Fra en av mine leverandører fikk jeg et tilbud i e-posten i dag. Det var på en PC med disse spesifikasjonene:

De nyeste Intel® CoreTM 2 Duo-prosessorene gjør det mulig for IT-ledelsen å diagnostisere, starte om igjen og reparere PC-er fullt ut uten hensyn til strømstatus eller om operativsystemet er i orden

• Beskytter systemene proaktivt ved å underbygge viktige sikkerhetsagenter
• Forhindre infiserte PC-er i å spre virus gjennom sikkerhetsfiltre på maskinvarenivå
• Tidsbaserte filtreringsmuligheter som identifiserer flere nettverkstrusler
• Avanserte alternativer for brukeridentifisering: integrerte smartkort, valgfri integrert fingeravtrykksleser og/eller passord (også før oppstart)
• TPM-sikkerhetsbrikke gjør det mulig med personlig virtuell disk for alle krypterte filer
• Wave EMBASSY® Trust Suite arbeider sammen med TPM for solid fil/folderkryptering og mye mer

Er det jeg som er fullstendig utdatert når jeg sier «hæ?!» ?

Ja, ja. Så får vi altså et gult operahus i Oslo. Eller «rust-rødt», «urinfarget» eller hva man ønsker å kalle det. Det er selvfølgelig mange som synes det er litt trist, men vi er kanskje noen som godter oss bitte litt, også.

For det er jo ingen overdrivelse å si at det var litt delte meninger om det å hente marmor fra Italia til Norge. Jeg mener, om det er noe vi er gode på her til lands, så må det vel være stein?! Og her på Fauske, har vi til og med en av verdens mest særegne marmortyper, Norwegian Rose eller Fauskemarmor som den gjerne kalles her til lands.

Fauskemarmor er brukt i praktbygg verden over. De fleste som har vært på verdens fremste luksushoteller har nok i det minste sett detaljer i den særegne, rosa steinen, og hvis du har besøkt FN-bygningen i New York, kan du ikke unngått å ha sett den. Det er også Fauskemarmor som ligger på gulvet i Domkirka i Trondheim, den er brukt i Keiserpalasset i Tokyo, i Oslo Rådhus, på Oslo Lufthavn Gardermoen — og illustrasjonsbildet her er fra Konsulvillaen på Skøyen, hvor både den rosa og den grå Fauskemarmoren er brukt.

Fauskemarmoren ville vært det naturlige valget for marmor til et operabygg som hevdes å være «hele norges». Det er det nok for seint å gjøre noe med nå. Men det er ikke for seint å gjøre ære på Fauskemarmoren!

Geoportalen.no — Norsk geologisk forening sine sider på nettet — inviterer alle til å stemme på Norges nasjonalbergart! Så stem frem en stein som tåler noen år uten å gulne — bestandigheten kan også beskues på Fauske hotell, i Glasshuset, Bodøs storstue — og ikke minst, i Fauske sentrum.

Så, stem på Fauskemarmor som norges nasjonalbergart!

Trond Kirkvaag, 21. juni 1946 — 16. november 2007.

En av verdens fremste komikere gikk bort i dag etter lang tids sykdom. Hvil i fred, Trond Kirkvaag.

Nå har jeg stort sett vært hjemmefra halve tiden de siste ukene. Sånt blir det litt lite bloggetid av, og av og til blir man også litt sliten.

Når man sitter på et møterom, er det begrenset hvor mye man kan finne på for å aktivere seg. Men med mobilkamera, ny PC, blåtann og et veldig grønt eple går det i alle fall an å ha det litt morro.

Knøttet på 3 er verdens merkeligste unge for tiden. Han finner på de merkeligste påfunn, og setter opp et ubetalelig røveransikt når han blir konfrontert med dem.

Sånn som for et par dager siden, når han og en venn hadde funnet ut at de skulle ta av seg skoene og springe uten. Ute i barnehagen. De ble selvfølgelig møkkete, våte og sårbeinte. Jeg snakket alvorlig med ham om dette, skoene skulle være på når vi var ute, og av når vi var inne. «Ok, pappa …», var svaret.

Dagen etter ble han hentet igjen, og da han satt godt plassert i baksetet, spurte jeg om han hadde hatt det morsomt i barnehagen, hvorpå svaret var at han også denne dagen hadde tatt av seg skoene. Det begynner å bli høst og kaldt så jeg likte ikke dette noe særlig, og prøvde å ta på meg den alvorlige minen og ditto stemmen:

«Magne, dette er bare tull — du skal ha skoene på deg i barnehagen. Det er ikke noe tøft eller morsomt å springe rundt uten sko!». Svaret fra baksetet kommer kjapt, på rein Saltværing: «Men æ flira ikke …».

Så var det vel ikke så morsomt for ham heller, da. Tid for å bite seg i kinnet 🙂

Så var det en ny meme, da. Uff. Jeg prøver å virke veldig ferdig og oppgitt over denne farsotten, mens jeg egentlig er litt smigret over å bli husket.

Her er reglene:

1. Link til den som har tagget deg
2. Fortell 7 fakta om deg, litt forskjellig og litt rart!
3. Tagg 7 folk i slutten av bloggeinnlegget.
4. Legg en melding i bloggen deres for å si at de er blitt tagget.

