Som en tidligere erklært ivrig MGP-fan kunne jeg nesten ikke la MGP Jr forbigå i stillhet.

Og Trondheimsjenta Malin Reitan gjorde en strålende opptreden sammen med sine dyktige dansere. Dette er artister jeg regner med vi vil få se mer av etterhvert. Malins høyeste ønske er å bli en stjerne, og etter Anders’ (4 år) superlativer kan vi slå fast at her i huset er hun en stjerne allerede!

Ellers vant Hviterussland med en spenstig opptreden. Personlig holdt jeg nok Romania som den helt klare favoritten. Etter Malin, da – selvfølgelig.

Det går mot helg, og det får visst meme-djevelen i bloggeverdenen til å våkne. Nå blogger både Maria og Ellen om åttitallets ti beste filmer. Så jeg hiver meg på.

Selvfølgelig kan man spørre om det faktisk var ti gode filmer på åttitallet, men slike problemstillinger hever jeg meg over, og fyrer likevel løs.

• Betty Blue 37.2 grader om morgenen. Verdens beste film etter min mening, ble utgitt på åttitallet.
• Verdens kanskje nest beste film, Cinema Paradisio, kom i 1989. og rakk dermed akkurat å bli med på det tiåret den, også
• Full metal jacket satt som et skudd (unnskyld 🙂 da den kom. Jeg synes fremdeles det er et lite mesterstykke av en film
• Brazil av Terry Gilliam har jeg tidligere nevnt som en av verdens 5 beste filmer, og siden den kom i 1985, ville det være rart å forbigå den på denne listen
• Blue velvet. Ahh. David Lynch. Vakkert. Og grusomt.
• Star Wars: Episode V – The Empire Strikes Back Star Wars. Trenger jeg si noe mer? Neppe.
• Tilbake til fremtiden. Jeg har en nesten usunn beundring for Michael J. Fox, og dette var en skikkelig fulltreffer!
• Desperately Seeking Susan. Maria nevner også denne. Jeg tror ikke hun skjønner hvordan det var å være 16 år, hardcore Madonna- og Rosanna Arquette-fan, og så oppleve denne filmen. Sjeldent har noe så enkelt nådd så store høyder.
• The Breakfast Club Kongefilm. Per Magne og meg ble litt prega av denne. Tredje gangen vi kom for å se den, kom vi i lange frakker, pulsvanter og egentlig fullt John Bender-antrekk. Da vi fikk beskjed om at det var fullt, svarte vi at det ikke hadde noe å si, gikk inn i kinosalen, satte oss i midtgangen og røykte det meste av forestillingen. I motsetning til Bender, røyka vi bare tobakk.
• The Shining Verdens beste skrekkfilm ble sluppet på åttitallet. Vent litt, sa jeg “beste”? Jeg mente “verste”. Men det er samme sak.