Sic transit Rumsfeld

Så fikk Rumsfeld altså foten der han er høyest når han plukker potet. Eller hjortehagl. Og det er visst ganske så korrekt å være fornøyd med det, så jeg skal ikke late som om jeg er noe annet jeg, heller. Men jeg håper likevel vi får høre mer fra ham.

Som kanskje ikke alle vet, er nemlig Donald Rumsfeld en rimelig begavet poet. I diktene hans finnes det også mye visdom, mange vil sikkert mene at det var først og fremst der han fikk utløp for den. Uansett, jeg håper nå Rumsfeld kan lene seg tilbake, la hjernen ta over tenkningen og «make poems, not war». Lykkeønskninger er herved sendt.

For å vise hva det er jeg snakker om, gjengir jeg her et av hans dikt. Det finnes foreløpig bare på cirka sekstifem tusen websider, så det kan jo hende du ikke har fått det med deg.

The Unknown

As we know,
There are known knowns.
There are things we know we know.

We also know
There are known unknowns.
That is to say
We know there are some things
We do not know.

But there are also unknown unknowns,
The ones we don’t know
We don’t know.

Lyrikken er hentet fra The Poetry of D. H. Rumsfeld. «Glass Box» er også en personlig favoritt derfra.

Koppen min!

Innimellom blir jeg litt bekymret over meg selv. Sånn som i forrige uke, da kaffekoppen min plutselig var borte. Jeg mener, jeg visste at jeg nettopp hadde hatt den, men var ikke på noen måte i stand til å huske hvor det ble av den.

Jeg tror jeg lette en hel uke. Det er nemlig en veldig fin kopp, med Dilbertstripe på, spesialbestilt fra Amerika. Men borte var den, og borte ble den. Jeg begynte til og med å bli litt mistenksom, og lurte på om kanskje noen hadde gått og misunt meg denne koppen sånn i all hemmelighet …

Men i dag dukket den opp! Jeg hadde nemlig satt den på hylle over en kollegas PC! Og jeg hadde puttet den innerst inne i hjørnet på denne hylla, slik at den ikke skulle falle ned på maskinen hans mens jeg hjalp ham med noe installasjon i forrige uke, slik at den var skikkelig godt skjult. For jeg kan sverge på at jeg lette på det kontoret minst et par ganger.

Men nå er koppen tilbake. Kaffen smaker veldig godt igjen. Og jeg er litt bekymret for hvordan hodet mitt fungerer — eller ikke — for tiden …

Chickfight!

TV Norge i kveld var det et skikkelig jenteslagsmål. Eller rettere sagt, en 18-timers mars i ulendt terreng over Seilandsjøkulen! Det er selvfølgelig 71 grader nord det handler om. Norges mest seiglivede virkelighets-TV, og utvilsomt det mest severdige TVnorge har gjort.

Årets utgave har vært en bra en, med noen positive overraskelser:

  • Tom Stiansen fungerer meget bra som programleder. Jeg lurte litt på om jeg ville savne Elin Tvedt, men etterfølgeren gjør jobben bra, og har funnet sin egen stil.
  • Oppdragene har ligget på et krevende nivå, og har vært ganske varierte. Det er greit når deltagerne må slite mer med å greie oppdragene enn med å holde ut med hverandre.
  • Frikortkonkurransene er hevet til et helt nytt nivå. Entusiasmen kan tyde på at Tom Stiansen også har hatt en finger med i spillet her.
  • Endelig har en «jentemafia» greid å komme seg til semifinalen. Det har vært forsøkt før, men det har alltid virket som noen er sikker på at det er umulig for en jentegjeng å greie og komme seg til Nordkapp uten å ha med seg en mann. Lynn Stareng, Trude Spaun, Christine Vindenes og Marie Holmebakken viste at det utmerket godt går an.

Semifinalen var altså en liten helvetesmars over øya Seiland. Den endte med at Trude fikk frikort, og Marie ble stemt hjem. Så nå er favoritten min Lynn (bildet over) fremdeles med, og det vil slettes ikke forundre meg om det er hun som stikker av med det lengste strået i finalen. Uansett vil det bli en fortjent vinner.

