Logistisk brist del I

Både som firma og som privatperson bestiller jeg mye via nett. De fleste nettbutikkene befinner seg et annet sted enn der jeg bor, og varene må derfor sendes til meg. Dette har tradisjonelt gått greit, men beklageligvis ser det ut til at utviklingen går feil vei. Jeg må innrømme at det oppstår litt frustrasjon, eller kanskje snarere forundring knyttet til dette, derfor tok jeg like godt med en «del I» i overskriften — slik at ingen blir forundret om det kommer flere!

For noen dager siden fant jeg et «må ha-item» på nettet. Og til litt under to hundre kroner, var det ingen grunn til å vente med bestillingen, selv om den måtte sendes helt fra Hollywood i California. Bestillingen gikk helt greit, og dagen etter var bestillingsbekreftelse og link til sporing av forsendelsen på plass i innboksen min. Jeg tenkte ikke noe mer på det før jeg plutselig fikk en innskytelse om å sjekke hvordan ting sto til i dag.

Her er pakkesporingen:

På formiddagen den 22. april ble altså pakken min meldt inn til FedEx, og like etter barne-TV-tid dagen etter ble den hentet i Hollywood. Senere på natta ble den omlastet i Memphis, og på kvelden den 24. april var den i Paris. Der tilbragte den natten (hvem kan bebreide den for det?), men klokka fem om morgenen den 25. april satte den kursen nordover, og kvart over 9 hadde den kommet fram til Gardermoen.

Fra den ble hentet i Hollywood til den ankom Gardermoen gikk det altså 53 timer og ti minutt. Det er etter mine beregninger en avstand på 11 262 kilometer, hvis du drar innom Memphis og Paris. Det skulle gi en snitthastighet på over 210 kilometer i timen, det. Imponerende.

Etter Gardermoen har ingen hørt noe som helst. Fra Gardermoen til Fauske er det ca. 1200 kilometer langs veien. Den avstanden har hittil tatt 121,5 timer. Dersom pakken kommer fram i dag, noe jeg egentlig tviler litt på, har den altså hatt en gjennomsnittsfart på i underkant av ti km/t.

Jeg har hørt at veiene her til lands skal være veldig dårlige — men det får da være måte på?!

My beautiful mommy

Lurer du på hvordan du skal få fortalt barna dine om de forestående plastiske operasjonene dine? Fortvil ikke, kirurgen Michael Salzhauer har løsningen; en barnebok om emnet!

Boken «My Beautiful Mommy» forteller barnet om hvorfor mamma har bandasjer, hvorfor hun ikke kan løfte noe og hvorfor hun må tilbringe dager i sengen uten egentlig å være syk.

Eller uten å være syk er vel kanskje en overdrivelse?

Kun 20 dollar! Les mer og se bilder fra boken hos Newsweek. Oppdatert: Nå også hos Dagbladet.

Om flagg og frihet

Følgende leserbrev er alt jeg gidder å si om den årvisse debatten knyttet til flagg og 17. mai:

Jeg ser i tirsdagsavisen at Fauskes varaordfører Kjell-Sverre Jakobsen uttaler seg meget sterkt mot at man skal ha lov til å vifte med andre flagg enn det norske på 17. mai.

Det er godt å se at varaordføreren finner viktige politiske saker å engasjere seg i, selv om jeg ikke nødvendigvis deler hans prioriteringer. Jeg undres likevel over at varaordføreren i en kommune i et fritt land skal ønske å forby frie mennesker å vifte med hva de vil på dagen da vi skal feire vår frihet.

Selv setter jeg ytringsfriheten såpass høyt at jeg ikke kunne tenke meg å nekte noen mennesker å vifte med en annen nasjons flagg samme hvilken dag i året det er. Jeg synes det er trist å se at Fremskrittspartiet ikke er interessert i å forsvare ytringsfriheten med mindre den brukes til å trykke Muhammedkarikaturer, men jeg er ikke overrasket.

Men det er aldri så ille at det ikke er godt for noe: Når de viktigste spørsmålene knyttet til nasjonaldagen vår dreier seg om hvilket mønster flagget skal ha og om skoleelevene får avspasere lørdagen de går i tog eller ikke, sier det noe om hvor få problemer vi egentlig har.

Til lykke med dagen.

Lasse G. Dahl, Fauske SV

Ferdig!

Oppdatert: Hjorten blogger også om flaggdagen.

