Det daglige brød

Vi har i mange år hatt det slik at et brød var noe som vi skar en skive av nå og da, til vi heiv omtrent halvparten av det – med noen merkelige, grønne flekker på – i komposten. Dette har plutselig endret seg, med fire som både spiser frokost og smører matpakke hver dag, og nå går det gjerne et brød om dagen.

På pauserommet i dag ble det diskutert brødbaking, og de som driver med slikt fortalte om brød med det ene og det andre i, brød med melblandinger og nøtter og brød stekt i varmluft- eller tradisjonell komfyr. «_Wow_», tenkte jeg. For her i huset står valget stort sett mellom Il Tempo Gigante-brød, Gråtassbrød, Pelle Politibilbrød eller Josefinebrød. Som du kanskje har gjettet, er det ikke alltid det er mamma og pappa som bestemmer hvilket bilde det skal være på brødposen …

Heldigvis er dette gode og sunne brød. Jeg greier ikke helt å bestemme meg for favoritten, men Il Tempo Gigante-brødet holder seg lenge ferskt og godt. Det samme gjør gråtassbrødet, som også har et innslag av hvetekimssurdeig. Litt dyre er de, men på ingen måte det som velter husholdningsbudsjettet.


Fin traktor – godt brød!

Men det var et skrekkscenario som slo meg: Hva om noen lager “Spider-man-brødet” med utelukkende finmalt hvete, “Batmanbrød” med 40 % sukker eller noe sånt? Grøss … Å måtte stå som forelder på butikken å nekte og kjøpe det kuleste av alt – eller gå med på det, og innse at reklamen bestemmer uansett. En skremmende tanke.

Så, norsk brødbransje, hør etter: Det er greit at dere putter barnas helter på alt for dyre brød. Jeg skal fortsette å kjøpe. Men da forventer jeg at dere fortsetter å lage gode og næringsrike brød. Ellers blir det bråk!

Capiche?

Jeg er visst litt rød

Det er ikke alltid så lett å vite hva man skal velge blant de politiske partiene våre. Da er det bra at vi kan få litt meningshjelp!

TV2 Nettavisen har nemlig en partitest på sine sider, hvor du ved å svare på noen enkle spørsmål kan finne ut hvem det er du egentlig er enig med. Jeg fikk dette resultatet:

Du bør stemme… SV

Så godt matcher du med de forskjellige partiene:

Disse partiene bør du vurdere:

  • SV 83,5 %
  • AP 77,3 %
  • SP 69,7 %

Disse partiene bør du styre unna:

  • V 43,6 %
  • KRF 39,7 %
  • H 23,6 %
  • FRP 21 %

Resultatene reflekterer hvor godt svarene dine samsvarer med det enkelte partiprogram.

Den største overraskelsen var vel egentlig at jeg var enig med FrP …

Firefox lønner seg!

Den svenske webhotelleverandøren Loopia ser med gru på at Firefox’ vekst har avtatt, og bestemt seg for å gjøre noe med dette.

Under overskriften “Loopia (hjerte) Firefox” presenterer de derfor en kampanje som varer ut måneden: De som bestiller med Firefox får 50% rabatt på webhotell det første året.

Kreativt, spør du meg!

Kringsatt av fiender

Komikeren Shabana Rehmans søsters restaurant har blitt beskutt med automatgevær, og muligheten for at dette er et resultat av Shabana Rehman kysset kulturministeren og viste rumpa på scene og TV, er åpenbar.

Kanskje er det riktig. Kanskje er grunnen en helt annen. Det er ikke så viktig for denne bloggingsen. Det jeg vil med dette, er bare å uttrykke min fulle støtte til Rehman. Hun har et kraftig utrykk, og et viktig uttrykk. Hvor morsom hun er vil ikke jeg gå inn i noen polemikk om, men at hun er den viktigste komikeren vi har i Norge i dag, er jeg rimelig overbevist om. Og hun har den samme rett til å ytre seg, på alle måter, som alle andre i dette landet.