Produksjonen er god, og TVnorge gjør det enkelt for den som vil følge med. Alle episodene kan sees fullt eller i sammendrag på web-tv for eksempel i 71° Nord-kategorien i VG-tv. På webben er også 71° Nord godt dekket med gode portretter, masse informasjon og nyheter. Og TVnorge har skjønt noe ikke mange andre har: Nyhetssakene illustreres med bilder med link til høyoppløselige versjoner på 4368×2912 piksler. Trivelig for fansen, og sikkert ganske greit for papirmedia.

Så, TVnorge leverer en flott pakke. Og når det i tillegg er en spennende konkurranse, ser jeg fram til finalen — og tar gjerne en runde til til neste år. Go Lynn!

Grønn webhosting

I store deler av verden produseres svært mye elektrisk energi ved å brenne fossilt brensel, noe som bidrar negativt til CO2-regnskapet. Den britiske webhostingleverandøren Rackspace har funnet en måte å kompensere for dette på.

De har gått sammen med «the International Tree Foundation», en forening som planter trær for å absorbere utslipp av CO2. Dersom kunder bestiller «carbon neutral hosting», støtter Rackspace treforeningen i såpass stor grad at kundenes websider blir CO2-nøytrale. Og det kan bli noen trær av det:

For the online applications hosted by Rackspace that opt in to go carbon neutral, one tree will be planted for every server used. As the fastest growing managed hosting provider, server requirements at Rackspace are increasing at a rate of 80 per cent per year — this equates to between 200-300 new servers a month.

Les mer om dette på sidene til Rackspace. En morsom gimmick som også er en god idé.

Tab Mix Plus i ny versjon

I dag kom versjon 0.3.5 av Firefoxutvidelsen Tab Mix Plus, som gir bedre kontroll over «tabs», altså faner, i Firefox. Er dette noe vi trenger?

Mitt svar på spørsmålet må bli «tja». Som jeg skriver i innlegget Hvorfor Firefox 2.0 er det meste av det jeg tidligere trengte Tab Mix Plus til nå inkludert i selve nettleseren. Men etter som jeg har brukt den litt, har jeg funnet ut at det likevel ikke gjelder alt.

Vaner er vonde og vende, sier det. Og det gjelder i særdeleshet med slikt som nettlesere. Den ultimate funksjonen i Tab Mix Plus som ennå ikke er tatt med i Firefox, er valget for å duplisere en tab — med historikk, skjemadata og hele greia — ved å dobbeltklikke på den. Det er noe jeg har lært meg til å like veldig godt, og jeg har savna det etter at Firefox 2.0 kom. Derfor var den nye versjonen av Tab Mix Plus velkommen.

Godt er det også at Tab Mix Plus tar hensyn til at det bygges inn mer funksjonalitet i selve nettleseren, og derfor gir deg valget om å deaktivere «konkurrerende» funksjonalitet i utvidelsen. Og Tab Mix Plus satser på å bli renere og mindre — noe som kan se ut som om det vil trengs etter hvert — ved å fjerne slike «double features».

Så, mange vil nok greie seg godt uten denne utvidelsen med Firefox 2. Men noen av oss mener fremdeles at vi trenger den, og for oss er det et godt tegn å se hvilken vei utvidelsen utvikles; den er fremdeles med på å gjøre et godt produkt enda bedre.

Dinosaur i solnedgang

Når dagene er så korte som de er om vinteren nord for polarsirkelen, setter vi pris på at de er så flotte som mulige den tiden de er her. Og i dag hadde vi en skikkelig fin vinterdag. Magne og meg pakket oss inn i tykke klær, fant sparken og tok en tur for inspisere nærmiljøet i et par minusgrader og strålende solskinn fra praktisk talt skyfri himmel.

