I det siste har miljøproblematikken plutselig blitt satt på dagsorden, og alle politiske parti har kastet seg på miljøbølgen — en bølge hvor SV tidligere har surfet nokså alene, eller av og til i par med Venstre. Så når Frp og Høyre plutselig snakker om miljøvern, så skal man høre godt etter. Det er omtrent som når KrF taler muslimenes sak. Og nå taler de altså om CO2, noe som forteller meg at dette må være superpop. Tabloid som jeg er, hiver jeg meg på bølgen med en CO2-quiz!

1. Hvilket land slipper ut mest CO2 i verden?
2. Hvilket land slipper ut mest CO2 per innbygger?
3. Hvordan vil du rangere disse landene fra lavest til høyest totalt CO2-utslipp: India, Japan, Kina, Russland, Storbritannia, Tyskland, USA
4. Hvordan vil du rangere de samme landene fra lavest til høyest individuelt CO2-utslipp (altså per innbygger)
5. Er det riktigst å kutte mest i CO2-utslippene der de er høyest per innbygger eller totalt for landet?
6. Hvordan kan Norge mest effektivt bidra til CO2-kutt?
7. Hvem — om noen — har ansvaret for å sørge for at CO2-utslippene reduseres?

Spørsmål 1 til 4 er det fasitsvar på. Dette kan du sikkert Google deg fram til hvis du er feig — jeg synes egentlig det er mer interessant og spennende med gjetninger. Det er 2003-tall som ligger til grunn, jeg har ikke funnet noen samlede nyere. Spørsmål 5 til 7 er det nok litt verre å sensurere hva fasitsvar angår. Jeg mener, jeg vet hva som er rett svar 🙂 — men jeg har kanskje ikke det eneste?

Professor Joan Meyers-Levy ved Minnesota’s Carlson School of Management, har gjennomført en rekke tester på hvordan IT-studenter setter sammen en PC, noen ble plassert i rom med lav takhøyde og andre i rom med høy takhøyde.

Meyers-Levy kunne ut fra testresultatene slå fast at studentene i rom med høy takhøyde konsekvent gjorde det bedre på oppgaver som skulle løse relasjoner mellom ting, mens studenter under lav takhøyde utmerket seg best på detalj-orientert arbeid, leser jeg i the Minnesota Daily.

At fysisk arbeidsmiljø er mer enn varme og lys, og at dette har mye å si for hvordan man har det på jobb, det er jo ikke akkurat noe nytt. Men at noen ser på noe så konkret som takhøyde i forhold til bestemte oppgaver var ganske interessant, og veldig godt egnet som utgangspunkt til prosesser for å skape bevissthet om utforming av egen arbeidsplass.

Og så går det selvfølgelig ikke an å la være og bemerke observasjonen at den som jobber med abstrakte tankeprosesser, gjerne knyttet opp til kreativ problemløsning, har behov for litt takhøyde — og selvfølgelig mene «takhøyde» i dobbelt forstand.. Det er nok også noe mange arbeidsgivere godt kan legge seg på minnet.

Ingen nevnt, ingen glemt!