… kvinner. Det er ikke så mange som går i tog på dagen lenger, men det er mange måter å feire kvinnedagen på – og fremdeles mye urettferdighet å ordne opp i, i alle fall hvis vi hever blikket litt fra vår egen navle.

Det at et flertall av norske kvinner og menn mener kvinnedagen har utspilt sin rolle, tipper jeg delvis kommer av at vi har det såpass bra at folk glemmer. Og det kan være farlig. Så, selv om de fleste har det rimelig greit, tror jeg at dagen har sin plass.

En annen grunn til at mange ikke ser behov for kvinnedagen, er kanskje at enkelte av oss heter Torbjørn Yggeseth …

(På bildet ser vi Kvinnen Anette Sagen. Bildet er fra VG nett.)

Hver dag dør 30 000 barn under fem år som følge av blant annet underernæring, diaré eller barnesykdommer som kikhoste og meslinger. Det dreier seg om over ti million barn årlig, et hvert tredje sekund. Dette er en katastrofe av ufattelige dimensjoner, som pågår mens du leser dette. Unicef kaller derfor dette for «Den stille katastrofen».

Den jobben Unicef gjør, med å spre rent vann, god hygiene, kunnskap om ernæringslære, kosttilskudd, medisiner, vaksinasjoner og effektiv helseomsorg for barn og mor, bidrar til at stadig flere av disse barna reddes. Ellen, Anders og mitt sitt veldedighetsbidrag denne jula går derfor til Unicef. Vi oppfordrer alle andre som har en mulighet til å gi sitt bidrag.

Og med det samme, for å komme spørsmålet i forkjøpet: Er ikke dette bare å kjøpe seg god samvittighet?

Mitt svar på dette er «nei». Samvittigheten er temmelig uendret selv om vi spanderte noen få prosent av en månedsinntekt på å støtte Unicefs arbeid. Men det gjør litt godt å gi. Og det skammer jeg meg ikke over. For hvis hundrevis av barn slipper å dø, mens jeg får en litt bedre følelse inni meg, så nekter jeg å høre på dem som finner noe negativt ved det.

En flukt fra virkeligheten. Det er Kåre Willochs karakteristikk av norsk utenrikspolitikk overfor Israel under alle regjeringer siden intifadaen startet.

Forsvarsministeren slapp heller ikke unna kritikken. «Hun bør snarest mulig skaffe seg grunnlag for å stanse alle innkjøp av militært materiell fra land som bryter folkeretten», sa tidligere statsminister Willoch. Han la til at Norge til og med kjøper krigsmateriell fra den industrien som produserer de våpen som nesten daglig dreper sivile i Palestina.

Søndag kveld frontet Kåre Willoch aksjonen for å rive muren israelerne har bygget i de palestinske områdene. Under en demonstrasjon i bitende høstvær på Egertorget i Oslo søndag fordømte han skammens mur sammen med LOs internasjonale sekretær, Ingunn Yssen, og kapellan Marit Skjeggestad i Ris menighet i Oslo.

Denne saken fant jeg hos NRK.

Folketrygdfondets sjef Tore Lindholt går hardt ut mot politikere som vil ha en kvinne som ny konsernsjef i Statoil. Han mener at det viktigste er å få den beste kandidaten, ikke om det er en kvinne eller en mann.

Jeg greier ikke helt å fri meg fra tanken på at et eller annet er feil her, jeg. Har man ikke alltid lett etter den beste kandidaten? Jeg vil egentlig tro det – og erfaringen hittil med Statoil-ledere, viser jo at det ikke har vært spesiellt vellykket.

Så kanskje vi kan plukke etter kjønn denne gangen. Og når neste konsernsjef må kastes, kan vi prøve å plukke etter … – tja, skonummer, kanskje? Og så etter hårfarge, etter hvilket kjæledyr eller kanskje etter hvor mange barn man har? Det siste sier jo kanskje til og med noe om lederegenskaper, når jeg tenker meg om.

Uansett; at dette skal bli så mye verre enn det har vist seg å bli når man har lett etter den beste kandidaten, det tviler jeg på.

Se også denne saken.

Klokka er åtte om morgenen, men temperaturen er allerede nærmere 30 grader. Liso (11) og Mdyenso Soda (12) graver i jorda med en kniv på jakt etter mus. Et godt proteintilskudd til den evinnelige maisgrøten.

Vi er på en tobakksfarm i Nkhotakota-distriktet i Malawi, et lite land i det sørlige Afrika. Malawi er storeksportør av burleytobakk, som brukes i sigarettmerker som Marlboro, Prince og Caines.

Les resten i Magasinet. Jeg skammer meg over at jeg en gang røykte.

Utenriksministeren vår er for tiden på reise i Midt-østen, og i den sammenhengen er han naturlig nok innom palestinernes valgte leder, Yassir Arafat. Dette faller imidlertid ikke i like god jord hos alle:

Hvis Israel står ved sitt erklærte ultimatum, betyr Petersens besøk i går kveld at han ikke lenger vil være velkommen til å besøke israelske regjeringsmedlemmer.

Israelsk politikk er å boikotte alle ledere som også besøker Arafat. Petersen nektet å følge israelske anvisninger.

Petersen er ikke på noen måte min favorittpolitiker – men i denne saken har han endelig vist ryggrad, og demonstrert for all verden at den norske utenrikspolitikken formes her til lands, og ikke i Israel eller USA. Godt gjort, Petersen!

(Jeg leste om saken i Aftenposten).

Men jeg skal ikke si så mye om dette, jeg – det tar litt lengre tid enn en liten formiddag å sette seg inn i hva det vil ha å si, og ennå vet vi ikke hvordan det endelig vil bli seende ut. Men én ting bet jeg meg likevel merke i:

Det private forbruket vil vokse

… sier Finansminister Foss.

Vel – det norske private forbruket er allerede på et komisk nivå. Skal det nå altså vokse til det usmaklige? Jeg gleder meg ikke.

… har det vært mange av i valgkampen, men hva man synes er viktigst, og hvordan man vinkler saker ut fra dette, er noe spesiellt nyhetsmedia må ta stilling til hele tiden.

Men når det i dag var en brann på Bogstad, var det ikke så mye tvil om at saken måtte nevnes av avisene. Det interessante var imidlertid hva to av våre største aviser, Dagbladet og Aftenposten, hadde valgt å putte i ingressen:

Dagbladet:

En barnehage er evakuert etter at det brøt ut brann i en stor verkstedbygning på Bogstad i Oslo. [Les mer]

Aftenposten:

Verkstedbygningen på Bogstad golfanlegg ble ødelagt i en brann i formiddag. [Les mer]

Søndag den 14. åpner valglokalene i mange av våre kommuner, og mandag er valgdagen. Da har vi muligheten til å fortelle hvem vi skal styre kommunen og fylket de kommende fire årene.

Selv står jeg på SV-lista, og hvis alt går som jeg ønsker, blir jeg å finne i kommunestyret de kommende fire årene. Minst. Og jeg oppfordrer selvfølgelig alle til å stemme SV – og hvis du stemmer i Fauske kommune, men velger et annet parti, blir jeg veldig glad for en «slenger» – men:

Uansett hva du foretrekker, så gå nå endelig ut og stem! Bruk stemmeretten din, vern om demokratiet, og møt opp på valgdagen. Husk, å ikke stemme, er å støtte det partiet du aldri ville stemt på.

Stem gjerne SV – og godt valg.