Statsrådsbesøk

Etter at jeg var med på å tape et valg, har det ikke vært like mye glamour i det å være lokalpolitiker. Opposisjonsjobben er viktig, men som regel mindre spennende enn å sitte med makta. Likevel hender det at vi i skyggenes dal også får være med på festen, sånn som på Fauske i går.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell var på besøk i Nordland, og Fauske var et av stedene han stoppet innom. Der ble han og hans følge møtt av kommunens politiske og administrative ledelse, pressen samt undertegnede og leder Ole Tobias Orvin fra Fauske SV.

Vi fikk vise fram Medås gårdsbarnehage og Vestmyra oppvekstsenter. Kunnskapsministeren så ut til å trives sammen med barn og ansatte, og svarte villig på spørsmål både fra presse og andre, og ledelsen ved den private barnehagen virket tilfreds med å få høre at Regjeringa øker tilskuddene også til private barnehager.

Klikk på bildene for større versjon. Beklager kvaliteten, jeg hadde kun mobilkamera tilgjengelig.

Bård Vegar Solhjell er en usedvanlig koselig type å være på tur med, og det er flott å se at den øverste ledelsen i en organisasjon faktisk fokuserer så tett på selve tjenesteproduksjonen. Det er tross alt slike steder som Medås barnehage og Erikstad skole det handler om. Dersom det ikke fungerer godt nok når tjenestemottagerne skal motta tjenesten, når kvaliteten i en serviceorganisasjon skapes i det som Richard Normann kaller «Sannhetens øyeblikk», da vil aldri skolene våre bli bra nok. Og for å måle slikt, trengs mye, mye mer enn statistikk.

Takk for besøket, Bård Vegar!

Trackmania Nations Forever

Som de fleste leserne av denne bloggen har fått med seg, er jeg en Linuxbruker, og tidvis en veldig entusiastisk en. Jeg har likevel windows på opptil flere maskiner, og det er flere grunner til at jeg ikke fjerner det helt. Den viktigste er antageligvis spill.

Windowsplattformen er temmelig bra på spill, og en rekke spill kommer bare for Windows. Blant disse finner vi spillserien Trackmania, som er spesielt interessant på grunn av gratisutgaven Trackmania nations, som hvem som helst kan laste ned og installere. Under Windows, da.

Trackmania Nations er et spill hvor du kjører «lekebiler» i noen baner hvor det aller meste går an, naturlovene har slingringsmonn og kollisjoner med andre biler er umulig. Dette er billek på høyt nivå, og du spiler online mot tusener av andre lekelystne. Du kan også bygge dine egne baner med den innebygde bane-editoren. Og Trackmania Nations kommer i ny versjon, Trackmania Nations Forever, 16. april! Den kan lastes ned fra www.trackmania.com fra fredag onsdag av — så Windowspartisjonen min får nok leve litt til.

Søndag i badeland

Dette er den tiden av året hvor det antageligvis er kjedeligst å være barn. Det er for lite snø til at det er vinter, og for mye snø og ikke minst søle til at det går an å være ute. Med en tre- og en sjuåring i huset, kan derfor helgene bli en utfordring for fantasien, og denne søndagen endte vi opp med badeland!

Ungene ble hivd i baksetet, og etter en liten time var vi ved Nordlandsbadet. Det er et flott anlegg med bølgebasseng, barnebasseng, strømkanal, vannsklier, boblebad og terapibasseng i tillegg til stupebasseng, treningsbasseng og basseng for ballspill. I tillegg finnes det en velværeavdeling som jeg ikke har fått prøvd ennå, og en konferanseavdeling som jeg tilfeldigvis sitter i nå — uten at det har noe med saken å gjøre, da. Og så har de selvfølgelig Jafs! med Fish and Chips.

Ungene har det helt konge på Nordlandsbadet. Det er også såpass oversiktlig og greit der at foreldre stort sett greier å følge med de søte små, og det er vakter som på en grei måte slår ned på utagerende «små ungdommer». I tillegg er det en ekstra sikkerhet i de elektroniska nøkkelarmbådene, som visstnok skal fortelle overvåkingssystemet om vi blir liggende på bunnen lenger enn hva godt er. Disse nøkkelarmbåndene gir også tilgang til de områdene du skal ha tilgang til, samt at de gir deg kreditt hos Jafs. Elegant.

Noe forbedringspotensiale er det imidlertid alltid på slike steder. Før var det mest iøynefallende at de reparerte pleksiglass og slikt med gaffateip, men det har de heldigvis sluttet med. Hvis jeg skal kommentere noe nå, er det at serveringen nok gikk alt for tregt — det er kaldt å stå rolig i kø med bare badebuksa på — og så er det selvfølgelig litt for dyrt, men Nordlandsbadet skiller seg dessverre ikke fra de øvrige badelandene i Norge der.

Nordlandsbadet er likevel vel verdt et besøk, og skal du i nærheten av Bodø på en ferie så ta med badebukse og sett av noen timer der!

