Den korrekte kongestatuen

Grunnen til at kongestatuen som skulle til Oslo likevel ikke skal til Oslo, er visstnok at den hevede hånden skulle ha fascistiske eller nazistiske overtoner ved seg. Jeg tror dette baserer seg på en stor misforståelse.

Kongen viste seg nemlig stort sett med hevet høyrehånd, han. Det spesielle er bare at denne høyrehånda vanligvis var i bevegelse. Litt enkel robot-teknologi kunne gitt Oslo den statuen de egentlig ville ha:

Animasjon over her viser den statuen Oslo bystyre nok tenkte seg: Kongen slik vi husker ham fra slottsbalkongen og alle de andre stedene han vinket til oss. En tradisjon som Kongehuset stolt bringer videre. Jeg er sikker på at kunstneren kan være behjelpelig med å modernisere kunstverket slik at Oslo kan få den statuen de fortjener. Ideen er herved overbragt, og stilles gratis til disposisjon!

Sukkerungen

Min favorittkopp Jeg er veldig glad i både kaffe og te, og drikker sikkert alt for mye av det første. Derfor prøver jeg å variere litt mer. Men jeg har vært litt bekymret for å drikke alt for mye te også, da jeg hører til blant barbarene som vil ha sukker i den.

Og hvitt sukker er jo noe man ikke trenger så vanvittig mye av hvis man er en mye stillesittende mann i øvre halvdel av trettiårene. Det finnes selvfølgelig noen alternativer, som fruktose, som gjør teen like søt med mindre mengde, og kunstig søtstoff, som ikke legger seg på steder der det ikke trenger å legge seg, men begge disse har et stort minus: De smaker ikke sukker. For etter litt eksperimentering har jeg funnet ut at det ikke bare er søtheten jeg ønsker meg i teen, men sukkersmaken.

Men slike oppdagelser er jo det som stimulerer til videre forskning, og nå har jeg funnet ut at med alternativt søtstoff i tillegg til sukker, oppnår man både passe søt og sukkersmakende drikke med langt færre magemåløkende kalorier. En halv teskje sukker sammen med to suketter i en stor kopp med te lurer meg til å tro at jeg fremdeles får i meg mine tre teskjeer med sukker av den relativt usunne typen, mens sukkerkonsumet totalt sett reduseres med 70-80%!

Glad nå.

Respekt for Grandiosa

Årets spørsmål: «Halen var tilnærmet hel, med hår og litt kjøtt. Men hvor er resten av musa?»

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=164444

I denne søte gavetid

Noe som er viktig i jula, er visst gaver. Og de er viktigere for noen enn for andre. Her i huset har vi en femåring og en toåring, så vi har stort sett ikke hørt om annet enn julegaver i et par måneder, nå.

Anders er selvfølgelig den ledende her. Og i lekebutikken i dag, fant han ut at han ønsket seg alt bortsett fra Thomas-toget-duplo. Det er nok ikke så veldig langt fra sannheten. Men dersom noen har planer om å gi ham noe, og ikke har kjøpt inn noe ennå, finnes det noen ting som er mer populært enn annet:

  • Lego. Særlig exo-force, Lego City, legoroboter og slikt
  • Biler. Alle typer. Spesielt racer-
  • Gitar
  • Fjernstyrt robot

Magne er det litt verre med, da han ikke alltid uttrykker seg like klart. Men på leketøysforretningen i dag, fant han en Postmann Pat-bil. Den så ut til å falle i smak, han satt og holdt på den i et kvarter eller noe sånt. Akkurat den er det muligens allerede noen som har skaffet ham, men annet som er pop, er:

  • Brio- og Thomastog
  • Duplo
  • Biler som blinker og/eller lager lyd
  • Anleggsmaskiner

Og så er alle TV-stjernene poppis, da — til begge to, egentlig. Figurer, bøker og filmer. For eksempel Pokémon, Byggmester Bob (ikke filmen «rullebrettmesteren»), Postmann Pat (ikke filmen «hemmeligheten») og Thomas-toget (ikke filmen «Thomas i trøbbel»).

Men uansett, det er to takknemlige gutter vi har, så det viktigste for dem er nok at det er noen som husker på dem. Og det er vi ganske sikre på at det er mange som gjør!

Fylkesstyremøte

Av og til er det morsomt å være med i fylkespolitikken.

… som for eksempel i dag, hvor jeg er på fylkesstyremøte i Nordland SV, og vi har besøk av medblogger og veldig engasjert og reflektert SV-politiker Audun Lysbakken. Beklager at bildet ikke er bedre, Audun — digitalkameraet lå igjen hjemme, så det ble bare et mobilbilde.

Og til alle dere som har klaget på bildet: Det finnes bedre bilder av Audun på SVs sider.

Thanksgiving

I dag, fjerde torsdag i november, feirer amerikanerne Thanksgiving, eller «kalkundagen» som det også blir kalt. Og vi kan si hva vi vil om amerikanerne, men i følge de fleste filmene jeg har sett, er dette faktisk en ganske krem høytid.

Ut fra hva jeg forstår, handler det om å fylle huset med folk man liker, steke en utrolig stor kalkun, drikke øl og se sport på TV før man spiser denne kalkunen, gjerne fulgt av en seanse hvor man i plenum forteller hverandre hva man har å være takknemlig for. Selv tror jeg at jeg hadde vært aller mest takknemlig for at jeg fikk lov til å være med og feire Thanksgiving …

— ja, også kone, unger, relativt god helse og sånt, da!

