Bruk stemmeretten din. Hvis ikke, bestemmer de andre for deg. Og er du litt som meg, så vet du at de andre – de tar stort sett feil 🙂

Valgdagen er den 12. september 2005. Du må ha stemmerett og stå i manntallet for å stemme. Valgkortet som enkelte kommuner fortsatt sender ut er ikke nødvendig for å avgi stemme på valgdagen, men du må ha med legitimasjon.

Dersom du har flyttet etter 31. mai, eller flyttet til en annen kommune siden forrige valg uten å melde flytting, står du innført i manntallet i den kommunen du har flyttet fra. Da kan du forhåndsstemme i den kommunen du befinner deg. Stemmen blir da sendt til din hjemkommune.

Studenter som ikke er folkeregistrert på studiestedet må huske på å forhåndsstemme innen fredag 9.september!

Av og til er det sånn med meg, at jeg utmerket godt vet hve jeg mener, men likevel ikke greier å formulere det. Om det er fordi hodet er for fullt av andre ting eller jeg er for språkfattig, det skal jeg ikke mene noe om her. Men da er det godt å kunne lese det formulert av noen andre:

For mange av oss økonomisk privilegerte er det på tide å innse at det eksisterer en motsetning mellom våre egeninteresser og – hvis vi tenker oss om – våre verdier. To setninger kan illustrere dette: “Jeg har aldri hatt det bedre økonomisk.” “Fattigdommen øker i Norge.” Hvem stemmer du på i en slik situasjon?

[…] vi anbefaler en ny regjering, fordi vi tror at et bredt rødgrønt alternativ (hvis velgergrunnlag gjerne kunne inkludert deler av Venstre, KrF og RV) er det beste til å gjenoppbygge det disse har revet ned. Dessuten vil vi gjerne bli kvitt følgende statsråder:

Erna Solberg; fordi hun står for en umenneskelig asylpolitikk, og sulter svake mennesker ut av landet. Per-Kristian Foss; fordi han tar fra de fattige og gir til de rike. Kristin Krohn Devold; fordi hun har knyttet oss tett opp til verdens farligste stat, USA. Vi deltar med styrker både i Irak og Afghanistan. Deltagelsen i Irak har heller ingen støtte i befolkningen, viser en ny undersøkelse. Vi tar også avstand fra tilstedeværelsen av de nye norske spesialstyrkene i Afghanistan, som skal hjelpe amerikanerne med å sende fanger til Guantanamo-basen som del av Operation Enduring Freedom.

Vi vil dessuten gjerne bli kvitt Morten Meyer fordi han tror at alt kan måles i penger. Markedet har blitt selve bildet på hva samfunnet er. Det er den arenaen der vi er mest menneskelige; som kunder. Vi vil vende ryggen til et menneskesyn som sier at jo mer du eier, desto rikere liv lever du.

Den siterte teksten er hentet fra Alf van der Hagens leder i Morgenbladet 2. september i år.

Jeg hører stadig om mange som mener at hvis vi bare får stemming via Internett, da er det slutt på likegyldigheten, da – og da får vi stor oppslutning. Det stemmer kanskje. Men hva gir vi samtidig slipp på?

Jeg husker første gang konemor og meg skulle dra å stemme sammen. Vi hadde bestemt oss for parti, og vi skulle gå sammen i stemmeavlukket og finne stemmeseddelen vi skulle putte i konvolutten. Men dengang ei! En funksjonær nektet oss det. «Det er hemmelig valg», sa han, «og dere må putte stemmeseddelen i konvolutten hver for dere». Litt flau gjorde vi som han sa, men i min nyforelskede dårskap, skjønte jeg ikke helt hvorfor. Heldigvis blir vi alle eldre.

Ved kommunevalget for to år siden, var valgloven midlertidig myket opp. Den var visst i mellom to bestemmelser. I alle fall var det lov til å være full når man avga stemme, noe jeg ikke bryr meg så mye om, men i tillegg var det slik at en kunne ha med hvem som helst som medhjelper i stemmeavlukket. I den forbindelse gikk det en morsom historie her:

Et ektepar ankom valglokalet, raske og litt hissige. Mannen dro med seg kona inn i et avlukke, tok et par stemmesedler og puttet en i hver av deres to konvolutter. Så dro han kona med seg til urna, og passet på at hun puttet seddelen i, før de dro. En morsom historie fra Nord-Norge hvis de på rorbua forteller den riktig. Men det er også en historie om et menneske som faktisk har blitt fratatt sin stemmerett midt i det ellers så demokratiske Norge. Det synes jeg er litt alvorlig.

