Godt nytt år

… og takk for det gamle!

Bildet er lånt fra denne artikkelen hos http://www.photoshopessentials.com/.

Gratulerer med dagen

En av de flotte tingene med romjula, er fester. Og hos oss er det ekstra flott, for vi har bursdagsjente i mellomjula!

Konemor og mamma Ellen feirer noen-og-tredve år i dag. Gratulerer så mye, Ellen. Gleder meg til fest.

Julestemningsrapport

Andre juledag, og julefreden begynner å ha satt seg skikkelig. Svigersene er på vei hjem, Knotten og Knøttet leker faktisk uten å slåss, og jeg ser igjennom julebilder.

Årets store schleger på gavefronten (i alle fall hos Knotten og Konemor, som spiller tennis over her) var nok den lille, kjekke Wii’en. Og jeg må innrømme at jeg kjenner gårsdagens tennismatcher i skuldra selv også. Ishockeyspill var også et velkomment bidrag til familiens underholdning. Knøttets favorittjulegave var etter eget utsagn «jakka med skjeletthoder på», noe som var særdeles strategisk sagt etter som bestemor, som hadde forært ham den, satt ved siden av ham akkurat da. Men ellers likte han nok alle gavene sine, tror jeg.

Knøttet er veldig glad når han får gjøre litt storgutt-ting som å spille ishockeyspill og prøve litt på Wii-en, men sistnevnte er nok mest stas for Knotten en stund ennå. Han «spilte boksing» til han var gjennomvåt i dag, så det ser ut som om tv-slaveriet blir litt mindre pasifiserende heretter.

God jul – og den bortkomne julegavemerkelappen

Da er det på tide igjen. Huset er behørlig pyntet, gaven er kjøpt inn og pinnekjøttet ligger til vanning. Knotten og knøttet sover, men sikkert med puls på ca 360 og konemor er så snill som en kone med gaveforhåpninger ofte er. Alt er med andre ord klart for den store, store kvelden.

Årets juletre er også klart. I år ble det en tradisjonell gran, etter erfaringen med omfanget av fjorårets gigantiske edelgran. Årets gran er et flott tre — men jeg tviler på om det er mange nåler igjen på det når vi brenner av rakettene. Men det spiller ikke så stor rolle, det holder i alle fall til i morgen kveld! Årets gavehaug ble etter mitt begrepsapparat, formidabelt. Guttene våre får naturlig nok det aller meste av det som ligger under treet, naturlig nok, men omtanken er jo vanligvis jevnt fordelt utover familien. Så jeg er veldig takknemlig ovenfor alle som har tenkt på oss!

Og som vanlig, følger det et lite julemysterium med organiseringen. I år handler det om en pakke vi ikke vet hvem er fra eller til. Det er en flott, liten pakke, men vi er ikke i stand til å huske hvilken pakke eller pose den kom med, den har ikke noen merkelapp eller påskrift og vi har ikke noen tiloversblevne pakkelapper noe sted. Derfor har vi en enkel oppgave til noen der ute: Hvem er denne pakken fra og til?:

Det er flaut å ikke ha full kontroll på dette, men jeg mener det ville vært flauere dersom avsenderen hadde lurt på hvordan gaven ble mottatt, og ingen visste hva det var snakk om. Noen har tenkt på noen, og vi synes det er viktig å finne ut hvem det er som tenkte på hvem. Så dersom noen kjenner igjen denne pakken, er jeg veldig glad for en kommentar eller en hilsen per mail.

Men uansett om denne gaven finner sin avsender og mottager eller ikke, så ønsker jeg alle sammen ei riktig god jul!

Den store juleforkjølelsen

De siste årene har jeg hatt det sånn at dersom det er langhelg, ferie eller annen ekstraordinær fri, så blir jeg syk. Jeg lurer på om det har noe med stressnivået å gjøre, at når man senker skuldrene så gir man også immunforsvaret litt fri. Jeg vet ikke.

