Venner og bekjente i åpne og lukkede rom

Norsk Presseforbunds generalsekretær Per Edgar Kokkvold mener i følge NTB (via Digi) at det er problematisk at journalister involverer seg i nettsamfunnet Facebook. Jeg tror han adresserer feil problem.

Mange journalister listes som «venner» av politikere og andre personer, og dette er ikke helt uproblematisk, i følge Kokkvold:

Vi driver ikke journalistikk på våre venner, fastslår presseforbundets generalsekretær overfor Adresseavisen.

Her er det to aspekter som er verdt å tenke over. Det første er det selvsagte med at en «venn» på Facebook ikke er det samme som en venn i tradisjonell forstand. Mange bruker Facebook som en utvidet og litt mer funksjonell adresseliste, og har en temmelig overfladisk kontakt med facebookvennene, og dermed utgjør ikke slike forbindelsen noe problem.

Det andre viktige aspektet er den vesentlige forskjellen på «Facebookvennskap» og kontakt gjennom for eksempel MSN messenger, SMS og e-post. Eller fisketurer, for den saks skyld: Det første er offentlig, tydelig og synlig, mens de «tradisjonelle» måtene journalister omgås «venner og bekjente» på til en stor grad foregår i lukkede rom.

Et eksempel er når en ordførerkandidat i en nærliggende kommune er på stadige fisketurer med en politisk journalist i en lokal avis. Dette er i og for seg uproblematisk, men jeg ble likevel overrasket da jeg hørte om det — og jeg leste ikke om det i avisen, for å si det slik.

Så jeg er usikker på om det problemet som opptar Per Edgar Kokkvold er det at journalister har nære venner blant samfunnstoppene de skal «passe på» — eller om problemet er at resten av oss faktisk får kjennskap til disse forbindelsene? Jeg skal la være å spekulere.