Jeg nevnte tidligere at jeg ikke gadd å sette inn RAM-brikken jeg hadde kjøpt til min Aspire One, men i dag tenkte jeg at jeg likevel skulle gjøre et forsøk. Det var slettes ikke noen enkel affære, disse maskinene er ikke laget for å skru på selv, men jeg fikk det da til.

Jeg fikk gode tips fra et innlegg i forumet til Redflagdeals.com. Her er oppskriften, dersom noen har lyst til å prøve selv. Men jeg advarer på det sterkeste: Dersom du ikke er en fullbefaren reparatør av bærbare PC-er, er det en stor mulighet for at du ødelegger maskinen din ved å prøve på dette. Alt er på egen risiko!

Det første du må gjøre, er å skru ut alle skruene på undersiden av maskinen. Det er tre under batteriet, tre helt i forkant av maskinen og en under hver av bakbeina. Her må gummiknottene pilkes løs først, og de er festet med dobbeltsidig teip, så det er enkelt. Merk at de tre skruene under batteriet er kortere enn de andre fem på undersiden.

Så snur du maskinen, og løsner tastaturet. Du finner tre små låsetapper helt i overkant av tastaturet, en over F1 og F2, en over F8 og en over «Pause/Break» og «Ins»-tastene. Disse presses inn slik at tastaturet kommer løst. Løft forsiktig tastaturet. Dersom du løfter det etter tastene, vil de antageligvis ramle av — så prøv å ikke gjør det. Skulle en tast eller to løsne, kan du prøve å trykke dem fast igjen ved å presse dem rett ned på plass.

Tastaturkabelen løsnes fra hovedkortet ved å vippe den opp — den sorte låsen (merket «g» på bildet under her — klikk for større versjon) er hengslet. Jeg sleit litt med disse kontaktene før jeg skjønte det, de er av en annen type enn noen andre bærbare maskiner jeg har vært bort i. Løsne kontakten til touchpad-en på samme måte – den er rett over pad-en og merket med «h» på bildet.

Under tastaturet er det seks skruer som må løsnes. Fem av disse merket «a» til «e» på bildet er sorte, men merk at de har enda en ny lengde – de er midt i mellom de som du skrudde løs fra undersiden. Den sjette, lengst til høyre og merket «f» på bildet, er blank og veldig liten, her må du nok ha et spesialskrujern. Jeg satt hjemme og gjorde dette, og måtte nøye meg med en tollkniv som jeg ikke var så redd for.

Nå skal det gå an å fjerne den øverste delen av maskinen. Den er «kneppet fast» på flere steder, men løsne dem forsiktig uten å brekke for mye, så kommer den nok. Løft den av på samme måte som du løfter skjermen, den sitter litt ekstra i hengslene.

For å komme videre, må du skru løst selve hovedkortet. Dersom du har et minnekort i «Storage Expansion»-porten, er det smart å fjerne det nå. Så må du skru løs og løsne det trådløse nettverkskortet som er plugget i nederst til høyre på hovedkortet. Det er festet med én skrue merket «B» på bildet under (igjen: klikk på bildet for større versjon), løsne den og trekk det ut. Du trenger ikke å løsne antenneledningene. Så må du forsiktig åpne kontakten til SSD-en merket «A» på bildet på samme måte som tastaturkontakten, og trekke ut kontakten merket «D» (som jeg tror er til audio), like ved kontakten til touchpad-en.

Så løsner du ledningen til skjermen. Det er den flate kontakten øverst til venstre på hovedkortet merket «E» på bildet under. Dette er slike kabler det lønner seg å være ekstra forsiktig med. Her er det ingen spesiell låsemekanisme, denne skal bare trekkes rett ut. Skru så løs den siste skruen, nederst på hovedkortet merket «C» på bildet, og det skal gå an å lirke løst hovedkortet. Det sitter fremdeles en kabel fast på undersiden av det, men det skal gå greit å få snudd det likevel.

Her finner du altså plass til en So-DIMM RAM-brikke. Klikk den forsiktig på plass, og påse at den sitter rett i sporet. Synes du forresten at det er en sinnsykt tungvindt plass å ha plass for en ekstra RAM-brikke? Jeg også. Men planen var sikkert egentlig å ha en luke på undersiden av maskinen, slik at den var tilgjengelig ved å skru ut et par skruer. Hvorfor den planen ble droppet, kan vi jo bare spekulere i.

