St. Hans 2007

Før jeg kom til Nord-norge, var det ikke noe styr med St. Hans. Olsok ble feiret med bålbrenning og slikt, men midtsommernattskvelden fikk gå forbi i stillhet. Men her i midnattssolens land er det noe ganske annet.

Vi er så heldige at vi har tradisjonell invitasjon til grilling hos gode venner hver Sankthansaften. Våre venner er flotte mennesker, og de har barn i samme alder som vi har, så det er alltid en suksess. I år ble det grillspyd med scampi til forrett og biffgrillspyd og marinerte svinekoteletter med coleslaw etterpå. Helt glimrende.

Slekt og venner ble spammet med masse MMS under seansen. Men si meg, er det bare jeg som har oppdaget at Telenor har gratis MMS i dag?

Fauskemessa 2007

Indre Saltens semi-årlige varemesse og tivoli er i gang, med en full messehall med lokalt og tilreisende næringsliv, Lindstrøms tivoli og masse underholdning fra scenen.

Er du i Salten i helga, så kjenn din besøkelsestid!

Lite sky fyr

Jeg skulle du lite ærend da jeg plutselig så en liten, brun skygge.

Jeg stoppet for å se om jeg kanskje kunne lure meg til et bilde av ekornet – og han kom omtrent for å spise av handa mi.

Koselig lite dyr!

Biffen

I dag var det selvfølgelig grillings, og da har ungene pleid å kreve pølse. Men Magne har avansert. I dag hadde den entydige arbeidsordren én stavelse: Biff!

Vel, det var tilgjengelig, så jeg grillet en 220-grams entrecôte som gutten fikk. Vi syntes han var så søt der han satt med den enorme steika at vi bare måtte forevige ham.

Etterpå, da hele biffen var oppspist av toåringen, åtte-ti scampi hadde fulgt etter og gutten fremdeles ville ha mere biff, da var jeg egentlig mer skremt enn sjarmert …

Men, men – han ble da mett til slutt.

Ventetid

Å vente kan være en enerverende opplevelse. Men når det er lørdag, stedet er Oslo lufthavn og jeg ikke har andre enn meg selv å ta hensyn til, kan det rett og slett være litt godt!

Lørdag 2. juni

Er i en park, hører på musikk, solen skinner og jeg venter på Mihoe. Livet er egentlig helt OK!

Snorre taler til folket

Snorre Valen snakker om erfaringene fra den videregående skolen i Sør-trøndelag på SVs skoleringssamling på Stortinget fredag 1. juni.

Selvangivelsen 2006 i boks!

Whohoo! Levert inn flere timer før fristen går ut! Jeg har imponert meg!

Forenklet selvangivelse er noe riktig smart noe. Det er bare å sjekke at tallene ser sånn omtrentlig riktig ut, og si i fra om det. Nå er det til og med snakk om at du skal slippe å si i fra. Sånn vil gjerne jeg ha det, også. Men etter som jeg er selvstendig næringsdrivende, slipper jeg nok ikke så lett — her må vi til med gammelmåten.

Det vil si, den ordentlige gammelmåten på bildet, med penn og papir, den brukes bare til forsiktig kladding, da. Etter som jeg hadde innleveringsfrist i dag, er det selvfølgelig den elektroniske utgaven vi snakker om, den som vi leverer på altinn.no.

Altinn er en tjeneste jeg har blandede følelser for, og erfaringer med, men jeg må si meg enig med Eirik i at det begynner å virke som det skal. Og så setter jeg stor pris på å få så greie kopier av skjemaene mine, i PDF-format. Sparer mye hylleplass! Hvis nå Altinn kunne bli litt flinkere med advarsler og slikt, hadde det vært kjekt (jeg trengte liksom ikke advarsel hver gang jeg lukket selvangivelsesskjemaet, men kunne gjerne fått en liten advarsel før jeg i vanvare slettet hele næringsoppgaven min, og dermed måtte føre inn alle fire sider i den på nytt …).

Men, men; stort sett fornøyd. Det eneste jeg trenger nå, er en psykolog til å fortelle meg hvorfor jeg absolutt må vente til siste liten med selvangivelsen. Er det i håp om at noen skal finne ut at jeg ikke trenger å levere den inn? At likningskontoret legges ned? Eller tror jeg at jeg jobber mer effektivt under press?

Livet som var og som ikke er

Joda, det er alt for lite blogging her om dagen. Jeg har en følelse av at det er det jeg blogger mest om, egentlig. Men jeg skal likevel komme med enda en unnskyldning, og kanskje en liten forklaring.

Det er ikke bare det at jeg har mye å gjøre og sånt som gjør at bloggingen nedprioriteres litt — det er også nettopp det som ligger i ordet, prioriteringer. Og denne våren har gitt meg to nye favorittleketøy skråstrek tidstyver å velge og bruke tid på: Facebook og Second life.

I Facebook begynner nå flere av mine barndomsvenner å dukke opp. Og det er svært få av disse jeg har hatt noen kontakt med siden, vel nettopp — barndommen — så det synes jeg er veldig hyggelig! Hvis noen av mine barndomsvenner skulle ramle til å lese dette, så ta kontakt! 😉

Second life er et onlinesamfunn som ofte forveksles med et spill. Det er det ikke, selv om det fint går an å spille der, det er rett og slett en 3D-verden på Internett hvor du registrerer deg, skaper deg en avatar eller figur som representerer deg, og så går — eller flyr — du rundt og gjør stort sett som du vil. Wikipedia er som vanlig gode på slike fenomen, og kan fortelle alt om Second Life på en god måte.

Second life er spillarena, møtested, sjekkeplass og alt det der, men for meg er det først og fremst lekeplass. I Second Life kan du nemlig med enkle verktøy lage stort sett det du vil, det blir omtrent som Lego-bygging i fri skala — og om nødvendig med egendefinerte brikker … Her kan du for eksempel se Robbie Dingo bygge Suzanne Vegas gitar til en konsert hun holdt in-world, som vi sier. Jeg mangler nok noen av Robbies evner, men jeg har det nok minst like morsomt som han når jeg holder på.

Så det er «gode grunner» — eller i det minste grunner — til at oppdateringsfrekvensen har dalt noe. Men det kommer sikkert mere blogging etter hvert enten noen vil det eller ikke. Memeutfordringer (1 2) er notert og jeg får kanskje nok av dillene mine etter hvert. I mellomtiden må jeg få minne om at både Facebook og Second life er gratis og har plass til mange flere — så velkommen innom!

Litt morsomt, når jeg tenker etter. Den ene greia jeg er hekta på går på å finne igjen biter av mitt tidligere liv, den andre går på å skape meg et parallelt et … — Nei, jeg er ikke ulykkelig, men takk for at du spør 🙂

Dette går veien

Et lite blomsterbilde fra Salten, et godt stykke nordom polarsirkelen, understreker det som både mitt nye bloggedesign hinter om, og dagtemperaturen lover: Det blir sommer!

Til neste uke blir det kanskje slutt på vinterjakke?