Original Kiwi

En gang for lenge siden avtjente jeg verneplikt i hærens samband. Jeg hadde noen måneder på Jørstadmoen utenfor Lillehammer, og resten av tjenestetiden i 6. divisjonen ved Heggelia leir i Målselv. Det var et fint år hvor jeg lærte mye — og kanskje det viktigste var å ta vare på sko.

Gode sko er nemlig sjeldne. Jeg har hørt om mange mirakelmaterialer å lage sko av, men etter min mening er det likevel ingenting som slår gode skinnsko, og det fant jeg det året jeg var inne til førstegangstjeneste. Forsvarets marsstøvler etter min mening glimrende sko, og etter endt førstegangstjeneste kjøpte jeg med meg skoene og brukte dem i lang tid, både til daglig bruk når været inviterte til det, og på turer.

Sko som brukes til mer enn å gå fra og til garasjen, trenger godt vedlikehold. Og samme hvor mange mirakelkurer jeg hører om for å bevare skinnsko, er det ingen ting som slår god, gammeldags skopuss. I forsvaret lærte vi å pusse sko på gammelmåten, med børste og «Kiwi Shoe Polish», og når vi gutta satt ved siden av hverandre på trappa en sval vårkveld i mer eller mindre korrekt antrekk og pussa sko, følte vi oss akkurat som rollefigurene i en av de gode amerikanske filmene.

Jeg fortsatte med godt skovedlikehold også etter at jeg dimma. Skoene holdt i mange år, og de var akkurat like fine. Men så forsvant plutselig «Kiwi Shoe Polish» fra butikkene! Det som dukket opp i stedet, var «Shoe cream». På bildet over, ser du «polish», altså det gode stoffet, foran og «cream» bak. Forhandleren forsikra meg om at det var akkurat samme sak. Jeg var skeptisk — og dessverre hadde jeg rett. I løpet av et halvt års tid, var skoene ødelagte. Man skulle kanskje tro det kom av alder, men det samme hendte med konemors marsstøvler, selv om de var nyere og mindre brukt. «Shoe Cream» ødela rett og slett skoene. Kanskje ikke så rart, kremen er vannbasert, og virker mer som en fuktighetskrem enn et lærbehandlingsmiddel. Den fungerte fint på en gammel, tørr skinnjakke — men det er altså ikke noe for å holde skinnsko vanntette og blanke.

Så, jeg måtte greie meg noen år uten marsstøvler. Men konemor, som så hvor mye jeg savna dem, kjøpte et nytt par til meg i gave. Jeg turde ikke å utsette disse for Kiwis cream, så de begynte å bli temmelig grå — og ikke veldig vanntette — etter hvert. Men i dag var vi på Coop mega, og hva fant vi der? Jo, gode, gamle «Kiwi Shoe Polish». Vi kjøpte to bokser, og i ettermiddag satte jeg på trappa og pussa sko som i gamledager. Og gjett hva? Skoene ble akkurat like bra som i gamle dager. Og jeg savna resten av troppen fra rekruttskolen littegrann …

Hurra for meg

Hurra for meg som fyller mitt år, ja meg vil jeg gratulere!

Så er det altså den tiden på året igjen. Jeg kan feire at jeg tross alt har overlevd et år til, og de som helst skulle sett det ugjort, kan deppe litt. Jeg håper dere ikke er så mange. Dagen i dag startet med gaver på senga fra familien (på tross av forskuddet), og i kveld skal jeg faktisk få servert middag! Gleder meg!

Jeg har sett at det er populært å vise bilder av seg på bursdager, og selv om jeg ikke er så eksibisjonistisk av meg, fant jeg et som allerede er publisert et annet sted — herved postet på nytt til ære for alle fans av denne bloggen.

God rygg og gode tider

Jeg har vært litt i limbo når det gjelder portabel PC-oppbevaring i det siste, etter som den gamle favorittveska mi fra Tom Bihn ikke har plass til en 15,4-tommers laptop og den stilige Lonsdale-veska jeg kjøpte meg «går opp i liminga». Jeg hadde dessuten lyst på en ryggsekk, noe som er langt greiere når man skal gå noen meter, men gjerne en ryggsekk som jeg kan gå med uten at jeg ser ut som om jeg skal overnatte fire uker sammen med Lars Monsen.

Nå er jeg redda, for jeg har fått meg en litt-for-tidlig bursdagsgave: En Logitech Kinetik 15.4 Mobile Backpack. Denne ryggsekken syntes jeg var så stilig da jeg ved en tilfeldighet kom over den, at den nesten med en gang ble et «må ha»-objekt, så jeg ble veldig glad da konemor gikk med på at dette kunne være bursdagsgave i år.

