Hver dag dør det om lag 1.000 mennesker i den østlige delen av Kongo. Og i løpet av tre til fire måneder vil like mange ha mistet livet i denne regionen som i flodbølgekatastrofen 2. juledag, melder FN, i følge VG og NTB.

Verdenssamfunnet har lovet 12 milliarder kroner til de om lag 5 millioner menneskene som er rammet av flodbølgen. For å redde 26 millioner mennesker som er ofre for glemte katastrofer, anslår FN at det trengs 1,2 milliarder kroner mindre enn hva verden nå har lovet til flodbølgeofrene.

Mange trenger hjelp. Jeg oppfordrer alle til å fortsette å hjelpe FN og andre humanitære organisasjoner, også etter at mediene har slått av tusenmetrene sine og dratt hjem.

Relatert:

• I skyggen av flomkatastrofen
• Egeland frykter flodbølgen vil tappe Afrika for nødhjelp
• Støtt UNICEF her.

Sign the «Thank you, Poland!» letter. Funnet hos Erik Newth.

Noen av disse døde i flom og jordskjelvkatastrofer. Men de aller, aller fleste døde av ikke-dødelige sykdommer som kikhoste og meslinger, eller underernæring og diaré på grunn av manglende drikkevann.

30.000 vil dø i morgen, også. Og dagen etter. Og før året er omme, vil nesten hundre tusen barn under fem år ha dødd. Til neste år kan vi regne med å miste 11 millioner barn til. 11.000.000 smårollinger på ett år. Det er for mange å gråte over til at vi forstår det.

Støtt Unicefs arbeid mot «den stille katastrofen». Så hjelper du barna i jordskjelv- og flomområdene, også! De 30.000 barna trenger også hjelp den dagen TV-kameraene slås av.

Arve skriver om juleønskene sine i en litt ironisk tone, og konkluderer med at:

I disse førjulstider skader det ikke å tenke litt på, og gjøre litt for de som ikke er like heldig stilt som deg.

Jeg støtter selvfølgelig fullt ut dette, men utsagnet avstedkom likevel et par refleksjoner.

Den første er naturligvis at man godt kan tenke på andre hele året, men den er så selvfølgelig at jeg egentlig burde latt være å nevne den. Den andre er det at alt henger sammen.

Vi har bare en plass å ta alt fra. Og dess mer jeg vil ha, jo mindre må det bli på noen andre. Dette ser vi jo selvfølgelig veldig lett for eksempel i politikken, hvor bare skatteletten Stein Erik Hagen får, overgår regjeringens «fattigdomssatsing», men prinsippet gjelder mer enn rikspolitikk, det gjelder selvfølgelig også internasjonal politikk, og det starter med hver enkelt av oss.

Jeg vil fremdeles spise både ribbe og pinnekjøtt til jul, og jeg vil nok både gi fra meg og forhåpentligvis glede meg over å motta, julegaver. Det er nok en viss mulighet for at det blir en juleøl, også. Og jeg skammer meg ikke over det. Samtidig husker jeg julene da jeg var yngre, med langt dårligere økonomi enn hva jeg har i dag, og at de faktisk var like hyggelige de, også. Kanskje er det ikke prislappen som avgjør om julefeiringa blir vellykket eller ikke?

Så mitt forsett for jula i år, er å ikke øke forbruket fra i fjor. Jeg skal tvert i mot satse på å senke det. Jeg anbefaler også alle andre til å gjøre det samme. Det betyr ikke grandiosa til jul, det betyr heller ikke falske mandler i grøten, det betyr bare at det er ikke mer penger jula eventuelt trenger. Jeg skal heller bruke litt mer tid.

Og hva veldedige saker angår, skal jeg også i år finne en mulighet til å støtte Unicef sitt arbeid for å redde noen av de tretti tusen barna som hver dag dør av mangel på rent vann.

Med helsides avisannonser og vindusplakater starter Nordea i dag en kampanje for å lokke kunder til å ta opp forbrukslån. melder NRK i dag. Det er liksom 80-tallet en gang til, spør du meg.

