Kan blogging uten kommentarer øke besøkstallene?

Dette er spørsmålet bloggeren «BZA» stiller i sin blogg i går, og jeg kunne gjerne tenkt meg å kommentere spørmålet i hans kommentarfelt, men siden han er så beregnende at han har stengt kommentarfeltet til den posten, må jeg svare ham her.

Jeg tror svaret på spørsmålet i beste fall er «både og». En kontroversiell blogger vil kunne skape mange reaksjoner uansett om hun har kommentarfelt eller ikke, og å bli omtalt «på redaksjonell plass» i andre blogger er nok langt mer besøksdrivende enn å ha mange kommentarer under det kontroversielle innlegget. Det er likevel litt for mange sider ved dette til at jeg kan være kategorisk for eller i mot «BZA»s anbefaling.

Mange bloggere er ikke veldig opptatt av å være kontroversielle. Det som av mange foraktelig omtales som «koseblogger» representerer en betraktelig andel av bloggesfæren, både her til lands og internasjonalt. Jeg leser en god del koseblogger (jeg synes det er et positivt begrep, jeg) selv, og jeg skriver vel en del av dem selv, også. Hvis «vi» kosebloggere blir villedet til å tro at vi kommer til å toppe Googles søkeresultater dersom vi begynner å bli kontroversielle og lukker kommentarfeltet, gjør vi nok både oss selv og bloggesfæren en bjørnetjeneste — for resultatet vil nok bli langt flere tåpelige bloggeinnlegg.

På den andre siden, vil jo gode bloggere som allerede i dag skriver viktige og kontroversielle innlegg tjene på dette. Ikke bare når det gjelder besøkstall — en måleenhet som jeg ofte finner ganske uinteressant — men kanskje viktigere vil de kommentarene som faktisk kommer, som «tilbaketråkk» til andre blogger, som oftest bli langt bedre og mer inngående (jeg hadde nok ikke giddet å skrive en så lang kommentar som dette), samt at de relativt meningsløse «me too»—kommentarene som postes kun for å legge igjen en link fra den populære bloggen til ens egen, gjerne vil forsvinne. Men går det ikke an å oppfordre til tilbaketråkking uten å stenge kommentarfeltet?

Et tredje aspekt er at kommentering utelukkende via trackback fjerner nærhet og kommunikasjon med bloggeieren og andre kommentatorer. Kommunikasjon med hverandre gjennom artikler som denne,er en veldig tungvindt og omstendelig måte å snakke sammen på, og kommentarfelt hos en del av postene hos såpass forskjellige bloggere som Martin Bekkelund og Mihoe viser tydelig hvor konstruktiv og lærerik slike kommentardebatter kan være.

Og så vil vi fort kunne få et problem med oversikten. Jeg legger jo selvfølgelig igjen en lenke fra «BZA» til denne bloggen. Men jeg kan jo også like gjerne legge igjen det samme hos Einar, «XmasB», Norske Plugins og «Hjorten». Da skal det godt gjøres å holde tråden i debatten, og tilfeldige lesere vil få unødvendig mye jobb med å prøve å få med seg de nødvendige sidene ved debatten.

Jeg tror løsningen ligger hos den enkelte kommentator, jeg. Jeg bruker både tilbaketråkk og kommentarer selv, og prøver å være kritisk til når det passer å kommentere i tradisjonell form, og når jeg heller bør legge igjen en link til en artikkel i min egen blogg. (En sideopplysning kan da være at det er forferdelig mange ikke-fungerende trackbackimplementasjoner der ute, så sørg i alle fall for å få den på plass før dere evt. stenger kommentarfeltet!) Å stenge kommentarfeltet vil nok av de fleste lesere oppfattes som en litt «uvennlig handling», og slikt skjer sjeldent ustraffet i bloggesfæren …

Mihoe-kommentarer med mer luft

En av mine favorittblogger er Mihoes «Reality Challenged». Som regel er den godt og underholdende skrevet, og i tillegg er de fleste som kommenterer der oppegående mennesker med interessante ytringer. Hvilket sender meg til årsaken for denne postingen: Kommentarene er så vanskelige å lese!

Det er mulig det er meg som begynner å bli gammel og sliten i øyemusklene, men se på eksemplet under her:

Jeg synes at linjeavstanden i kommentaravsnittene er alt for liten, og det blir tungt å lese store mengder tekst. Og det er synd, for det er som sagt stort sett god lesning der.

Jeg bruker Mozilla Firefox som min foretrukne nettleser, og jeg nektet å tro at det ikke gikk an å gjøre noe med dette problemet i den. Det fant jeg ut at det gjorde, med noe som kalles «user stylesheet». Det er et stilark hvor jeg kan skrive inn mine egne definisjoner. Dette stilarket skal ligge i katalogen «chrome» i Firefoxprofilmappa di.