Så er det på tide å forsøke og få maskina sammen igjen, og prøve å huske hvor alle skruene skulle. Vær veldig nøyaktig når du klikker kablene på plass, jeg måtte åpne min igjen etter første forsøk etter som den ikke fant noen harddisk — jeg hadde vært litt kjapp med kabelen til høyre på hovedkortet.

Så, når alt er på plass. skal det bare være å klikke batteriet på plass, starte opp og sjekke i BIOS at du har fått mere RAM, og starte opp. Og hvis du er veldig (u)heldig, så opplever du det jeg gjorde:

Maskina starta opp, men alle programmene krasja etter noen sekunder, og etter hvert gikk maskina i en ny og spennende «bluescreen». Den ble med andre ord totalt ubrukelig etter minneutvidelsen. Jeg antar det er brukken som er defekt, men det kan også være Aspire One som er veldig kresen på minne (og at det er derfor man har gjort det så vanskelig å legge til mer minne).

Så jeg plukka ut brikken. Dette er skrevet på 512 MB RAM, som egentlig ser ut til å være fullstendig tilstrekkelig. Så hvis du spør meg, anbefaler jeg definitivt ikke å oppgradere RAM i en Aspire One! Vent heller på en versjon med mer ram dersom det er så viktig.

Les andre artikler om Acer Aspire one.

Nå har endelig MPX begynt å sende ut Acer Aspire One, Acers mini-PC, og i går fikk jeg hentet min på postkontoret. Her er mitt inntrykk av den etter noen timers bruk.

Det første man legger merke til, allerede når man henter ut esken er jo selvfølgelig størrelsen. Den er veldig liten, men det er jo også hele poenget. Det neste jeg bet meg merke i, var følelsen av kvalitet. På en såpass liten og billig maskin, hadde jeg forventet at «plastikkfølelsen» var overveldende, men det er den ikke. Maskinen virker relativt solid, og jeg synes den er pen å se til.

Tastaturet har jo naturligvis vært et tema på alle disse bittesmå maskinene. På Aspire One er det ca. 80% av et vanlig tastatur, og det er klart at det er lite, men vi her i huset, med relativt beskjedne hender, synes tastaturet er helt greit å bruke. Det har også et veldig godt anslag, og alle tastene jeg trenger er på plass. Så hardwaremessig er jeg faktisk positivt overrasket. Det eneste jeg har å utsette på boksen, er at det er temmelig komplisert å sette inn en ekstra RAM-brikke. Jeg har en ekstra brikke på 1024 MB, men jeg har ikke giddet å sette den inn, maskina fungerer foreløpig likevel greit med 512 MB.

Harddiskstørrelsen har også vært et tema med disse mikromaskinene. Aspire One kommer med åtte GB SSD-disk, noe som selvfølgelig ikke er stort. Men hele installasjonen tar under tre GB, og jeg doblet lagringsplassen ganske enkelt og greit med å sette inn et åtte GB SD minnekort i en egen minnekortleser som er avsatt for akkurat dette formålet. Dersom jeg ønsker å utvide dette videre, følger det med verktøy for å overføre filene til et nytt SD-kort.

Maskinen kommer med operativsystemet Linpus Linux. Det er et perfekt valg for slike maskiner som dette, det er tilpasset små skjermer og det stiller beskjedne krav til maskinvaren. Det ser pent ut, og det starter opp på under 20 sekunder, noe som er perfekt på en slik maskin som dette. Det kommer med alle de nødvendige programmene installert, som Mozilla Firefox, OpenOffice.org, mediaspiller og bildefremviser, mail-, RSS og chatklient og så videre. Dette er helt greie programmer, bortsett fra at chatteklienten ikke virker mot MSN – jeg får logga på, men jeg ser ikke noen av kontaktene mine! Dette løste jeg imidlertid gjennom å installere aMSN. Linpus’ pakkebehandlingssystem minner om Ubuntus, så det gikk veldig greit.

Linpus har også et par andre feil, den tydeligste er at man ikke har norsk tastatur når man starter opp. Heldigvis er det med Linpus som med all annen Linux, miljøet rundt maskinene hjelper hverandre til å få fikset slike småfeil. Acer har visstnok også meldt at det kommer en oppdatering for å fikse dette, og jeg tror de gjør lurt i å få ut den så kjapt som mulig. Selv om det går an å installere andre OS på denne maskinen, er litt av poenget med dem at de skal være lett å bruke slik som de er!