7 fakta om meg:

• Jeg elsker serien «Scrubs» på grunn av den fantastiske produksjonen, og jeg tar den opp på TV2 hver dag
• Selv om jeg egentlig aldri vil tilbake dit, dagdrømmer jeg ofte om å være servitør igjen
• Hvis jeg skulle bodd et annet sted, hadde jeg villet bo i England
• … selv om Sverige på mange måter er drømmelandet
• Jeg fikk mitt første ordentlige, deilige kyss i ei snøfonn på Risvollan i Trondheim. Og læreren min erta meg for det dagen etterpå!
• Jeg er genuint trist over at solidaritet er et så fraværende begrep som det er i Norge. Litt på grunn av situasjonen i Burma, men også på generell basis
• Jeg har problemer med å huske fra forrett til dessert – eller fra jeg står opp til jeg våkner

Vel. Når deg gjelder slutten på meme’et, punkt 3 og 4, så jukser jeg. Jeg tagger ingen. Jeg vet ikke om jeg har sju venner igjen å utfordre etter at dette memeet har gått sin seiersgang, og så liker jeg ikke helt det der med å måtte utfordre folk i kommentarer, jeg foretrekker mail, slik at de selv kan velge om de vil være med eller ikke, uten å føle noe forventningspress fra bloggesamfunnet.

Men om du har lyst til å svare, så betrakt deg som pinget av meg – og link tilbake!

På vei til jobben i går, skjedde det plutselig noe merkelig med vår ellers så trofaste Ford Focus, den gule varsellampen for motorfeil begynte å blinke!

Jeg kjørte sakte de få kilometerne som var igjen til jobben, og slo opp i instruksjonsboka. Der sto det ikke mye annet enn at jeg skulle kontakte service, og jeg ringte til vår trofaste Ford-forhandler i Bodø. Etter noen kontrollspørsmål over telefonen hos dem, fikk jeg beskjed om å kjøre den til et verksted på Fauske. Det gjorde jeg — meget forsiktig og neppe med tenning på mer enn to sylindre.

På verkstedet leide jeg meg en erstatningsbil siden jeg trodde jeg hadde det veldig travelt i går; en Nissan Micra. Denne var overraskende god å kjøre, og kjempemorsom å parkere. Og det var kanskje spesielt gøy for meg, som stort sett har kjørt bare én bil i «hele» sin relativt korte karrière som bilfører. Og det morsomste av alt jeg opplevde med denne bilen i dag, var vel dette:

Når jeg kan parkere en Nissan Micra utenfor plassen der jeg har kontoret mitt, i fullt påsyn av kolleger, kjente og tilfeldig forbipasserende — da er jeg i alle fall sikker på min egen maskulinitet.

Men i dag fikk jeg Forden tilbake, med ny coil, nye tenningskabler og tenning på alle fire nye plugger. Og egentlig er det vel like greit bak rattet på den.

Da har det vært noen dager med lett depping, og jeg har lært at jeg nok er en dårlig taper.

Men i går ettermiddag kjente jeg at det igjen ble mer interessant å re fremover enn bakover, og at det meste egentlig er ganske greit. Så nå tror jeg at jeg er i godt humør igjen.

Og det er noen prosjekter og hendelser som jeg gleder meg til utover høsten her. For eksempel er det ikke lenge igjen til klassegjenforening, noe jeg tror kan bli veldig moro.

Ellers er det noen oppussingsprosjekter som jeg kanskje ikke gleder meg like mye til, noen vedvarende og noen nye utfordringer i tilknytning til jobben og enda litt mer. Mye av dette vil nok bli omskrevet her etter hvert.

Men først er det helg!

Valget er over, og jeg er skuffa. SV gikk kraftig tilbake også i min kommune, og gruppa vår gikk fra fire til to representanter. Høyre er valgets vinner også her, og den nye sammensetningen av kommunestyret har et flertall av Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet.

Jeg har ingen intensjoner om å være med i noe hylekor, eller å kreve noens avgang etter dette. Jeg er overrasket over at så mange velgere faktisk bestemmer seg i løpet av valgkampen, men kan ikke gjøre annet med det enn å ta det til etterretning. Det viktigste nå er det som står foran oss, og i Fauske SV har vi to hovedoppgaver den neste to årene:

Å være gode i opposisjon

Selv om vi gikk tilbake, er det mange som har stemt på oss, og selv om vi ikke fikk den støtten vi ønsket oss, mener vi at vår politikk er riktig. Formannskapsmodellen, som de fleste norske kommuner styres etter, gir opposisjonen gode muligheter til å følge med i den politikken som drives, påvirke den i egen retning og si i fra dersom det er noe som er veldig feil. Det er en jobb jeg tar veldig seriøst, og som jeg lover å være god på.

Partibygging

Fauske SV har en veldig liten organisasjon. Det er sikkert noe av grunnen til at valget gikk så dårlig, og det blir en større utfordring når kommunestyregruppa halveres. Så, både for å kunne gjøre jobben jeg nevner over og å være bedre rustet til neste valg, er det svært viktig at partiet blir større og med flere aktive støttespillere enn hva vi har i dag. Denne jobben begynner vi med nå.

Men først skal jeg være trist litt til.