Godfilm: Hawaii, Oslo

Jeg ser lite film. Alt for lite, egentlig. Og når jeg en sjelden gang tar meg tid til å se film, styrer jeg ofte unna de som kritikerne er enige om er severdige, jeg tror liksom jeg får mer ut av å se mindre populære filmer. Men i kveld skulle NRK sende filmen Hawaii, Oslo. Omtalen gjorde at jeg fikk litt lyst til å se den på tross av alle femmerne og sekserne den hadde fått på ymse terningkast, og sjelden har jeg vært gladere for å hoppe over en fordom.

«Hawaii, Oslo» er rett og slett en av de beste filmene jeg har sett. Alt sitter: fotografi, spill, roller, manus. Det er gripende, det er akkurat passe spesielt og lekent og det er masse situasjoner jeg kjenner meg igjen i. Filmen er breddfull av følelser, men styrer godt unna føleri. Måten dramaet bygges opp på gjør at jeg kjøper alle løsninger etter hvert som de dukker opp, og skuespillerne gjør sjeldent troverdig innsats.

Favorittscenen er muligens Mikkel i kirken, eller når Tina og Vidar møtes. Stor kunst.

Det er godt å se slike filmer. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å bruke to timer på «Hawaii, Oslo» denne søndagskvelden.

Selvportrett av Magne

Å ha en toåring i huset igjen er ganske så forskjellig fra forrige gang. Mens storebroren stort sett holdt seg i ro og i nærheten av foreldrene da han var på den alderen, er Magne høyt og lavt, og veldig glad i å forske på alt det ikke er meningen at han skal være borti.

I morges, for eksempel, sneik han seg stille ut fra soverommet uten at foreldrene tok særlig notis av det. Før mammaen syntes det var mistenkelig stille, og gikk for å se hva det var han hadde funnet. Det var pappas digitalkamera. Og ikke nok med det, han hadde til og med fått til å slå det på! Her er deler av resultatet.

Om vi ut fra dette kan fastslå at han blir fotograf eller modell — eller være litt bekymret for at han ikke vet foran og bak på et kamera — det har jeg ikke tatt stilling til ennå, men de 15 bildene han hadde tatt av seg selv, tyder i alle fall på at han hadde det temmelig morsomt!

Oppdatering:

Det kan se ut som om jeg har gjort ham urett, og at guttungen faktisk vet hvor linsen sitter. Når han blir konfrontert med bildeserien, hevder han hardnakket at det er smokken han skulle ta bilde av. Og den er en så kjær sengekamerat, at jeg tviler ikke på at han gjerne ville ha den foreviget.

I am old, but I’m happy

Det er farsdag. Min pappa er en skikkelig flott fyr. Han er en problemløser av rang, han hjelper alltid til med alt vi «unger» finner på å plage ham med, og han er en sånn pappa som kan alt. Han fortjener store gratulasjoner på denne dagen.

Men jeg tror ikke det var før jeg selv fikk barn, jeg egentlig skjønte det med å være far. Alt det fører med seg. Alle forventningene og kravene. Og det verste av alt, er at det er jo ikke barna som stiller disse kravene — det er pappaen selv …

It’s not time to make a change,
Just relax, take it easy.
You’re still young, that’s your fault,
There’s so much you have to know.
Find a girl, settle down,
If you want you can marry.
Look at me, I am old, but I’m happy.

I was once like you are now, and I know that it’s not easy,
To be calm when you’ve found something going on.
But take your time, think a lot,
Why, think of everything you’ve got.
For you will still be here tomorrow, but your dreams may not.

God farsdag, pappa — og alle andre fedre.