Akkurat der skal forøvrig Acer få skryt for en ting: Maskinen kommer med en brukermanual på en rekke språk – deriblant norsk! Denne forteller på en grei måte hvordan du kommer igang med operativsystemet og de forskjellige applikasjonene, noe som nok er veldig velkomment for de som ikke har erfaring med andre operativsystem enn ett fra Redmond …

Alt i alt er jeg bra fornøyd med Aspire One foreløpig. Det er en del ting jeg ikke har fått til ennå, som å koble meg til hjemmeserveren og slikt, men får jeg det på plass, tenker jeg at vi blir riktig gode venner etter hvert.

Les andre artikler om Acer Aspire one.

Siden jeg linka til Dagens ITs test av Acer Aspire One, må jeg jo nesten i anstendighetens navn også linke til PC Worlds test av ASUS Eee 901

Den ser meget pen ut, og kommer med gode tekniske data. For mange vil det sikkert være et poeng at den leveres med Windows XP, også, og batterilevetiden ser veldig lovende ut. En PC for en litt voksnere publikum enn Eee har vært til nå, kanskje?

«Lasses nye og forbedrede hjemmeside» begynner kanskje snart å minne mer om «Lasses nye og forbedrede Mini-PC-guide», men det er litt tilfeldig. Når de store leverandørene har bestemt seg for at denne sommeren skal være Norges mini-PC-sommer og jeg synes slike maskiner er veldig spennende, så blir det mange «smånyheter».

Les andre artikler om Acer Aspire one.

Bildet er fra Dagens IT.

Og nyheten i dag er bare det at dagens IT har testet Acers Mini-PC, Acer Aspire One. De virker nokså fornøyd, og jeg synes det høres veldig positivt ut at skjermen er såpass lyssterk at den fungerer utendørs i dagslys.

Flere mini-PCer meldes til landet. Nå er det ASUS Eee 900 som har dukket opp hos Komplett.no. Og jeg må si tilbudet bare ser bedre og bedre ut.

ASUS Eee er jo bygget over akkurat samme lest som den tidligere omtalte ASUS 701, men kommer med en større skjerm, like stor som på Acer Aspire. Ellers har de puttet et større webkamera i den, og kanskje litt viktigere; større SSD-disk og dobbelt så mye minne, Eee 900 har blitt best i klassen med 1GB.

ASUS har dessverre ikke oppdaget den raskere og mer effektive Intel Atom-prosessoren ennå, ASUS Eee 900 kommer med den samme Celeron Mobile-prosessoren som forgjengeren. Men på slike maskiner som dette, tror jeg ikke det betyr all verden. Det samme gjelder egentlig utvidelsen til 1 GB minne, som må være mer egnet for produktdatabladene enn for brukeropplevelsen. Men en firedobling av lagringskapasiteten — og faktisk dobbelt så mye som den nærmeste konkurrenten kan skilte med — det er det lett å se poenget i.

Videre er det oppsiktsvekkende at prisforskjellen på ASUS Eee 701 og 900 ser ut til å bli på kun 40 kroner, og da kan man virkelig snakke om å få mye for pengene! Acer har åpenbart skjønt tegninga, og hos MPX er prisen på Acer Aspire One redusert med 125 kroner.

Her er en link til en grundig test av ASUS Eee 900 fra TrustedReviews.com. Så nå er det bare å vente til de dukker opp på lager …

Alle som har vært våken de siste ukene, har jo fått med seg at den bittelitte ASUS Eee kommer til Norge, og de som må ha siste dings, har allerede bestilt, og teller ned til 31. juli.

Men så kommer plutselig Acer med svaret sitt, ganske så stillferdig — og med leveringsdato nesten en måned tidligere. Det er MPX’ annonsering av Acer Aspire One jeg tenker på.

Både ASUS Eee og Acer Aspire One er småmaskiner som er beregnet for surfing og enkle kontoroppgaver, de kommer med omtrent det samme av tilkoblingsmuligheter, ingen av dem kommer med optisk drev (men slikt fikser vi jo med USB), og begge har selvfølgelig trådløst nettverk. Så, hva er forskjellene?

Det er en viss fare for at en slik må settes i bestilling snart. Og slik det ser ut fra denne matrisen, er det Acer som stikker avgårde med seieren, med sin mer moderne prosessor, større lagerplass og ikke minst, større skjerm! Men jeg har ikke bestilt ennå — er det noen som har innspill?

