Datasikkerhet i hjemmet

Martin Bekkelund skriver en bloggpost med dette emnet, og det er noe jeg har mange meninger om. Og som vanlig, lufter jeg gjerne dem.

Utfordringen er som følger: Jeg har tusenvis av digitale bilder, sikkerhetskopier av CD- og DVD-samlingen min og store mengder dokumenter. I skrivende stund er alt sammen kun lagret på en USB-disk. Skulle denne ryke er nærmere 300 GB data tapt for alltid, med mindre jeg skulle finne på å betale tusenvis av kroner for å få reddet ut restene, noe det sannsynligvis er verdt. Slik skal det derimot ikke å være, så jeg inviterer deg til å komme med synspunkter for å lage en optimal løsning for datalagring i hjemmet.

Først vil jeg arrestere Martin i den store, utbredte misforståelsen her: At data kan reddes fra disker som er gått tapt. Det er vanligvis feil. Dersom disken skulle ha blitt ødelagt som følge av en «snill» brann eller en liten harddiskkrasj, vil nok det kunne stemme. Men dersom disken blir stjålet eller forlagt, er det stort sett umulig å gjenopprette data fra den.

Dernest vil jeg si at datatap bare er en av de problemene man har å hanskes med når det kommer til datasikkerhet. Som min forrige bloggpost peker på, kan også spredning av data utgjøre et stort problem. Men her vil jeg begrense meg til det første problemet.

Og det nærmeste en løsning vi kommer, er redundans. Det du vil ta vare på, må være lagret flere steder, og du må ha et system på denne lagringen. Det er umulig å sikre seg mot alt, men god dobbeltlagring vil nok være det beste vi kan håpe på å oppnå.

RAID er nevnt, og NAS. Flotte løsninger begge deler, men selv om du har en flott hjemmeserver med RAID-løsning å lagre alle digitalbildene dine på, spiller det liten rolle dersom den blir stjålet! Og selv om du lagrer både på hjemmeserveren og NAS-backupserveren, er du like hjelpeløst fortapt dersom huset ditt brenner ned og begge serverne sto i det! Forsikring hjelper lite akkurat da …

Den løsningen jeg anbefaler, er redundans, altså dobbeltlagring.

  • Ta backup på en USB-disk som du ikke bruker til annet enn akkurat det.
  • Gjør dette så ofte som du synes det er nødvendig – en gang i uken eller noe sånt, for eksempel.
  • Hvis du ikke har noe begrep om backupprogrammer og slikt, så kopier rubb og rake
  • Kontroller filene du skal ta backup av. Sjekk med stikkprøver at gamle filer lar seg åpne før du iverksetter sikkerhetskopieringen.
  • Kontroller backupen – i det minste med stikkprøver – så du vet at du faktisk tar kopi av det du vil ta vare på.

Og nå kommer vi til noe viktig:

  • Oppbevar USB-harddisken utenfor huset når den ikke er i bruk

Den kan ligge i en bankboks, i en låst skuffe på kontoret, hjemme hos svigermor eller noe lignende. Poenget er at den skal overleve selv om det verste skulle skje. Dersom det er vanskelig å ta med seg denne harddisken til og fra hjemmet ofte nok, så kjøp to og bytt på dem.

Ikke tenk «hva skjer hvis jeg får virus». Ikke tenk på hva crackere kan gjøre med maskinen din og god nok tid. Tenk på hvordan du kan sikre dine data mot at et fly skulle finne på å styrte i hustaket ditt. Da begynner det å hjelpe på. Datasikkerhet i hjemmet handler mye om å sikre seg mot det utenkelige, men med prisutviklingen på USB-harddisker, er det faktisk en praktisk mulig strategi for de fleste av oss.

Drømmen om Vampus

Jeg drømte faktisk om Vampus i natt. Og nei, det var faktisk ikke noe mareritt. Eller, det kommer kanskje litt an på øynene som ser.

Vampus hadde nemlig blitt opphøyet til samfunnskommentator nummer en her til lands, og var på forsiden av alle norske aviser. Men ikke som «Vampus» eller «Heidi Norby Lunde», men under det velklingende navnet «Pusvam». Selvfølgelig skjønte jeg ingen ting av drømmen da jeg våkna. Men etter å ha skumma gjennom bloggeleselista mi i dag, og gjennom Mihoe lært at Vampus fortsetter tradisjonen med å vise provoserende bilder av helligdommer, denne gang representert ved en lett blottende Kåre Conradi, begynner jeg å lure på om jeg er sanndrømt. Og j**lig dårlig til å tolke drømmer.

