Jeg vet at det snart heter juni, at 17. mai er unnagjort og at pollenallergikerne sliter i store deler av landet vårt.
Jeg vet at russen bar blitt bakrus(s)en, at oppvarmingen visstnok er global og at til og med bloggen min har fått sommerklærne på.
Men likevel: Når det er seks små grader over plusstreken når jeg forlater huset om morgenen, da beholder jeg vinterjakka på!
Sånne innklemte dager som i dag er det ofte at barnehagene tar planleggingsdager. Slike dager hører jeg ofte at foreldre irriterer seg over, og kaller «ekstra fridager», hvor de må ta ekstra fri fra jobb, men det er egentlig ikke helt sant – det er den fjerde ferieuken barna skal ha som tas ut på denne måten.
Så i dag har jeg ikke «tvungen ekstrafri», men årets første sommerferiedag. Og med skyfri himmel og en mild, sval sommerbris, er det egentlig helt i orden!
Årets nasjonaldagsfeiring har vært av det tradisjonelle slaget. Skrittelleren har passert 20000, og nå er alle i huset slitne.
Været var som det pleier å være på 17. mai på Fauske — kaldt, men regnet holder seg så vidt unna og solen titter frem og får alle til å enes om at egentlig så er det jo helt OK med 17. mai-feiring. Etter toget var det vi seksåringsforeldre som arrangerte kake- og kaffeslabberas, hvori opptatt pølser, is og brus, i barnehagen med barnehagebarna, foreldre, søsken og det som ellers måtte ha lyst til å komme av slektninger og familie. Det ble også temmelig vellykket.
Jeg skal ikke skryte på meg den store, svulstige nasjonalfølelsen, akkurat — men fremdeles så synes jeg vel egentlig, så er det jo helt OK med 17. mai-feiring …
Noen lurte visst på om hvordan utbedringen av sentrumsgatene går, og om vi er i mål til 17. mai.
Dette bildet er fra i dag. Jeg tillater meg å tvile …
Slik ser det ut i den ene hovedgata vår for tiden – og snart er det 17. mai.
Noe sier meg at 17. mai-komitéen må være litt kreativ i år.
Stativ til presentasjon av nye og oppbevaring av eldre filmer ved biblioteket på Saltdal VGS. Laget av en av våre elevbedrifter!
Lørdag betyr bytur, full gjennomgang av lekebutikken og slush for det hele avsluttes med herjing i lekerommet på Focus-senteret.
Knøttet er inne i sin mest «frasete» periode så langt i sitt snart treårige liv, og selv om mamma og pappa blir litt sliten at at alt skal gjøres på alle andre måter enn det vi foretrekker, greier vi ikke annet enn å smelte litt.
Med mandelkjernepudding til dessert blir tålmodigheten ved bordet plutselig en helt annen.
Den gangen man var ung, fri og singel, var det naturlig nok litt mer uteliv enn det er nå. Og en av tradisjonene til min bror Ketil og meg, det var å avnyte årets første utepils FØR 1. mai.
Nå er det alt for lenge siden Ketil og meg har hatt noen utepils, men da sola satte inn for alvor i dag, innvilga jeg meg en sommerpremiærepils hjemme på verandaen helt for meg selv.
Og tenk det, Ketil – den smakte like godt som før!