Men i år har jeg vært så heldig at jeg kunne ta meg fri litt tidligere enn ellers fra jobb, og derfor har også juleforkjølelsen kommet tidlig. Så nå er det fullt opp med bankende hode, unevnelige substanser i nese og svelg og en helt utrolig slapphet. Men det går altså an å se litt positivt på det: Jeg tror ikke det blir noen langvarig greie, så med litt flaks, er jeg 100% frisk igjen i god tid til å fullføre julehandelen!

Men akkurat nå, er jeg syk. Og mann, noe som naturligvis gjør at jeg er dobbelt så syk. Ønsk meg god bedring — eller i det minste en smertefri utgang.

Åttitallsnostalgi: Å synge på badet

Det nærmer seg den tiden på året hvor det skal lukte reint i hver krok, og da blir til og med jeg kommandert ut til skuretjeneste. I dag var det badet som var oppdraget mitt, og det er ikke det festligste huset i rommet å julevaske, akkurat. Derfor trenger man adspredelser når man holder på, og jeg satte på Sky.FMs åttitallskanalmin nye, fine radio mens jeg holdt på.

Sky.FM er ikke høy på julemusikk, i dag var det tvert i mot en eller annen spillelistegenerator der som hadde hengt seg opp på synth-pop. Og da vet jeg at mange av mine trofaste lesere grøsser (mens noen få gleder seg), men i løpet av arbeidssøndagen greide jeg likevel å bli enig med meg selv om fem låter som beviser at til og med synth-pop — eller for å strekke det litt slik at begrepsbruken passer til musikken jeg hørte i dag, åttitallsmusikk med sterke synth-innslag — kan være bra musikk!

  • The Human League — Fascination har en av synt-popens stiligste bassganger, og er på alle måter et originalt og spesielt uttrykk. Den beste og deiligste sangen the Human Leauge gjorde på åttitallet, er nok «Human», en vakker video og en glimrende tekst. Hvis du ikke har hørt den før, så hold ut til tilsvaret rundt 3:20 …
  • Toto — Rosanna En flott låt om en flott dame. Den er jo visstnok skrevet til Rosanna Arquette. Det må være litt av en selvtillit-booster — ikke bare har hun en av åttitallets flotteste sanger skrevet til seg, men den ble til og med skrevet etter at hun dumpa Steve Porcaro. Soloen som begynner på ca. 2:50 er noe av det stiligste jeg hører.
  • Madonna — Into the groove Vi må jo ha med noe fra den hyperkommersielle delen, også. Det var tross alt noen stilige bass-synther der, også. Madonna er jo åttitallet, og selv om Paula Abduls «Forever Your Girl» og (mmm) Janet Jacksons «When I think of you» også er gode kandidater, er det ingen som slår pop-dronninga.
  • Irene Cara — Fame Det går nesten ikke an å hoppe over Irene Cara fra en slik liste. Hun hadde jo faktisk to av de sangene mange av oss sterkt forbinder med åttitallet, den nevnte tittelsangen fra TV-serien «Fame» og «What a feeling» eller «Flashdance» fra filmen «Flashdance». Verdige kandidater begge to, men jeg må få for «Fame», spesielt på grunn av at jeg husker episoden musikkvideoen er inspirert av.
  • Eurythmics — Here comes the rain again. Det er så mange bra eksempler på god synthmusikk fra åttitallet, og jeg greide ikke å bestemme meg for hvem som skulle få den siste plassen på denne unummererte lista. Før jeg hørte den drømmende introen til «Here comes the rain again», og Annie Lennox’ stemme tok over rommet. Annie er sjefen over åttitallet.

Selvfølgelig mangler det mye på denne lista. Og selvfølgelig kunne den ha sett helt annerledes ut. Men det var altså sånn mitt hode og Sky.fm ville den skulle se ut i dag. Hvis du kommer på en sang som mangler, blir jeg veldig glad om du kommenterer – og gjerne med en Youtube-URL 🙂

Nå er det snart pinnekjøtt-tid!

