Twitter – det Facebook aldri ble?

For noen dager siden skrev jeg om Twitter, og i går presenterte Dagbladet Twitter som det nye Facebook. Tempoet nye brukere kommer til på, tyder på at Dagbladet har et poeng, men heldigvis er det også vesensforskjeller på de to tjenestene.

Mange melder seg av Facebook, og med grunner som for meg fremstår som gode: Personvernsimplikasjonene er nevnt mange ganger, Facebook vil vite mye om deg, og de forbeholder seg retten til opplysningene. Mange, som meg, reagerer også negativt på alle de totalt unødvendige applikasjonene som man hele tiden blir invitert til og atter andre igjen viser at mange ikke er modne til å håndtere denne formen for tilstederværelse på nettet.

Jeg vil nok likevel være holde på Facebookprofilen min, det er alt for nyttig med den katalogtjenesten det har vist seg å være til at jeg ønsker å melde meg av foreløpig, men det gjør ikke Twitter mindre interessant for meg. For selv om Twitter er noe helt annet enn Facebook, møter det de ulempene jeg nevner over på en fin måte. For Twitter er ikke det nye Facebook, det er det som Facebook egentlig burde ha vært.

Her slipper jeg invitasjoner til alle slags virtuelle kriger, middager og transaksjoner. Jeg slipper at folk legger igjen filmer med diskutabelt innhold i den offentlig tilgjengelige profilen min, og jeg trenger ikke mellomfag i kommunikasjon for å editere profilen min.

Men jeg får vite hva mine venner holder på med. På 140 tegn eller mindre. Ahh … — akkurat det vi egentlig ville ha!

Bildet er lånt fra www.pcweenies.org.

9 tanker om “Twitter – det Facebook aldri ble?

  1. Facebook burde vært? I følge hvem? Hvorfor skulle Facebook vært Twitter når Twitter allerede finnes? Hvordan kan det være bedre å ha to Twitter enn en Twitter og en Facebook?

  2. I følge meg. 🙂 Da jeg registrerte meg på Facebook for et drøyt år siden, var det kommunikasjon og ikke det å spamme venner med applikasjonsinvitasjoner som var poenget. Men som vi alle vet, Facebook «utvikla» seg.

    Poenget mitt er ikke at vi skulle hatt to Twitter, men at jeg har større nytte av Twitter, og tror mer på Twitter enn Facebook som en varig kommunikasjonskanal. I alle fall helt til Twitter skal begynne å tjene penger …

  3. Jeg synes kanskje sammenligningen Twitter og Facebook er litt pussig, men skjønner hva du mener, Lasse. For meg handlet Facebook opprinnelig også om kommunikasjon, men det handlet også om å ha alle vennene på ett sted og ikke minst å gjenoppdage gamle venner. Jeg har fått kontakt igjen med i hvert fall 30 personer jeg ikke har hørt fra på snart 10 år, noe som selvsagt både har sine negative og positive sider, men i hvert fall ville vært umulig uten Facebook.

    Så Facebook og Twitter er to ganske forskjellige tjenester for min del, men jeg er enig i at Twitter akkurat nå er den mest nyttige av dem og at Facebook ikke helt har klart å leve opp til forventningene.

  4. Facebook var fantastisk morsomt i begynnelsen, spesielt i den fasen da du fant igjen gamle bekjente i hopetall — og omvendt. Men så begynte kjøret med applikasjoner og alt det som fulgte i kjølvannet, og Facebook ble raskt forvandlet fra morsomt kommunikasjonsverktøy til en liten plageånd i hverdagen. Men ettersom det nå går an å blokkere applikasjoner du ikke vil bli plaget av (les: alle), har jeg valgt å beholde Facebook-profilen min likevel, og er innom for en sjekk og kanskje en statusoppdatering et par ganger i uka.

    Akkurat nå er dog Twitter mye mer morsomt, og tjenesten har definitivt et mye større potensiale enn det kan se ut til ved første øyekast. Twitter er veldig mye mer enn kun en mulighet til å fortelle verden hva du gjør akkurat nå!

  5. For de som husker blogger.com (BlogSpot) fra hine hårde dager (dvs. før innleggene hadde titler) ser nok klare likheter med det Twitter er i dag.

    Jeg tror ikke det er tilfeldig, for det er samme fyren som står bak begge tjenestene, Evan Williams.

    Derfor drister jeg meg til å påstå at Twitter ikke er den nye Facebook, men den gamle Blogger.com 😉

    Spøk til side, Evan W. har en vanvittig teft. To slike globale kjempehits er det ikke mange som matcher.

    Jeg er selv ikke så interessert i det sosiale aspektet av Twitter, men som en «meldingsprotokoll» med åpne apier er det uhyre interessant.

  6. Twitter er uegnet for kommunikasjon.

    Det er ikke mediets skyld. Skylden må legges på Twitterne selv. Det er nemlig ingen, eller iallfall få, av Twitterne selv som er interessert i å kommunisere. De vil informere — rope, med egoisme i stemmen: “se på meg! her er jeg!”.

    Så når igen Twittere er interesserte i å kommunisere, og ingen i å lytte. …da sitter man jo bare å snakker med seg selv?

  7. Merkelig nok, Kjetil, stemmer få om noen av de jeg følger på Twitter til beskrivelsen din. Er du sikker på at de personene du har resonnementet ditt fra, er et representativt utvalg?

    Eller er det kanskje bare i din bekjentskapskrets de egoistiske roperne er?

    🙂

Legg igjen en kommentar til Hans Petter Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.