Jeg ser lite film. Alt for lite, egentlig. Og når jeg en sjelden gang tar meg tid til å se film, styrer jeg ofte unna de som kritikerne er enige om er severdige, jeg tror liksom jeg får mer ut av å se mindre populære filmer. Men i kveld skulle NRK sende filmen Hawaii, Oslo. Omtalen gjorde at jeg fikk litt lyst til å se den på tross av alle femmerne og sekserne den hadde fått på ymse terningkast, og sjelden har jeg vært gladere for å hoppe over en fordom.

«Hawaii, Oslo» er rett og slett en av de beste filmene jeg har sett. Alt sitter: fotografi, spill, roller, manus. Det er gripende, det er akkurat passe spesielt og lekent og det er masse situasjoner jeg kjenner meg igjen i. Filmen er breddfull av følelser, men styrer godt unna føleri. Måten dramaet bygges opp på gjør at jeg kjøper alle løsninger etter hvert som de dukker opp, og skuespillerne gjør sjeldent troverdig innsats.

Favorittscenen er muligens Mikkel i kirken, eller når Tina og Vidar møtes. Stor kunst.

Det er godt å se slike filmer. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å bruke to timer på «Hawaii, Oslo» denne søndagskvelden.

Som faste lesere av denne bloggen har lagt merke til, er jeg pittelitt begeistret for Marit Larsen. Og egentlig er jeg ikke så veldig flau over det.

Marit er rett og slett en fantastisk dyktig musiker, hun har vist seg som en dyktig låtskriver og hun har også tak på fremføringen. Jeg ble nemlig litt skeptisk og ikke så rent lite skuffet under VG-lista sitt TV-overførte show i Oslo i sommer, da hun stilte med fullt band – og playback! Men i ettertid har hun kommet sterkt tilbake og vist at hun kan spille live. Senest i kveld, hun var høydepunktet under Synnøve Svabøes ikke ellers veldig severdige fredagskveldsshow:

Jeg synes dette ser lovende ut, jeg. Marit kan dette, det er det ingen tvil om — og det ser også ut som om hun begynner å kose seg skikkelig på scenen som soloartist. Det hun har gjort hittil har gledet meg mye, men det er nok ikke til å stikke under en stol at jeg venter meg flere, store ting fra denne jenta.

Jeg hadde gledd meg til Royal League-kampen mellom Rosenborg og Brann på Lerkendal på TVNorge i kveld. Det hadde jeg ingen grunn til. Men det handler ikke om at Brann vant!

Dommeren var en tragedie, det kan vel alle andre enn Brannsupporterne være enige i. Han blåste for sjelden og når han endelig blåste var det stort sett feil. Utvisningen av Vidar Riseth kan neppe forsvares ut fra fotballens regler, holding var stort sett greit — og da mener jeg begge veier — og frispark ble delt ut etter terningprinsippet. Men OK, det var ikke det verste.

Rosenborg begynte bra, Brann ble dyktige etter hvert, og selv om et par av Branns mål var heldige — og Vidar altså var urettmessig utvist — var det slettes ikke ufortjent at Brann vant. Og med Branns siste seriekamp i tankene, kan man nesten unne dem suksess i en kamp. Men fremdeles er vi ikke helt inne i på det som virkelig plager meg.

For det er produksjonen. Kommentator Espen Tvedt framstod fullstendig kunnskapsløs. Det er han sikkert ikke, så jeg velger å tro at det var en dårlig dag på jobb. Ivar Morten Nordmark var «ekspertkommentator», og hvis det han viste under kampen i kveld er «ekspertnivået» han har å skilte med, skjønner jeg godt at han ikke jobber som trener for tiden. Jeg håper at han også hadde en dårlig dag på jobben.

Det absolutte nullpunktet kom vel da både kommentator, ekspert og utegående reporter fikk krampelatter på grunn av en grunn, grunn kommentar knyttet til «å kjenne lysken». Jeg var et kort øyeblikk hensatt til åttitallets nærradiosendinger. Da TVNorge som antageligvis eneste TV-kanal i verden presterer å kutte kampen før den er ferdigspilt for å sende reklame, var jeg ikke helt sikker på om jeg ville protestere, eller takke dem for at de gjorde slutt på de kommentatorpåførte lidelsene.

Skal Royal League feste seg som noe severdig her i huset, må selvfølgelig Rosenborg ta seg sammen. Men viktigere er det at TVNorge begynner å produsere severdige fotballsendinger — det her var bare flaut. Så, gratulerer med seieren, Brann — måtte dere få en mer fortjent ramme rundt kampen dersom dere skulle finne på å vinne en gang til!