Uansett, litt mer eller mindre flaue mobilbilder synes ikke jeg det er noe poeng å lage noen sak av. Sladder er litt gøy, men glemmes fort, og dette blåser nok snart over. Men det virkelig «lesverdige» i Vampus’ bloggposting, er jo reaksjonene det avstedkommer. Sintere kommentarer skal man lete lenge etter. Godt gjort å greie og vekke et slikt engasjement i denne saken, synes jeg.

Jeg vil heller bruke denne saken til å nok en gang minne om at «datasikkerhet» har forsvinnende lite med «antivirusprogram» og «personlige brannmurer» å gjøre. Datasikkerhet handler om å sikre data. Mot tap og mot at de havner i feil hender. For eksempel Vampus’ 🙂, som i dette tilfellet.

Senere drømte jeg at Ellen kastet alle favorittbamsene i huset. Jeg reddet dem opp fra søpla, men hun kastet dem forsynemeg en gang til. Hva det kan bety, tør jeg ikke gå inn på, en gang.

Himmelfall

Natt til i dag var himmelen herjet av det mest fantastiske nordlyset jeg noen sinne har sett, og da vi våknet i dag, så det ut som om det hadde falt ned i løpet av natten. Vi fikk nemlig vår første, skikkelige vinterdag!

Jeg liker snø. Ikke sludd, is, snømåking og glatte veier, men ren, hvit snø som lyser opp i vintermørket og som vi kan bygge snølykter av, ake på og kaste snøballer med. Og det er slik snø vi fikk i natt. Så i dag har jeg gode vintertanker, og jeg gleder meg til vinteren. Til slike ting som:

  • Å prøve nyskiene mine andre steder enn på plena rundt huset
  • Kalkunmiddag med Waldorfsalat sammen med gode venner
  • Julefeiring – årets absolutte høydepunkt
  • Julefilmer på TV
  • Pinnekjøtt fra Aronmat
  • Akebakketurer
  • Mer nordlys

Så her er det mye å se fram til. Dagen i dag fikk vi også gjort mye fint ut av – vinterutstyret ble funnet frem, og Magne hadde sin aller første skitur!

I dag inntas jorden fra en himmelsk hær, og uten våpen tvinges hele byen i kne. Alt går litt langsommere her på jorden når hele him´len faller ned. Når hele him´len faller ned.

Ting jeg fant ut av alt for seint

Mihoe utfordret meg til å svare på meme’et Ting jeg fant ut av alt for sent. Først ble jeg litt smigret. Så ble jeg litt skremt. Og så endte jeg opp som det vi fra Trøndelag kaller «skjitredd».

Det er ikke spørsmålet i seg selv som er så skremmende, altså. Heller ikke svarene jeg har. Men det er det at det faktisk er så få av dem!

Jeg trodde i utgangspunktet at jeg skulle være et oppkomme av erfaringsbasert visdom og gjennomførte ungdomstabber, men så er det plutselig skremmende tyst når jeg tenker meg om. Og det kan etter min vurdering bare komme av tre ting:

  1. Jeg er såpass dum at jeg fremdeles ikke har skjønt at det er for seint. Kanskje vil jeg aldri forstå det.
  2. Jeg har ennå ikke erfart såpass at det er mye å forstå for seint. Sjansene er jo da store for at jeg heller ikke kommer til å gjøre det.
  3. Jeg er såpass gammel at jeg har glemt det jeg burde ha følt at jeg fant ut alt for seint. Så jeg kommer til å få noen helt forferdelige deja-vu etter hvert.