Neste oppgave var å finne ut hva det var vi skulle endre på. Jeg så litt på HTML-kilden til en av Mihoes kommenterte sider, og fant ut at alle kommentarene var på denne formen:

    <div class="commenttext">
        <p>[…]</p>
        <p>[…]</p>
    </div>

Altså, avsnitt inni et DIV-element med klassen «commentext». Med litt kunnskap i CSS går det greit å finne ut hvordan man skal endre på dette i et stilark. Jeg finner ut at jeg vil at avsnittene i «commenttext» skal ha linjeavstand en og en halv, og derfor skriver jeg dette i stilarket mitt:

    div.commenttext p {
        line-height: 1.5em;
    }

Og da er plutselig kommentarene langt mer avslappende å lese — bare se på dette skjermutsnittet:

Nå koser jeg meg enda mer «Reality Challenged»!

User Stylesheet finnes i de aller fleste nettleserne på markedet, bare søk i din favorittsøkemotor, og de kan selvfølgelig brukes på alle nettsider hvor du trenger litt tilpasning, ikke bare Mihoes :-).

Årskavalkade 2007

Det er skrekkelig snart nyttårsaften, og på tide med en liten oppsummering av året som har gått. Dette gjør jeg ved å linke til den viktigste bloggingsen fra hver måned i året som har gått:

Slik gikk no dagan. 2007 var et travelt år, noe som kanskje medførte litt mindre bloggeaktivitet enn andre år, men lysten til å fortsette er der like fullt, så leserne av denne bloggen skal ikke se bort fra at det kanskje blir vel så mye til neste år. Og bloggere som ikke har gjort det allerede, utfordres med dette til å lage sin egen årskavalkade!

Lesetips

Selv om jeg ikke er så aktiv på bloggeforfatterfronten for tiden, betyr det på ingen måte at jeg er off-line. Men når jeg har tørke selv, bruker jeg desto mer tid på å lese. Og blant de flotte bloggene i leselista mi i margen her, er Hjorten stort sett alltid til å stole på.

Det siste som fikk meg til å le høyt foran dataskjermen er historien om saueeieren som går til kamp mot sauedreperne — denne gangen representert ved Rørosbanen:

Men mange vil vel hevde at slike hendelser er prisen vi må betale for et nogenlunde tilrettelagt kollektivtilbud her i landet?

– Nei, den prisen er for høy! Ungene er glade i sauene. De kan kose med dem. Har de noe ull? Ja Ja Kjære barn! Jeg har kroppen full! Men nå er kroppen blodig og smadret. Ingen søndagsklær til far. Ingen søndagsklær til mor. Ingen strømper til bittelille bror som blir kald på bena, blir forkjølet og kanskje til og med får lungebetennelse. Dette går ikke lenger. Rørosbanen må dø!

Veldig mye tatt veldig på kornet i flott innpakning. Takk skal du ha, Hjorten! Les resten av «Rørosbanen må dø» her.

Agurktid?

Er det meg, eller har blogge-agurk-tiden kommet uvanlig tidlig i år?

Er det den plutselige varmebølgen som gjør det, at halve bloggeriket plutselig skal legge opp eller i det minste ta en pause, mens den andre poster Youtube-videoer. Eller gjør som meg, og holder kjeft … Eller er det Facebook som har passivisert oss? Bruker vi all vår kreative energi på å finne ut hva som skal stå i det lille «status»-feltet istedet for å trykke ut av oss flotte bloggingser?

(Sommer)tiden vil vel sikkert vise denne gangen, også. Det eneste jeg vil si, er at det egentlig ikke er noe poeng i å proklamere sin egen bloggedød. Ikke kommer det noe godt ut av det, det er neppe mange som blir glade for å høre det, og det gjør det veldig tungvindt å begynne og skrive noe igjen. De fleste av oss har vel lært oss å bruke Bloglines eller Bloggarkivet for å sjekke hvilke blogger som har oppdatert, så en blogg som oppdateres sjelden, plager egentlig ingen i det hele tatt.

Så kos dere i sommerværet, bloggevenner. Men husk at det kommer regnværsdager med lunkent øl, slamsen ostepop, sint kjæreste og bare dårlige serier på TV. Og da er en blogg en god venn å ha, da!

Grønnere blogging

I Andedammen fant jeg en liten posting om at bloggen hennes nå var karbonnøytral, noe som jeg syntes hørtes ut som en god ide. Og tror du sannelig ikke jeg er karbonnøytral selv også, da?

Det er, jeg hadde nær sagt selvfølgelig, de kjekke guttene og jentene hos Dreamhost som har kastet seg på miljøtoget, og Dreamhost er både andedammen og Lassedahls valg av webleverandør. En morsom gimmick, og et godt steg i riktig retning. Du kan lese mer om Dreamhosts miljøforpliktelse her — og mer om mine erfaringer med Dreamhost i arkivet mitt.

