Vi er fotografert!

Ellen fikk fotografering i bursdagsgave da hun jubilerte for noen måneder siden, og av grunner som er ukjent for meg 🙂 ville hun ha med oss andre på bildene.

Vi var derfor på en hyggelig foto-shoot med en kjempeflink fotograf hos Fame i Bodø, og ble fotografert både i fellesskap og litt hver for oss. I alle fall de yngste av oss, da.

Mange fine bilder, og til og med mulighet til å kjøpe de med seg digitalt. Jeg tviler på at vi kommer til å fotografere oss til profesjonell fotograf så mange flere ganger i livet, så det var en mulighet vi satte pris på.

Akebakketur

Ikke langt fra Knøttets barnehage, er det en kjempefin akebakke som er passe kort til at vi orker å gå opp den noen ganger, og passe bratt til at Knøttet får opp den farta han synes man skal ha i en akebakke.



Knøttet har nemlig ikke det minste respekt for hastighet og høyder.


Mammaen greide ikke å la være å prøve, heller – det er nok henne han har det fra.


Mot slutten av utflukten handlet det mest om å få andre til å dra — og han var veldig fornøyd når mamma stilte opp.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag …

Søndagstur 1. februar

Knøttet og meg var ute på en liten søndagstur i dag, i strålende vær. Og jeg hadde med meg mitt nye kamera, et Panasonic DMC-T25 som jeg kjøpte for å ha et kamera som var lite nok til å ha i lomma når jeg ikke har speilrefleksen for hånden.

Det nesten magiske lyset vi har i Nord-Norge på denne tiden er perfekt å leke seg med, og noen av resultatene ble ganske bra:

… og enda er det mange magiske morgener og ettermiddager før midnattssola er tilbake!

Så var det over for denne gang

Barnehagen til Knøttet har hatt solfest, og det begynner å bli morsomt å være ute om dagene etter som dagslyset langsomt tar over stadig fler og fler minutter av døgnet. Men selv om alle blir i godt humør av sollys, tenker jeg tilbake på mørketida med litt vemod også, jeg.

Spesielt når jeg kom over bildet over her, tatt 3. januar i år. Det ser jo riktig så idyllisk ut, jo. Og tenk hvor koselig det var å sitte i den godt vedfyrte stua og drikke kakao, da …

Fotballspiller

Knotten har gledd seg til å begynne på fotball i månedsvis — for ikke å si årevis — og for ikke lenge siden, var det oppstart med førsteklassinger på Fauske-sprint. Laget består av ni små fotballspillere med stor spilleglede, stor innsatsvilje og befriende mangel på prestasjonsangst. «Det viktigste er å ha det gøy», er knottens leveregel.

Etter min sikkert ikke helt objektive mening, er gutten kjempeflink! Det som imponerer meg mest, er innsatsen. Her er det ikke snakk om å kutte svingene eller ta tidlige pauser, han står på til fløyta går. Og selv i duskregn og kaldt vær som i dag, så er humøret på topp.

Og da kvelden kom, hang vi opp det nyankomne flagget til vårt felles favorittlag på gutterommet. Nå har RBK kanskje begynt sesongen litt lurvete, men med knottens fotballtreninger, blir nok dette en bra sesong uansett!

Knøttets nye sykkel

Knøttet et Lynet McQueen-fan av dimensjoner. I de siste månedene har han ønsket seg stort sett alt av Biler-merchandise fra alle lekebutikker og —kataloger han har vært i nærheten av.

Så når han så verdens fineste Lynet McQueen-sykkel i lekebutikken i dag, var han ikke til å stoppe. Og etter tjue runder rundt i butikken mens mammaen tok en telefon til bestemor og Bestefar Bodø, ble vi enige om at siden gutten likevel trenger sykkel, kan det være en for tidlig bursdagsgave fra oss. Og Storebror Knotten ville også være med å spleise — han trodde helt sikkert at han hadde en femkrone i pengeboka!

Knøttet sykler allerede som en helt på Lynet sitt, og han er minst like stolt som han ser ut på disse bildene. Og til farerns store forundring, syklet han faktisk ikke lenger enn han hadde lov til!