Men ok – etter litt tenkning, er det selvfølgelig noe jeg kan tilstå, selv om det ikke blir så veldig saftig da. Sangtekster som ble oppfattet feil, har jeg få av siden jeg praktisk talt er autist på slikt. «Catch up/ketsjup»-vitsen tok heller ikke jeg. Men:

  • Ferskt brød med Jarlsbergost og tomat er kongemat! Dette skjønte jeg nemlig ikke før jeg hadde vært hos tante Gunvor og blitt servert akkurat det. Det som gjør det til en innrømmelse, er jo at ferskt brød, Jarlsbergost og tomat stort sett har vært på alle frokostbord jeg har spist ved – jeg har bare aldri kommet på å putte det ene på det andre.
  • Det er skikkelig flaut å like åttitallsmusikk! Jeg tror ikke jeg skjønte det skikkelig før Stian sa det: Åttitallsmusikk suger visst. Det som er alvorlig flaut, er jo at jeg liker den likevel. Men nå vet jeg i alle fall at jeg er utgått!
  • Røyking kan vel nevnes. Jeg slutta å røyke for en del år siden. Røyking er latterlig, unødvendig, dumt og egentlig litt flaut. Jeg er absolutt ikke stolt over at jeg begynte, men jeg er glad for at jeg slutta. Om jeg slutta «for seint» i forhold til helsa mi vet jeg ikke – men jeg slutta i alle fall langt, langt seinere enn hva jeg burde ha gjort.
  • At jeg har begrensa arbeidskapasitet. Jeg har vel kanskje ikke oppdaget det, eller forstått det helt, ennå. Men jeg har alltid trodd at jeg kunne gjøre alt, og jeg sier sjelden «nei» til noe som helst. Så jeg har fått noen klare signaler om at jeg ikke greier alt samtidig. Jeg tror nok jeg skal prøve å ta hensyn til dem.
  • Det er greit med utdannelse. Bortsett fra grunnskolen, har jeg vel tatt all utdannelse på en mer komplisert måte enn de aller, aller fleste. Det er ikke noen grunn til det. Utdann deg, og følg normalløpet.

Det var det jeg kom på i farta. Jeg tror jeg utfordrer min flotte kone Ellen og min gode venn Stian.

Rhod er død. Lenge leve rhod!

Rhod har slitt en del i det siste, og de siste par dagene har den ikke gjort jobben sin i det hele tatt.

«Rhod» er altså navnet på den servermaskinen hvor domenene mine bor. Og den har hatt litt for mye å gjøre i det siste. Men nå har de snille menneskene hos Dreamhost byttet maskin til en ny og kraftigere en. Så nå skal sidene mine holde seg oppe, håper jeg.

Hvorfor Firefox 2.0

Firefox 2.0 er sluppet og jeg regner med folk strømmer til for å oppdatere. Det har også jeg gjort. Jeg har ikke tenkt å skrive noen «testrapport», det regner jeg med dere får lese nok av, men jeg vil nevne kort hva jeg likte bedre med den nye versjonen enn den gamle.

  1. Generell «look and feel». Utseendet er veldig lite endret, men jeg liker de endringene som er. På maskinen jeg sitter ved nå, som ikke akkurat er noen racer, oppfører den seg minst like vakkert som forrige versjon. Krevende websider ser ut til å lastes raskere og oppføre seg lettere enn tidligere, og minnebruken er så vidt som jeg ser redusert. Dette er altså ikke målt, men opplevd ytelse.
  2. Stavekontroll i input-felt. Dette er noe jeg har savnet, og faktisk foreslått i diverse sammenhenger. En ting er selvfølgelig at mange sliter med språket, og derfor trenger støtte. Men også for den som vanligvis skriver korrekt, er det lett å bomme på tastene under en rask kommentar. Denne funksjonen fungerer etter hva jeg kan se glimrende. Norsk eller annen ordliste lastes ned her hvis du ikke allerede har gjort det.
  3. Bedre fanebehandling. Jeg har brukt tillegget «Tab Mix Plus» for å få noen ekstra funksjoner: Gjenåpning av lukkede faner, mulighet til å flytte på faner og lukkeknapp på hver enkelt fane. Det er nå inkludert i Firefox, så foreløpig savner jeg ikke denne utvidelsen igjen.
  4. Svindelbeskyttelse. Mozilla Firefox 2.0 har to måter å gjøre dette på: Mot en nedlastet liste, eller direkte mot Google for hvert enkelt nettsted man besøker. Den siste løsningen her synes jeg virker veldig spennende – jeg har inntrykk av at svindelnettsteder ikke har særlig lang levetid, så slik informasjon må være ferskvare.

Det er dette som gledet meg mest ved første gjennomkjøring. Jeg finner sikkert nye fordeler og kanskje også noen ulemper etter hvert som jeg bruker den mer, men dette er inntrykket etter jomfruturen. Og en oppgradering anbefales selvfølgelig – både av grunnene over, og på grunn av at oppdatert programvare bidrar til økt sikkerhet.