Livet som var og som ikke er

Joda, det er alt for lite blogging her om dagen. Jeg har en følelse av at det er det jeg blogger mest om, egentlig. Men jeg skal likevel komme med enda en unnskyldning, og kanskje en liten forklaring.

Det er ikke bare det at jeg har mye å gjøre og sånt som gjør at bloggingen nedprioriteres litt — det er også nettopp det som ligger i ordet, prioriteringer. Og denne våren har gitt meg to nye favorittleketøy skråstrek tidstyver å velge og bruke tid på: Facebook og Second life.

I Facebook begynner nå flere av mine barndomsvenner å dukke opp. Og det er svært få av disse jeg har hatt noen kontakt med siden, vel nettopp — barndommen — så det synes jeg er veldig hyggelig! Hvis noen av mine barndomsvenner skulle ramle til å lese dette, så ta kontakt! 😉

Second life er et onlinesamfunn som ofte forveksles med et spill. Det er det ikke, selv om det fint går an å spille der, det er rett og slett en 3D-verden på Internett hvor du registrerer deg, skaper deg en avatar eller figur som representerer deg, og så går — eller flyr — du rundt og gjør stort sett som du vil. Wikipedia er som vanlig gode på slike fenomen, og kan fortelle alt om Second Life på en god måte.

Second life er spillarena, møtested, sjekkeplass og alt det der, men for meg er det først og fremst lekeplass. I Second Life kan du nemlig med enkle verktøy lage stort sett det du vil, det blir omtrent som Lego-bygging i fri skala — og om nødvendig med egendefinerte brikker … Her kan du for eksempel se Robbie Dingo bygge Suzanne Vegas gitar til en konsert hun holdt in-world, som vi sier. Jeg mangler nok noen av Robbies evner, men jeg har det nok minst like morsomt som han når jeg holder på.

Så det er «gode grunner» — eller i det minste grunner — til at oppdateringsfrekvensen har dalt noe. Men det kommer sikkert mere blogging etter hvert enten noen vil det eller ikke. Memeutfordringer (1 2) er notert og jeg får kanskje nok av dillene mine etter hvert. I mellomtiden må jeg få minne om at både Facebook og Second life er gratis og har plass til mange flere — så velkommen innom!

Litt morsomt, når jeg tenker etter. Den ene greia jeg er hekta på går på å finne igjen biter av mitt tidligere liv, den andre går på å skape meg et parallelt et … — Nei, jeg er ikke ulykkelig, men takk for at du spør 🙂

Blomsterbarnet i meg

Jeg fant ut at det ble litt feil med snømanndesign etter 17. mai, og måtte derfor redesigne litt her. Eller «redesigne» i anførselstegn som vel blir mest korrekt — å kalle det jeg limer sammen her for design er en vel kreativ omskriving, hvis vi skal være ærlige. Og det skal vi jo.

Da jeg lette gjennom gamle filer, fant jeg et sengetøymotiv som jo er veldig sommerlett av seg. Og da jeg leste på Facebook at Ine listet «Fjerne alt med blomstermønster fra jordens overflate» som en av sine interesser, fant jeg jo ut at jeg måtte bruke det til noe. Og hvorfor er det så viktig å terge Ine? Jo fordi at her i huset går Ine stort sett går under det hele og fulle navnet «Vil-ikke-lenger-linke-til-Lasse-Ine».

Snufs.

Så derfor kjører vi på med blomster, og feirer sommeren som helt åpenbart er på vei. Skal ikke se bort fra at det plutselig dukker opp en stråhatt, også!

Utseendet er ikke testet i noe som helst annet enn Firefox 2.0.0.3 på Ubuntu 7.04, så hvis det er noe som brekker i andre nettlesere på andre systemer, er jeg veldig glad for et tips!

Vi er på vei …

Som den faste leser sikkert har fått med seg, er denne bloggen rimelig full av korte og mer eller mindre meningsløse ytringer med bilde akkurat nå.

Dette er fordi jeg tror jeg har jobbet med — og tror jeg har fått til — mobilbloggingen min. Det vil si den automatiske innhentingen av poster sendt fra mobiltelefonen min til mobilbloggen min hos blogger. Så nå har jeg forhåpentligvis fått samlet alt under en adresse.

Det vil sikkert komme noen fullstendig usaklige bloggingser til her mens jeg tester meg ferdig – men jeg lover det ikke blir så mange!

Beklager til mine 20 siste «kommentatorer»

Da jeg skulle vaske litt i kommentarene mine, fjerne litt spam og slikt, presterte jeg å slette de 20 (tror jeg det var) siste kommentarene til bloggen min. Og jeg er redd for at siste sikkerhetskopi er eldre enn disse kommentarene var!

Jeg har all respekt for — og stor glede av — alle som gidder å bruke av sin tid til å kommentere i bloggen min, derfor er jeg oppriktig lei for denne feilen. Det var utelukkende min egen fingerfeil, og ikke noen «aksjon» på noen måte.