Statsrådsbesøk

Etter at jeg var med på å tape et valg, har det ikke vært like mye glamour i det å være lokalpolitiker. Opposisjonsjobben er viktig, men som regel mindre spennende enn å sitte med makta. Likevel hender det at vi i skyggenes dal også får være med på festen, sånn som på Fauske i går.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell var på besøk i Nordland, og Fauske var et av stedene han stoppet innom. Der ble han og hans følge møtt av kommunens politiske og administrative ledelse, pressen samt undertegnede og leder Ole Tobias Orvin fra Fauske SV.

Vi fikk vise fram Medås gårdsbarnehage og Vestmyra oppvekstsenter. Kunnskapsministeren så ut til å trives sammen med barn og ansatte, og svarte villig på spørsmål både fra presse og andre, og ledelsen ved den private barnehagen virket tilfreds med å få høre at Regjeringa øker tilskuddene også til private barnehager.

Klikk på bildene for større versjon. Beklager kvaliteten, jeg hadde kun mobilkamera tilgjengelig.

Bård Vegar Solhjell er en usedvanlig koselig type å være på tur med, og det er flott å se at den øverste ledelsen i en organisasjon faktisk fokuserer så tett på selve tjenesteproduksjonen. Det er tross alt slike steder som Medås barnehage og Erikstad skole det handler om. Dersom det ikke fungerer godt nok når tjenestemottagerne skal motta tjenesten, når kvaliteten i en serviceorganisasjon skapes i det som Richard Normann kaller «Sannhetens øyeblikk», da vil aldri skolene våre bli bra nok. Og for å måle slikt, trengs mye, mye mer enn statistikk.

Takk for besøket, Bård Vegar!

Jula varer helt til grillsesongen begynner!

OK, da — så ble vi ikke enige om når jula slutter. Vi får heller være enige om å være uenige, en pen måte å si «jeg har rett og dere tar feil» på. Men i denne helga slutter altså også jeg av julefeiringa. Og starter grillsesongen!

Snøen kommer jo åpenbart ikke, så her må man finne på andre måter å feire vinter på. I går inviterte vi naboen på grillparty — med pølser og brus, grillspyd, brød med hvitløkssmør, øl og vin og alt som hører til. Vi fikk også prøve de glimrende, tovete sitteunderlagene fra bestemor i Trondheim, og de fungerte som bare det! Guttene hadde sykkelkonkurranse mens maten ble ferdig, og alle hadde en flott kveld.

I dag hadde vi en liten bytur, og jeg fikk svaret på et av de spørsmålene som har plaget meg mest hittil i vinter. Fauske og Salten er scooter-land, og antallet snøscootere i forhold til folketallet her er omtrent som antallet SUVer i Los Angeles. Men hva gjør scooterfolket (eller «skuterfolket», som det heter her, da) når det ikke er noe snø? Og i dag fant jeg heldigvis det ut, jamnfør bildet under: De finner fram vannscooteren!

OK — vi bor langt nord for polarsirkelen, og har så langt en snøfri januar. Men det handler egentlig mest om hvordan vi tar det. Det går som regel an å ha det bra!

Julestemningsrapport

Andre juledag, og julefreden begynner å ha satt seg skikkelig. Svigersene er på vei hjem, Knotten og Knøttet leker faktisk uten å slåss, og jeg ser igjennom julebilder.

Årets store schleger på gavefronten (i alle fall hos Knotten og Konemor, som spiller tennis over her) var nok den lille, kjekke Wii’en. Og jeg må innrømme at jeg kjenner gårsdagens tennismatcher i skuldra selv også. Ishockeyspill var også et velkomment bidrag til familiens underholdning. Knøttets favorittjulegave var etter eget utsagn «jakka med skjeletthoder på», noe som var særdeles strategisk sagt etter som bestemor, som hadde forært ham den, satt ved siden av ham akkurat da. Men ellers likte han nok alle gavene sine, tror jeg.

Knøttet er veldig glad når han får gjøre litt storgutt-ting som å spille ishockeyspill og prøve litt på Wii-en, men sistnevnte er nok mest stas for Knotten en stund ennå. Han «spilte boksing» til han var gjennomvåt i dag, så det ser ut som om tv-slaveriet blir litt mindre pasifiserende heretter.