Logitech er kanskje mest kjent for tastatur, mus, webkamera og slikt tilbehør, men har nå også lansert bærevesker. Ryggsekken følger Logitechs designtradisjoner med rene linjer og små, dekorative detaljer. Materialvalgene er ballistisk nylon, polyuretan/EVA-kompositt og polyester, slik at sekken framstår meget solid på tross av en lav egenvekt. Det diskrete, matte, nesten sorte ytre brytes av oransje interiør og rygg, noe som gir et moderne og seriøst inntrykk.

Sekken er meget innholdsrik. Det er lommer for det meste, og plass nok til både dingser, personlige effekter som lommebok og nøkler og papirer. Jeg hører til blant dem som aldri finner noe i enklere PC-vesker, så slike løsninger setter jeg pris på. Det er to rom i sekken, et for PC og papirer, og et ytterst med de fleste av de lommene jeg nevner. Konstruksjonen er slik at datamaskinen ligger i midten, og den er meget godt polstret der. Beskyttelsen på sidene og under maskinen er fast og passe tykk, og jeg har følelsen av at man skal være temmelig slem med denne sekken for å skade innholdet.

Det ytterste skallet av ballistisk nylon beskytter også øvrige dingser godt, og dette er muligens den første PC-veska jeg ville vært komfortabel med å sjekke inn som bagasje på en flytur — noe som blir stadig mer aktuelt etter som sikkerhetskravene til hva du har lov til å ta med deg inn i en flykabin skjerpes inn, og mange av oss velger å reise med stadig mindre håndbagasje.

Sekken ligger meget godt på ryggen, og kan pakkes temmelig tungt uten at det kjennes ubehagelig ut. Den er også grei å bære i håndtaket når den bare skal flyttes, og den er balansert slik at den står av seg selv — både åpen og lukket, og med og uten PC i.

Jeg har alltid syntes at Logitech har holdt et høyt nivå på produktene sine, og denne sekken er altså ikke noe unntak. Den virker også solid, og Logitech gir den fem års garanti verden over. Jeg tror jeg har funnet min nye favorittsekk!

Jafs, jafs, jafs!

Påskeferien er på det nærmeste over, det er kun timer igjen til stri skjorte og lefse med havre skal frem igjen. Men det har vært en glitrende ferie!

Da den stille uke var et par dager gammel, pakka vi bilen full av unger, soveposer, sekspakninger, vinterklær og PSP, og satte kursen sørover. Første stopp var Majavatn og «hytte nummer sju». På veien dit fant vi ut at Knøttet fremdeles blir bilsyk, noe han understreka dagen etter. Vi fant heldigvis noen reisesyketabletter på Steinkjer, og kom oss til Trondheim med utspydde klær til «bare» et par vaskemaskiner.

Klærne ble vaska hos kyprosturister med reisefeber på Kolstad, og vi fant ut at vi måtte vaske oss selv litt, også. Derfor dro vi til Norges kanskje flotteste badeland, Pirbadet i Trondheim. Der ble det boblebad, velværebasseng, vannsklier, bølgebasseng og badstue. Barna hadde det helt utrolig bra, og vi foreldre koste oss vi, også.

Og på Pirbadet er det en «restaurant», eller fastfoodsjappe, da. Det er en i Jafs-kjeden, noe som gir den litt frihet med tanke på menyvariasjoner. Og Jafs på pirbadet har derfor gjort den genistreken å tilby Fish and chips! Det er selvfølgelig ikke engelsk standard over det, men langt bedre enn andre norske utgaver. Det er sprø pommes frites, og fisk med god, frisk smak panert i en sprø frityrdeig, serveres med remoulade. Det er bedre enn noe annet jeg har blitt servert på en norsk fastfoodrestaurant, og med de prisene de opererer med, må det være veldig god butikk for serveringsstedet. Dette er noe flere fastfood-steder bør snappe opp, og i alle fall de i Jafs-kjeden. Få Fish and chips inn i standardmenyen!

Etterpå ble det mer familiebesøk, tur til min barndoms ferieparadis (Ellen at hytta var rød!), skogtur, soling og Agatha Christie. Hjemturen tok vi i ett strekk i dag, og endelig kunne Knøttet få reisesyketablett før vi startet på turen. Og da gikk det faktisk bra, vi var fremme før klokka åtte.

Det blir nok helt greit å begynne på jobb etter denne ferien — selv om jeg nok er litt misunnelig på de som har vinterferie i denne uka. Men de fleste av oss må vel på jobb, akkurat som meg — så velkommen tilbake, alle sammen!