Nobels fredspris 2007

Fredsprisen er jo flotte greier, ikke minst på grunn av konserten som sendes direkte på NRK1 i morgen. Og jeg må innrømme at jeg gleder meg litt ekstra mye i år …

Say no more. Bildet er «lånt» fra Dagbladets kjendissider

Julemusikk 2007

Radioen spiller alt for lite julemusikk. Det ser ut som om kanalene er redd for at vi skal bli lei av juleklassikerne, og derfor sparer dem til den 23. desember. Tull, sier jeg. God julemusikk kan nesten spilles hele året, og i det minste i hele desember!

Men hva er nå god julemusikk? Finnes det noen bedre grunn til å lage en liste akkurat nå? Jeg synes ikke det. Klart, en slik liste vil jo mangle noe, da – for eksempel den sangen som er så vakker at du får tårer i øynene når du synger den selv — eller sangen som barna dine synger på juleavslutninga, men her snakker jeg om utgitte sanger.

Min fem-på-topp-liste inneholder musikk som skaper instant julestemning, og som i tillegg har noe ekstra ved seg, noe kanskje bare jeg liker, et minne som ikke er universelt eller noe jeg egentlig ikke forstår helt selv. Din liste må gjerne ha helt andre kriterier — så lenge den handler om julesanger.

Her er min:

  • Driving home for Christmas En nydelig, melankolsk sang som til og med greier å gjøre en Nidarreklame til juletradisjon. Hjem. Finnes det noe annet sted vi vil være til jul?
  • The Christmas Song er vakker nesten uansett hvem som gjør den, og den vekker minner om den amerikanske Disneyjulen på sitt absolutt vakreste. Vi kan si hva vi vil om amerikanerne, men de kan virkelig det der med høytider.
  • White Christmas er vel fremdeles en av verdens mest solgte singler, og uten tvil en av de sangene som virkelig forteller at er det på tide å senke skuldrene. Jul i vesten hadde nok ikke vært det samme uten Bing Crosby.
  • Deilig er jorden ligger kanskje i den der «tårer i øynene»-kategorien, men det får ikke hjelpe. Det er en av de flotteste sangene jeg vet, uansett språk og utøver. Og du trenger ikke å fortelle meg at det egentlig ikke er noen julesang, det er bare én gang i året vi spiller den …
  • När det lider mot jul En av de vakreste julesangene jeg har hørt noen gang, og i Richard Wolff og Kari Bremnes’ tapning når den et nytt nivå. Linken er dessverre bare til et utdrag, den fortjener å høres i sin helhet.

Så — nå er det din tur! Hva er dine desemberfavoritter?

Life imitates art

Jeg har dessverre ikke så alt for mye godt å si om Avisa Nordland, men hvis jeg prøver hardt, finner jeg noe. Som for eksempel at de etter mange års mas begynte å trykke Pondus.

Men nå trykkes den altså. De ligger imidlertid en god stund etter Dagbla’ og slike som følger utgivelsestakten til Øverli, et par år etter, tror jeg. Og derfor ble det litt Twilight Zone når jeg leste stripa for i dag:

Så, det var derfor Brann greide å ro i land seriegullet — Frode forutsa det for et par år siden! Dette byr på både frykt og forventning; på den ene siden tror jeg ikke Frode har «sett» flere Branngull i serien sin, så årets fotballtragedie blir nok engangs. På den andre siden, er det ganske mye annet han har sett, som jeg ikke uten videre gleder meg til …

Så er vi der igjen

1. desember. Adventstiden har endelig begynt. De som er så heldige å ha adventskalendere har fått seg en liten overraskelse i dag, i morgen skal det første lyset i adventsstaken tennes og lys pynter også opp julegater, butikker og hjem.

Jeg har brukt deler av dagen på nettopp dette, og selv om jeg har et langt stykke (og mange debatter med kona) igjen før jeg kan måle meg med mitt store idol Clark Griswald, har jeg i det minste fått opp en lysstreng rundt verandaen:

Så, da gjør jeg ikke skam på oss her i gata.

Adventstiden vil nok ellers brukes til det samme her i huset som i veldig mange andre — litt stress, litt for mye shopping men fremfor alt mye kos og forventning. Jula er naturligvis årets høydepunkt for Knotten og Knøttet, men den er ikke langt etter for pappaen, heller.

God advent!