Ikke kødd med jula mi

«Ta jula tilbake» sier Fremtiden i våre hender. Det samme sa jeg selv for noen juler siden. Men etter det har jeg tenkt litt, og jeg har funnet ut at det absolutt ikke er nødvendig.

Debatten om handelstandens påståtte kvelertak på jula er uunngåelig knyttet til markeringen av den internasjonale kjøpefrie dagen på lørdag. Jeg synes en slik dag er en grei markering, men det betyr ikke at jeg nødvendigvis er sterk motstander av marsipangriser på Narvesen av den grunn. Julesnopet er der fordi noen kjøper det. Selv venter jeg med marsipan og slikt til slutten av desember, men det plager meg da ikke det minste at den ligger der og pynter opp!

På Fauske hvor jeg bor, er det stor oppstandelse over rekordtidlig julegateopphenging. Lysdekoren er allerede på plass i påvente av julegateåpning til helga. Men hva så? Vi bor et godt stykke nord om polarsirkelen, antallet timer med noe som minner om dagslys per døgn kan telles på én hånd og hovedgata i Fauske er pusset opp for titalls millioner de siste årene. Er det ikke bare litt fint og koselig med litt ekstra lys?

Videre er det de som blir så leie av all julematen i november og desember, at når juleaften kommer, sitter de bare og ser på maten. Jeg skjønner at det kan bli mye hvis man har noen julebord å gå på og slikt — men nå er det vel sjelden at julebord har møteplikt? Og det er i alle fall ikke noen som tvinger mat i folk der, det er jeg helt sikker på.

Før vi nordmenn ble så rike at vi bare kjøper det vi vil ha når vi vil ha det, var det vanlig at man sparte litt på godsakene før jul. Festmaten fikk vente til det var fest. Det er fremdeles mulig å gjøre det. Prøv med noen spekesild–, suppe– og speileggmiddager — uten festlig tilbehør — i desember, så smaker nok julematen slik den gjorde i gamle dager igjen. Selv tåler jeg godt noen pinnekjøttmiddager som oppvarming til selveste juleaften.

Så, er jeg motstander av «Ta jula tilbake»-aksjonen? Neida, egentlig ikke. Men for å skulle ta noe tilbake, forutsetter det at en har mista det først. Jeg har ikke mista jula mi. Jeg trenger ikke å handle verken julesylte eller leketog fordi det finnes i butikkene fra november. Jeg trenger heller ikke å la meg irritere av at det ligger der. Min førjulstid og julefeiring er det jeg fyller den med — uansett hva handelsstand og media måtte finne på.

Så hvis du trenger det, må du gjerne ta jula di tilbake. Men jeg som ikke har mista den, vil gjerne få ha min i fred. God førjulstid, alle sammen.

Troll kan temmes

Toåringen vår Magne er skikkelig i støtet når det gjelder å ta i bruk nye ord for tiden. Det gir av og til noen utfordringer knyttet opp mot det å prøve og forstå hva i all verden det er han babler om til tider, men for det meste er det bare morsomt.

Magne viser at troll kan temmes

Sånn som i kveld, for eksempel, da han skyndte seg ned trappa for å se på barne-TV.

Magne: «SepåTVsepåTVsepåTVsepåTV»
Pappa: «Jaha, hva tror du er på TV i dag, da?»
M: «Troll!»
P: «Hmm, nei jeg tror det er postmann Pat i dag»
M: «Jah. Åsså troll»
P (Gir opp – gidder ikke krangle med sta toåring): «Javel? Hvilke troll er det på barne-TV i dag, da?»
M (triumferende): «Fjernkon-troll!»

Linketid: Tyvlyttet

Via Morgenutgaven ble jeg sikkert en av de siste bloggeleserne her i landet som oppdaget den glimrende bloggen Tyvlyttet. Et flott prosjekt.

Det er utrolig mange gullkorn der (det at jeg kjente igjen diverse vandrehistorier fra nord-norge og slikt, får bare være), og noe av det beste med hele prosjektet, er at så mye er så lavmælt. Anbefales varmt, og er puttet i metalinkelisten.

Tyvlyttet linker til noen søsterblogger, og den svenske versjonen «Tjuvlyssnat», var også verdt å bruke litt tid på.

The making of a man part IV – the home alone fæst

Da jeg var liten, gledet jeg meg veldig til å bli voksen. Det har jeg stort sett fortsatt med siden. Da jeg som 17-åring begynte å forsørge meg selv, kjente jeg etter følelsen av å endelig være voksen, men forgjeves. Det samme da jeg ble 18 år og myndig, da jeg avtjente verneplikten, da jeg gifta meg, fikk barn, kjøpte hus … — Jeg tror egentlig jeg venter ennå.

Men likevel, noen milepæler som i alle fall burde vekke litt voksenfølelse passeres jo, og i dag har jeg hatt en slik. Ellen tok med seg guttene våre til besøk hos bestemor og bestefar, og alt lå til rette for en heidundrende hjemme-alene-fest. I gamle dager ville dette medført stadig telefonering for å finne ut hvor folk er, og har tenkt seg. Nå vet jeg at stort sett alle jeg kjenner er hjemme med kone og barn, så da lever hjemme-alene-festene virkelig opp til navnet sitt.

Og hittil har det gått glitrende. Jeg har ryddet på kontoret mitt uten stadige avbrudd av noen som heller vil leke med tog, jeg har laget og spist veldig usunn junkmiddag uten bekymring for annet enn eget kolesterolnivå, og jeg har drukket tre øl. Nå lurer jeg på om jeg skal se litt på TV, uten å bekymre meg for om det som står på er barnevennlig. Whohoo — party!

Det merkeligste av alt, er at det egentlig er veldig godt