Datasikkerhet i hjemmet

Martin Bekkelund skriver en bloggpost med dette emnet, og det er noe jeg har mange meninger om. Og som vanlig, lufter jeg gjerne dem.

Utfordringen er som følger: Jeg har tusenvis av digitale bilder, sikkerhetskopier av CD- og DVD-samlingen min og store mengder dokumenter. I skrivende stund er alt sammen kun lagret på en USB-disk. Skulle denne ryke er nærmere 300 GB data tapt for alltid, med mindre jeg skulle finne på å betale tusenvis av kroner for å få reddet ut restene, noe det sannsynligvis er verdt. Slik skal det derimot ikke å være, så jeg inviterer deg til å komme med synspunkter for å lage en optimal løsning for datalagring i hjemmet.

Først vil jeg arrestere Martin i den store, utbredte misforståelsen her: At data kan reddes fra disker som er gått tapt. Det er vanligvis feil. Dersom disken skulle ha blitt ødelagt som følge av en «snill» brann eller en liten harddiskkrasj, vil nok det kunne stemme. Men dersom disken blir stjålet eller forlagt, er det stort sett umulig å gjenopprette data fra den.

Dernest vil jeg si at datatap bare er en av de problemene man har å hanskes med når det kommer til datasikkerhet. Som min forrige bloggpost peker på, kan også spredning av data utgjøre et stort problem. Men her vil jeg begrense meg til det første problemet.

Og det nærmeste en løsning vi kommer, er redundans. Det du vil ta vare på, må være lagret flere steder, og du må ha et system på denne lagringen. Det er umulig å sikre seg mot alt, men god dobbeltlagring vil nok være det beste vi kan håpe på å oppnå.

RAID er nevnt, og NAS. Flotte løsninger begge deler, men selv om du har en flott hjemmeserver med RAID-løsning å lagre alle digitalbildene dine på, spiller det liten rolle dersom den blir stjålet! Og selv om du lagrer både på hjemmeserveren og NAS-backupserveren, er du like hjelpeløst fortapt dersom huset ditt brenner ned og begge serverne sto i det! Forsikring hjelper lite akkurat da …

Den løsningen jeg anbefaler, er redundans, altså dobbeltlagring.

  • Ta backup på en USB-disk som du ikke bruker til annet enn akkurat det.
  • Gjør dette så ofte som du synes det er nødvendig – en gang i uken eller noe sånt, for eksempel.
  • Hvis du ikke har noe begrep om backupprogrammer og slikt, så kopier rubb og rake
  • Kontroller filene du skal ta backup av. Sjekk med stikkprøver at gamle filer lar seg åpne før du iverksetter sikkerhetskopieringen.
  • Kontroller backupen – i det minste med stikkprøver – så du vet at du faktisk tar kopi av det du vil ta vare på.

Og nå kommer vi til noe viktig:

  • Oppbevar USB-harddisken utenfor huset når den ikke er i bruk

Den kan ligge i en bankboks, i en låst skuffe på kontoret, hjemme hos svigermor eller noe lignende. Poenget er at den skal overleve selv om det verste skulle skje. Dersom det er vanskelig å ta med seg denne harddisken til og fra hjemmet ofte nok, så kjøp to og bytt på dem.

Ikke tenk «hva skjer hvis jeg får virus». Ikke tenk på hva crackere kan gjøre med maskinen din og god nok tid. Tenk på hvordan du kan sikre dine data mot at et fly skulle finne på å styrte i hustaket ditt. Da begynner det å hjelpe på. Datasikkerhet i hjemmet handler mye om å sikre seg mot det utenkelige, men med prisutviklingen på USB-harddisker, er det faktisk en praktisk mulig strategi for de fleste av oss.

Drømmen om Vampus

Jeg drømte faktisk om Vampus i natt. Og nei, det var faktisk ikke noe mareritt. Eller, det kommer kanskje litt an på øynene som ser.

Vampus hadde nemlig blitt opphøyet til samfunnskommentator nummer en her til lands, og var på forsiden av alle norske aviser. Men ikke som «Vampus» eller «Heidi Norby Lunde», men under det velklingende navnet «Pusvam». Selvfølgelig skjønte jeg ingen ting av drømmen da jeg våkna. Men etter å ha skumma gjennom bloggeleselista mi i dag, og gjennom Mihoe lært at Vampus fortsetter tradisjonen med å vise provoserende bilder av helligdommer, denne gang representert ved en lett blottende Kåre Conradi, begynner jeg å lure på om jeg er sanndrømt. Og j**lig dårlig til å tolke drømmer.

Uansett, litt mer eller mindre flaue mobilbilder synes ikke jeg det er noe poeng å lage noen sak av. Sladder er litt gøy, men glemmes fort, og dette blåser nok snart over. Men det virkelig «lesverdige» i Vampus’ bloggposting, er jo reaksjonene det avstedkommer. Sintere kommentarer skal man lete lenge etter. Godt gjort å greie og vekke et slikt engasjement i denne saken, synes jeg.

Jeg vil heller bruke denne saken til å nok en gang minne om at «datasikkerhet» har forsvinnende lite med «antivirusprogram» og «personlige brannmurer» å gjøre. Datasikkerhet handler om å sikre data. Mot tap og mot at de havner i feil hender. For eksempel Vampus’ 🙂, som i dette tilfellet.

Senere drømte jeg at Ellen kastet alle favorittbamsene i huset. Jeg reddet dem opp fra søpla, men hun kastet dem forsynemeg en gang til. Hva det kan bety, tør jeg ikke gå inn på, en gang.