Hvis du lurer på om du skal ta deg et slikt lån, så ikke gjør det. Du får ikke bedre råd etter jul. Forbrukslån er dyrt og skrekkelig tungt å betale tilbake. Jeg tok ikke noe forbrukslån på 80-tallet (jeg tapte nok penger på et feilslått eiendomskjøp), men jeg har ganske mange bekjente som sleit skikkelig med slike. En av dem måtte til og med selge bilen for å betale et forbrukslån som hadde gått til sydenferie eller hva det var. Uansett – et skikkelig dårlig bytte.

Hvis det er for dyrt å feire jul, så feir litt mindre – ikke lån penger for å føre like høy sigar som naboen eller hvem det skulle være.

Stein Erik Hagen kan spare 1,8 milliarder kroner i skatt på gårsdagens aksjesalg.

De nye skattelettelsene i regjeringens statsbudsjett er på totalt 2,8 milliarder kroner i 2005.

Det lønner seg visst å støtte KrF …

Blant mine verv er et sete i kommunestyret her jeg bor. Som en middels liten kommune i Nord-norge, sliter vi med en økonomi som gjør at vi må foreta noen upopulære innsparinger fra tid til annen. En av de vi gjorde i forrige budsjett, var å spare noen penger på gatebelysning om kveldene. Det ble det bråk om.

På enkelte hørtes det omtrent ut som om bilene kjørte i stummende mørke, uten noen form for lysinnredning på. For naiv som jeg er, tenkte jeg at «ellers vil jo refleksen vise hvor fotgjengerne og syklistene er! Men den gang ei.

8 av 10 av norges befolkning bruker ikke refleks. Og i mitt fylke, Nordland, er det enda verre, her er det kun ni prosent som gidder å påføre seg refleks. Ikke rart folk er redde for å bli påkjørt!

Men altså: Alt er ikke alltid alle andres feil. Noen ganger må vi gjøre noe selv, også. Å bruke refleks reduserer risikoen for å bli påkjørt med 85 prosent. Reflekser er gratis, jeg hentet i Nordlandsbanken siste gang – banker og forsikringsselskaper deler gjerne ut slikt – og skulle det være for vanskelig å finne, så selger Trygg Trafikk en reflekspakke med vester og det hele til kroner 125,-.

Bli sett. Bruk refleks. Enten gatelysene lyser eller ikke.

Statsbudsjettet er lagt fram, og som vanlig tar det kun kort tid før kommentarene melder seg:

De rikeste med høy lønn, dyr bolig, stor formue er vinnere.

De som taper er trygdede, arbeidsledige og sosialt og økonomisk vanskeligstilte som skal være med på å betale høyere moms og økte egenandeler når de er syke.

Carsten O. Five

Strender, blått hav og varme. Kan det finnes noe mer fristende for et lite barn enn en skikkelig sydenferie? Bading hele dagen, og god tid med mor og far … Det er i alle fall slik det skulle ha vært.

Mamma og pappa satt bare og drakk hele tiden. Den siste uka var de ikke sammen med oss i det hele tatt. Vi fikk 100 kroner når vi stod opp. Det var verre for lillebroren min, han er seks år. Jeg er jo glad i broren min, men de siste dagene bare gråt han og ville til mamma. Så da var det bare forferdelig.

Vi viste ikke hvor hun var en gang. På hotellet var hun i hvertfall ikke

Det er en 12 år gammel jente som skriver dette til Simon Flem Devold. Den norske ambassaden i Tyrkia reagerer nå på norske foreldres feriefyll. De forteller om hotellansatte som har funnet spedbarn som har vært overlatt til seg selv uten mat og drikke i flere dager.

Vi har vært heldige. Vi har ikke hatt dødsfall foreløpig, selv om vi har hatt spedbarn som har dehydrert. Det er flaks.

Dette sier den norske ambassadøren i Tyrkia, Hans Wilhelm Longva, til NRK.

Barna fortjener bedre enn dette. Barndommen kommer ikke i reprise.

I en debatt et sted, kom jeg over følgende sitat:

See, free nations are peaceful nations. Free nations don’t attack each other. Free nations don’t develop weapons of mass destruction.

Og joda – det var George W. Bush som sa det.