Jeg vil med dette protestere på et hvert angrep på Shabana Rehmans ytringsfrihet, enten det kommer fra skyteglade ekstremister eller såkalte kulturforståere. Det er lov til å provosere i Norge. Til og med om du skulle finne på å provosere pakistanere når du har pakistansk opprinnelse. Å bruke våpen mot Shabana Rehman og hennes familie, er å angripe det frie ord. Det er ikke akseptabelt. Jeg aksepterer det ikke.

Dette er en støttebloggings til Shabana Rehman. Jeg avslutter den med et dikt jeg vet hun liker, diktet hun hentet tittelen til sin aksjon Gå inn i din tid fra: Til ungdommen av Nordahl Grieg:

Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Hvor er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!

Frihet til å velge – hva da, egentlig?

“Frihet til å velge”, sier Høyreregjeringa, anført av Statsministerpresten Kjell-Magne Bondevik. Denne friheten skal vi få ved at private aktører skal inn i undervisning, eldreomsorg og alt det andre det offentlige i dag driver med. Høres ikke det bra ut, da? Jeg synes ikke det.

Det er nemlig et par aspekter ved dette som det ikke brukes mye tid på. Det er selvfølgelig flott at det offentlige skal betale for denne private omsorgen. Men når det offentlige skal ut å kjøpe noe, er det en ting som er viktigere enn noe annet: Prisen. Friheten til å velge en god eldreomsorg eller barnehageplass er derfor en illusjon. Så lenge det offentlige betaler, har man kun friheten til å velge det billigste tilbudet. I motsatt fall kommer søksmål fra de som mener at de har billigere løsninger.

Så spørsmålet er om vi vil ha «Friheten» til å kun handle på REMA 1000? Jeg sier nei takk.

Selvfølgelig kan den som har nok penger kjøpe seg et bedre tilbud, det er det ikke noe i veien for. Men det er det da heller ikke i dag. Hvis en pleietrengende har råd til å betale for en selskapsperson mot ensomhet eller en vaskehjelp dersom renholdet er for dårlig, er det da ingen som nekter ham eller henne det. Men med offentlig omsorg, er det heller ikke noe som fratar innbyggerne i en kommune retten til å bestemme at den offentlige omsorgen skal være tryggere, bedre og mer enn så billig som mulig.

Et annet spørsmål er hvem som får valgfriheten. Selvfølgelig er det de som har råd til å kjøpe seg privat pleie. Norge er et av de landene i verden med dyrest arbeidskraft. Det er ikke hvem som helst som kan leie inn folk her til lands – det er ikke uten grunn at sosial dumping er et voksende problem. Så valgfriheten, jo den blir forbeholdt de rikeste. Vi andre får ta til takke med REMA 1000. Det er ikke sånn jeg vil at offentlig omsorg skal drives.

Velger du «større valgfrihet» nå, har du virkelig gjort et valg for fremtiden. Med mindre du har veldig mye penger, har du da valgt billigste løsning. En stemme på en ny regjering vil derimot være en stemme på folkestyre framfor pengestyre. Da kan du være med på å «velge» hvordan nivået på skoler, helseomsorg og andre deler av den offentlige tjenesteproduksjonen skal være ved hvert eneste valg.

Og skulle ikke det være nok, kan du stille til valg selv, og være med på å bestemme i fireårsperiodene mellom valgene, også.

Liten by, stor stein

Jeg har tidligere nevnt marmorbautaen i rundkjøringa på Fauske, som altså ikke kom på plass på grunn av dårlige løftestropper. På andre forsøk var imidlertid alt på plass, og nå pryder 80 tonn marmor rundkjøringa som har erstattet lyskrysset mellom Mo i Rana, Narvik og Bodø.

Et staselig monument har det blitt (klikk på bildene for store versjoner):

Ennå er det litt stusselig rundt bautaen, men den skal visst både pyntes og belyses.

I god, gammel småbyånd har det selvfølgelig inntil det siste vært debatt om det er riktig å gjøre noe slikt, om det er riktig ressursbruk, om det er trafikkfarlig og hvorfor vi heller ikke kunne ha hatt en (sett inn klagers favorittpynt her) i stedet. Men nå står den altså der. Et flott symbol for Marmorbyen. Og den veier som nevnt 80 tonn – så jeg tror nok den blir stående.