Ikke misforstå meg nå, altså — jeg synes også det er greit når ting er billige. Men av og til begynner jeg å lure på om det er noen som har «letta noen trailere» eller noe sånt. For eksempel når bærbare PC-er tipper under tre tusen kroner!

Selvfølgelig er det en meget lett PC, med «lightutgaven» av Intels prosessor og kanskje markedets dårligste skjermkort med delt skjermminne. Men på den andre siden er det en PC fra en anerkjent leverandør, den leveres med to gigabyte minne og en harddisk på 160GB. Den er også stor og tung, og har nesten ikke batterilevetid, men kommer med trådløst nettverkstilkobling, breiskjerm og DVD-brenner. Dersom det man er ute etter er en surfeboks til hjemmekontorbruk, kan jeg ikke tenke meg annet enn at den vil gjøre jobben?

Maskinen er en Fujitsu Siemens, og selges av Komplett.no Selvfølgelig kommer den med Windows Vista. Den simpleste versjonen her, også, «Home Basic». Jeg hadde likt å sett denne satt opp med en moderne Linux-variant, som Ubuntu Linux. Jeg tror ikke det ville gjort noe med prisen, snarere tvert i mot, Microsoft er flinke med subsidier, men jeg tror det kunne gjort underverker for ytelsen.

Hvis noen andre også lurer, ikke har lyst til å teste selv men har tre tusen til overs, så gi meg et hint! 🙂

Jeg setter opp noen PC-er i løpet av et år, og jeg hjelper ofte andre å investere i maskiner. Et spørsmål som ofte dukker opp da, er spørsmålet om hviken grafikkløsning man skal velge. Tidligere var dette viktigst for maskiner som skulle brukes til spilling og multimedia, men etter Windows Vista har kommet, er dette også et aktuelt tema når man skal velge skrivebordsmaskin. I alle fall hvis man ønsker å aktivere alle bjellene og fløytene det operativsystemet kommer med.

Jeg er veldig glad i grafikkort basert på NVIDIAs grafikkprosessorer. Disse lages av flere produsenter, under merkenavnet GeForce. Det er ikke noen religiøs eller teknisk overbevisning som ligger bak, bare en historie med gode erfaringer både når det gjelder ytelse i forhold til pris og kvaliteten på drivere og programvare. At NVIDIA leverer drivere til Linux er heller ingen ulempe, self om jeg hadde foretrukket at de hadde gjort dem ufrie.

Men det er ikke så enkelt at man bare kan velge seg et kort. Ser man på for eksempel Multicoms sider, ser man en rekke valg, med nummer som 7300, 8500, 9600 og så videre. Hva bør man kjøpe?

De siste årene har denne nummereringen fulgt følgende mønster:

Det første tallet, sju, åtte eller ni i eksemplene over, forteller hvilken generasjon kortet tilhører. De nyeste kortene nå er i serien 9xxx. Resten av nummeret forteller hvilken modell i generasjonen dette er, jo høyere jo bedre. Eventuelle bokstaver til slutt sier noe om hvor «påkostet» modellen er.

Så den korte versjonen er altså at jo høyere nummer, dess bedre kort. Men det er ikke alltid man har råd til å kjøpe det beste av alt, og det kan hende man kjøper noe som er «bundlet» eller plassert i en bærbar slik at man ikke kan velge selv, og da bør man tenke seg litt om.

Kort med høyere modellnummer enn 500 er vanligvis å regne som «high-end», slik at du kan regne med å spille det meste av moderne spill med OK innstillinger med et slikt. Og et kort med høyt modellnummer fra «forrige generasjon», kan godt prestere langt bedre enn et kort med lavt modellnummer fra den aktuelle. Dette gjenspeiles som regel også på prisen, som i dette tilfellet altså kan være en nyttig pekepinn. Et 8800-kort er for eksempel dyrere enn et 9600-kort, og vil i mange tilfeller yte bedre.

Bokstavene til slutt, forteller som nevnt noe om hvor mye «ekstra» kortet kommer med. Etter hva jeg har oversikt over, betyr LE kort som det er spart litt på, GS og GT er litt mer påkostet enn «standardmodellen» og GTX, Ultra og Ultra Extreme er toppmodellene. Siden dette er en enkel innføring i valg av kort, vil jeg ikke si noe mer om disse tallene utover at det er lurt å styre unna LE-utgavene med mindre lav pris er det absolutt viktigste utvalgskriteriet ditt.

Har du noe å tilføye, eller ønsker du å korrigere en unøyaktighet? Velkommen til å kommentere.