Etter min forrige post om lyd i Secondlife på Ubuntu 7.10 kom det en kommentar med et spørsmål om det ikke var «litt mikk med Linux». Jeg begynte å svare på kommentaren, men skreiv meg så varm at jeg fant ut at en egen post var på sin plass. Slike spørsmål dukker ugjenkallelig opp hver gang det er snakk om å installere en eller annen versjon av Linux på en PC, og jeg mener dette spørsmålet bunner i at man sammenligner epler og appelsiner. Eller kanskje heller epler og brennmaneter.
Den maskinen jeg oppdaterte Ubuntu på i dag, installerte jeg Windows XP på for et halvårs tid siden. Det tok over en dag. Selv med driverdisk, ville ikke XP kjenne igjen diskkontrolleren – så jeg måtte ironisk nok bruke en live-CD med Ubuntu til å partisjonere disken jeg skulle ha Windows på. Når jeg prøvde å installere Ubuntu 7.04 på den samme maskinen etterpå, ramlet alt på plass uten problemer av noe slag. Det eneste som kunne få bedre ytelse av en tredjepartsdriver var skjermkortet mitt, der det fanten en ufri driver fra Nvidia. Dette fortalte Ubuntu meg om på forståelig norsk, og jeg fikk spørsmål om jeg ville aktivere den. Det svarte jeg ja til, og den ble lasta ned og installert.
Mye mikk? Jeg synes ikke det.
Videre har jeg aldri opplevd at Windows har virket som det skal med en gang det er installert. Det må installeres drivere for praktisk talt alt av maskinvare, lastes ned oppdateringer og servicepacks, installeres antivirus og brannmur og jeg vet ikke hva, før du kommer så langt som å begynne og installere programmer. Med Ubuntu, jeg har mest erfaring fra versjonene 7.04 og 7.10, tar installasjonen en times tid, og da er alt klart, all maskinvare jeg har fungerer, de fleste programmene jeg bruker til daglig installert, og dersom det er noen sikkerhetsoppdateringer som trengs, er det ikke mye, og det inkluderer også oppdateringer til all den preinstallerte programvaren.
Tungvindt? I alle fall ikke med kurant maskinvare.
Når folk sammenligner epler og brennmaneter, er det fordi de sammenligner en preinstallert, spesialtilpasset versjon av Windows som vanligvis følger med en ny PC med det å installere et operativsystem selv, fra en generell distribusjon. Det siste er noe helt annet enn det første, og slike sammenligninger bidrar egentlig ikke til noe annet enn å forvirre. For det er veldig mye som kan gå galt når man installerer et operativsystem — og med 15 års erfaring med Microsoft Windows tør jeg påstå at det ikke er særlig mye bedre enn noen andre i dette henseendet.
Installasjon av en moderne Linuxdistribusjon på kurant maskinvare er veldig enkelt. Og med installasjons-CD-en fra Ubuntu kan du teste om maskinvaren din går godt med Ubuntu eller ikke på forhånd, det er bare å sette i CD-en og starte maskina. Virker ting i liveutgaven du kommer inn i da, kan du regne med at det virker når du installerer det på harddisken, også.
At jeg fikk litt problemer med lyd i Second life, lever jeg godt med. Det tok meg sju minutter å fikse det, og vi snakker tross alt om den ustøttede alfaversjonen av et temmelig komplekst program her, da. Så det synes jeg faktisk er godt innenfor grensene av akseptabelt mikk 🙂