Og dette problemet vil vi oppleve i stadig sterkere grad ved Internettstemming. Mange vil være overvåket av helt andre enn valgfunksjonærer, og mange vil måtte stemme på et parti de ville valgt bort i et hemmelig valg. Det er ille.

Jeg tror ikke det er noe demokratisk problem sånn rent praktisk. De som blir tvunget til å stemme på noe annet enn de egentlig vil er nok ikke så mange fler enn kona i ekteparet jeg nevnte i forrige avsnitt. Nei, problemet er prinsippet, som faktisk fratar enkelte borgere sin demokratiske rettighet, å kunne stemme på hvem de vil!

Derfor vil jeg ha funksjonærkontrollerte stemmelokaler – og ingen Internettstemmegiving!

Carl I. Hagen klager i VGs blogg over stillheten fra venstresiden etter katastrofen i USA. At det er rimelig patetisk å klage over andres manglende innsats når din egen politikk handler om å karre til seg så mye som mulig, skal jeg bare la ligge. Men et annet tragikomisk poeng her må jeg bare nevne:

Frp.no bruker førstesida si på å syte over bensinprisene, mens SV.no skriver:

Støtt Katarina-ofrene i USA. SV oppfordrer alle til å støtte arbeidet for å hjelpe orkanofrene.

Høyre-medlem Ola Mæle har selv gitt 50 000 kroner til Venstre, og startet kronerulling blant andre millionærer for å få inn nok penger til å få Venstre over sperregrensen. Tidligere har milliardærene Stein Erik Hagen og Wilhelm Wilhelmsen også gitt store pengegaver til Venstre.

Milliardærene må selvfølgelig få lov til å støtte hvem de vil, og de støtter selvfølgelig det partiet som de tjener best på å støtte. Og selv om jeg helt klart ser Morten Drægnis poeng når han spør seg hvem sine penger det er som brukes, synes jeg likevel milliardærene må få støtte hvem de vil. På mange måter er det ganske klargjørende for meg.

For et parti som ønskes av Christen Sveaas, skipsrederarving Petter Olsen, Ola Mæle, Stein Erik Hagen, Wilhelm Wilhelmsen og deres venner, er neppe et parti som ivaretar mine interesser.

Det er ikke alltid så lett å vite hva man skal velge blant de politiske partiene våre. Da er det bra at vi kan få litt meningshjelp!

TV2 Nettavisen har nemlig en partitest på sine sider, hvor du ved å svare på noen enkle spørsmål kan finne ut hvem det er du egentlig er enig med. Jeg fikk dette resultatet:

Du bør stemme… SV

Så godt matcher du med de forskjellige partiene:

Disse partiene bør du vurdere:

• SV 83,5 %
• AP 77,3 %
• SP 69,7 %

Disse partiene bør du styre unna:

• V 43,6 %
• KRF 39,7 %
• H 23,6 %
• FRP 21 %

Resultatene reflekterer hvor godt svarene dine samsvarer med det enkelte partiprogram.

Den største overraskelsen var vel egentlig at jeg var så enig med FrP …

Komikeren Shabana Rehmans søsters restaurant har blitt beskutt med automatgevær, og muligheten for at dette er et resultat av Shabana Rehman kysset kulturministeren og viste rumpa på scene og TV, er åpenbar.

Kanskje er det riktig. Kanskje er grunnen en helt annen. Det er ikke så viktig for denne bloggingsen. Det jeg vil med dette, er bare å uttrykke min fulle støtte til Rehman. Hun har et kraftig utrykk, og et viktig uttrykk. Hvor morsom hun er vil ikke jeg gå inn i noen polemikk om, men at hun er den viktigste komikeren vi har i Norge i dag, er jeg rimelig overbevist om. Og hun har den samme rett til å ytre seg, på alle måter, som alle andre i dette landet.

Jeg vil med dette protestere på et hvert angrep på Shabana Rehmans ytringsfrihet, enten det kommer fra skyteglade ekstremister eller såkalte kulturforståere. Det er lov til å provosere i Norge. Til og med om du skulle finne på å provosere pakistanere når du har pakistansk opprinnelse. Å bruke våpen mot Shabana Rehman og hennes familie, er å angripe det frie ord. Det er ikke akseptabelt. Jeg aksepterer det ikke.

Dette er en støttebloggings til Shabana Rehman. Jeg avslutter den med et dikt jeg vet hun liker, diktet hun hentet tittelen til sin aksjon Gå inn i din tid fra: Til ungdommen av Nordahl Grieg:

Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Hvor er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!

“Frihet til å velge”, sier Høyreregjeringa, anført av Statsministerpresten Kjell-Magne Bondevik. Denne friheten skal vi få ved at private aktører skal inn i undervisning, eldreomsorg og alt det andre det offentlige i dag driver med. Høres ikke det bra ut, da? Jeg synes ikke det.