Sykefraværsfisk

Litt stille her om dagen, kanskje. Det meste av skylden ligger nok på kompisen ved siden av her, samt hans gode venner og allierte «Kulde» og «Stress».

I en periode da det aller meste går i ett i jobb- og politikksammenheng, bestemte selvfølgelig vinteren seg for å melde sin ankomst, også. Og da blir en sjuk. Så, nå har jeg meldt avbud til gode venner vi skulle på sjørøverteater med i dag, og synes det meste er litt trist. Får se om suppemiddag og tv-kveld med masse drikke kan hjelpe litt på formen. Eller på mangelen av en sånn der form, da.

Når vinteren kom, måtte jeg jo forresten skifte hjul på bilen. Og jeg må innrømme at vinterhjulene begynte å se litt slitne ut. Et lyspunkt i tilværelsen var da at jeg fant ut at jeg kan få vinterhjul med lettmetallsfelger levert på døra til omtrent samme pris som bare dekkene har andre steder i landet. Så nå kan kanskje bilen få finsko til vintertøyet, også.

For ingen banke RBK

«Seriefinalen» 2006. Rosenborg fikk en-null, Brann utlignet men Steffen Iversen viste at Rosenborg vil ha gull igjen, og scoret Rosenborgs andremål. Og så ble det fest!

Jeg har aldri vært så nervøs før en fotballkamp før. og jeg var nok ikke den eneste. Spenningen viste seg både i mange dårlige prestasjoner, og ved at Brann-supporterne igjen viste seg som neandertalere da de kasta egg på Steffen Iversen. Slikt trenger ikke norsk fotball. Men Brannsupporterne kunne kaste hva de ville, det virket ikke.

«Med knappe 950 trøndere på tribunen blir det rått parti mot 18 500 fotballgale bergensere», skreiv VG. Mer feil har vel VG neppe tatt – selv om det er en vågal påstand. Brann-neandertalerne var med en stund, men etter Rosenborg tok ledelsen for andre gang, ga de visst opp. Rosenborg storspilte, og Marek Sapara storspilte slik at de 950 trønderne fullstendig tok over hele stadion.

Det var noen bergensere som prøvde seg med en eller annen Brannsang, men Hyllesten til Sapara var det eneste som fylte TV-høyttalerne. Når Rosenborg så får frispark, og den samme Marek Sapara legger det utagbart i mål og dermed punkterer kampen med Troillongans tredje skåring, er kvelden perfekt.

Godt forsøk, Brann. Og alle andre. Men normalen er gjenopprettet, rett lag ligger på topp, gullet er nok der det hører hjemme, og Knut Tørum bør snarest få livstidskontrakt.

Norge skal bidra i Afghanistan

Norge har en lang og god tradisjon med å bidra i internasjonale konflikter. Vi bidro for eksempel i Korea, og vi bidro i den første Gulfkrigen. Vi bør bidra på samme måte i Afghanistan.

Men det å bidra, er ikke bare å ukritisk sende bombefly hver gang USA føler for å gi sine piloter litt permisjon. Fredsbevarende bombefly er sjelden noen suksess. I Korea og i den første Gulfkrigen deltok vi med feltsykehus. Det handler om å redde mennesker, ikke å bombe dem. Og regjeringens fokus er nå endret i samme retning:

Regjeringen vil nå øke den prosjektrelaterte bistanden i Afghanistan for på den måten å bidra til nasjonsbygging. Dette vil gi raskere og mer synlige resultater for sivile afghanere. I tillegg skal nå Norge jobbe for styrking og koordinering av den nasjonale innsatsen i Afghanistan.

Så, hvis du leser i avisen at Norge sier «nei», så stemmer ikke det. Vi sier «ja». Men vi sier ja til å gjøre det som er riktig. En gang hadde Norge et av verdens beste feltsykehus i beredskap til slike situasjoner. Det har vi ikke lenger, nå sender vi jagerfly og geværer.

På søndag skal vi samle inn penger til «Leger uten grenser». Spør dem hva vi bør sende til Afghanistan; bistand eller bomber?

Jeg tror regjeringa har tatt en riktig og god beslutning i denne saken.

Linketid!

Dagens mest glimrende politiske kommentar fant jeg hos Mihoe!