På Fauske bygges det mye for tiden. Vi holder på med noen skolebygg, noen boligfelt, vi er i startfasen på ny svømmehall og vi totalrenoverer sentrum. Mange oppfatter byggeperioden som noe skikkelig bryderi, med sperrede veier og omkjøringer, gjørmehull og jorddynger — men ikke alle er enige i det. Ungene på barnehagen til Anders og Magne har for eksempel hatt fin-fin utsikt til arbeidet som elevene ved Fauske videregående skoles linje for Bygg- og anleggsteknikk. Anders synes det er helt fantastisk at man faktisk kan gå på skole og få kjøre Moxy-dumper og gravemaskin, mens Magne snart kan navnene på alle anleggsmaskinene som finnes.

Det er et eller annet med slike maskiner som jeg alltid assosierer med dinosaurer. Spesielt når de står parkert. Jeg vet ikke helt hva det er, kanskje bare størrelsen, kanskje det at jeg forstår like lite av begge deler — men i alle fall fikk jeg en morsom tittel ut av det.

liberalt verdisyn

«Det er oppsiktsvekkende at Dagbladet som nå har fått kvinnelig sjefredaktør, og som er en avis med et liberalt verdisyn som er opptatt av likestilling, ikke kutter ut sexannonsene», sier KrF-politikeren May Helen Molvær Grimstad til VG Nett etter at hun fant ut at Dagbladet og deres nye sjefredaktør Anne Aasheim fortsetter å trykke annonser for diverse sextjenester.

Altså, jeg er helt enige med de aller fleste i at sexannonsene i Dagbladet er noe vi godt greier oss uten. Men likevel er det noe som skjærer i øynene når Kristelig Folkeparti nevner «liberalt verdisyn» og «likestilling» som noe det skulle vært mer av.

Historien om «Lasses nye og forbedrede hjemmeside»

Ellen tagget meg til å følge opp memeet startet av Halv Lærer, og når hun omtaler meg som en av de andre «gamle traverne», kan jeg jo ikke godt la være, heller.

Jeg har alltid vært glad i teknologi som lar meg uttrykke meg. Jeg har aldri lært å spille noe instrument, men lærte tidlig at det er utrolig mye man kan gjøre med et par platespillere og en trommemaskin. Jeg ble veldig begeistret da nærradioen gjorde sitt inntog på åttitallet, og hadde noen flotte år i pionérånden som herska der.

Denne begeistringen ble naturlig fokusert på Internett og web da det begynte å å fotfeste på midten av nittitallet. Jeg fikk kjapt produsert min andel av veldig improviserte «hjemmesider» med et rikt utvalg av stort sett alt vi nå er enige om ikke hører hjemme på en webside. Senere fulgte jeg entusiastisk utviklingen av CSS og den enigheten som nå begynner å få fotfeste, om at standarder på web egentlig er en god ting.

Denne utviklingen hadde jo også et annet tydelig trekk: Fokuset på innhold fremfor teknologien rundt. Når man har laget et visst antall websider i privat regi, og ofte så å si uten å ha noe å fortelle folk, blir det litt kjedelig. Derfor fikk jeg lyst til å prøve bloggingen, hvor det handler mer om å uttrykke seg verbalt enn gjennom mer eller mindre vellykkede «hjemmesidedesign». Og slik ble «Lasses hjemmeside» til «ny og forbedret».

Litt mer teknisk informasjon finnes i intervjuet IT-nytt gjorde med meg for ikke så lenge siden, men den egentlige grunnen til at jeg blogger, er altså at jeg har muligheten til å kunne gjøre det. Et kort øyeblikk så det litt skremmende ut.

Rare drømmer del 2

I natt drømte jeg igjen. Men ikke om Vampus og bamser denne gangen.

Vi hadde fått en pakke i posten. da vi åpnet den, hoppet en mus ut og løp langs veggene. Ungene våre ble livredde, mens Ellen og meg lo litt og sa at den ikke var farlig. «I gamle dager var det vanlig å holde mus som husdyr», fortalte vi de skremte guttene, «så dette kan liksom være vår mus». Musa forsvant i et hull i veggen, og barna roet seg.

Først senere på kvelden etter at ungene hadde sovnet kom vi på at det egentlig var katter folk holdt som husdyr. Og da gjerne for å drepe mus, som egentlig er skadedyr. Det lo vi litt av.