Det er nemlig et par aspekter ved dette som det ikke brukes mye tid på. Det er selvfølgelig flott at det offentlige skal betale for denne private omsorgen. Men når det offentlige skal ut å kjøpe noe, er det en ting som er viktigere enn noe annet: Prisen. Friheten til å velge en god eldreomsorg eller barnehageplass er derfor en illusjon. Så lenge det offentlige betaler, har man kun friheten til å velge det billigste tilbudet. I motsatt fall kommer søksmål fra de som mener at de har billigere løsninger.

Så spørsmålet er om vi vil ha «Friheten» til å kun handle på REMA 1000? Jeg sier nei takk.

Selvfølgelig kan den som har nok penger kjøpe seg et bedre tilbud, det er det ikke noe i veien for. Men det er det da heller ikke i dag. Hvis en pleietrengende har råd til å betale for en selskapsperson mot ensomhet eller en vaskehjelp dersom renholdet er for dårlig, er det da ingen som nekter ham eller henne det. Men med offentlig omsorg, er det heller ikke noe som fratar innbyggerne i en kommune retten til å bestemme at den offentlige omsorgen skal være tryggere, bedre og mer enn så billig som mulig.

Et annet spørsmål er hvem som får valgfriheten. Selvfølgelig er det de som har råd til å kjøpe seg privat pleie. Norge er et av de landene i verden med dyrest arbeidskraft. Det er ikke hvem som helst som kan leie inn folk her til lands – det er ikke uten grunn at sosial dumping er et voksende problem. Så valgfriheten, jo den blir forbeholdt de rikeste. Vi andre får ta til takke med REMA 1000. Det er ikke sånn jeg vil at offentlig omsorg skal drives.

Velger du «større valgfrihet» nå, har du virkelig gjort et valg for fremtiden. Med mindre du har veldig mye penger, har du da valgt billigste løsning. En stemme på en ny regjering vil derimot være en stemme på folkestyre framfor pengestyre. Da kan du være med på å «velge» hvordan nivået på skoler, helseomsorg og andre deler av den offentlige tjenesteproduksjonen skal være ved hvert eneste valg.

Og skulle ikke det være nok, kan du stille til valg selv, og være med på å bestemme i fireårsperiodene mellom valgene, også.

Valgkampen er i gang for alvor. Jeg har i dag stått på stand, og må nok gjøre det noen flere ganger før valget er over. Og jeg har politisert bloggen min en smule.

Tro meg, det var ikke enkelt. Jeg mener, jeg er SV’er og stolt av det, men denne bloggen skal ikke være noe SV-talerør, den skal være mitt helt personlige uttrykk. Av og til kan det frontes meninger her som ikke på noen måte er hjemlet i SVs program, og slik vil det fortsatt være. Men jeg har altså plassert en liten SV-logo nederst til høyre (ironisk nok), og i denne bloggingsen. Den nede til høyre linker til SVs hjemmeside.

Grunnen til at jeg har gjort det, er altså at det er valgkamp. Jeg vil ha en ny regjering. Jeg har tro på prosjektet med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i et rød-grønt fellesskap for sosialisme, solidaritet og flere verdier enn dem Høyre gir i skattelette, og jeg tror dette valget er den eneste sjansen vi får til å snu før det er for sent. Derfor gjør jeg det lille jeg kan, ved å linke til det partiet jeg er medlem i, og politiker for.

Men jeg vil likevel ikke gjøre dette til en valgblogg. Jeg komer ikke til å skrive daglige innlegg om hva VG eller NRK finner ut er viktig, og jeg kan heller ikke love å kaste dritt om alle andre partier med jevne mellomrom (jeg mener – samferdselsministeren er jo rent ut sexy! Selv om hun er fra Venstre, går det jo ikke an å mobbe noe slikt!). Dette er fremdeles bare min blogg. Og den linker til SV. Det sier i grunnen det meste.

«We don’t want charity. We want justice!»

Sitatet er fra Bonos innlegg under Live8, etter en glitrende opptdreden hvor U2 blant annet spilte «Sgt. Pepper» sammen med Paul McCartney. Stort. Jeg må få med meg en U2-konsert før jeg legger inn årene!

Og det er rettferdighet det handler om. Rettferdig fordeling og rettferdig handel (som ikke nødvendigvis er synonymt med «frihandel»). Bare ved å få rettferdig fordeling kan vi redde de 30 000 barna som dør hver dag.

Live8 er et godt sted å starte, og det er en fin måte å vise verdens ledere at vi vil ha rettferdighet. Jeg signerte listen på Live8s webside i dag. Det skulle virkelig bare mangle!