Alle skal kunne kommunisere elektronisk med det offentlege utan å vere avhengige av programvare frå bestemte leverandørar. Difor seksdoblar Regjeringa satsinga på opne standardar og open kjeldekode i offentleg sektor, seier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Granda Røys.

På framlegget til statsbudsjett for 2007 er det sett av til saman 10 millionar kroner til desse føremåla mot 1,7 millionar i 2006. Med dette tek Regjeringa eit langt steg for å fjerne tekniske hinder og avgrensingar i det elektroniske møtet mellom offentlege verksemder og omverda.

Jippi!

Jeg har tidligere skrevet om OpenOffice.orgs forbedrede PDF-eksport. Litt eksperimentering med denne, samt en liten happening i dag, gjorde at jeg også fant noe fornuftig å bruke fullskjermmodus til.

«Happeningen» var den før nevnte presentasjonen av Vista. Der var det jo de sedvanlige powerpoint-lysbildene (jeg regner i alle fall med at det var Powerpoint, etter som det var en Vista- og Office2007-presentasjon). Etter hvert har folk gått lei av alle animasjonseffektene man kan lage med slike program, og lysbildene er omtrent like bevegelige som lysarkene vi brukte i analoge tider. Uten at det nødvendigvis er så dumt.

Men tanken som slo meg var omtrent som følger: «Hvorfor i alle dager trenger vi Powerpoint- eller Impress-filer med egne visningsprogrammer for å gjøre noe så enkelt som å vise lysbilder i fullskjerm?», og svaret på mitt retoriske tankespinn er naturligvis at «Det trenger vi ikke!». Lag en presentasjon i OpenOffice.orgs Impress, velg «Lagre som PDF» og i dialogboksen for PDF-alternativ velger du «Bruk overgangseffekter» i «General» og «Open in full screen mode» under «User Interface».

Hvis du vil se et eksempel, så last ned min presentasjonstest.pdf på fire slides herfra (270kB). Den vil gjerne åpnes i nettleservinduet hvis du bare klikker på den, mens du kan lagre den på disk og åpne presentasjonen for å se om det fungerer i fullskjerm. Hvis du tester den og opplever noen problemer på ditt system, så legg gjerne igjen en kommentar med hva det var som ikke fungerte.

Av alle ting i verden har jeg nå faktisk vært på Windows Vista- og Office 2007-presentasjon. Det var en selsom opplevelse.

Først var det en Powerpointpresentasjon av Windows og Office. Salgsargumentene for Windows Vista var til forveksling lik de til Windows XP – og for den saks skyld Windows 98: Det blir lettere å finne filene dine, det blir kjempesikkert, multimedia blir multimediaere og programmene starter raskere. Bare du kjøper en maskin som er kraftig nok til å behandle alle værdata på den vestlige halvkule mens du spiller kabal, da.

Så kom presentasjonen av Microsoft Office 2007. Den var litt morsom: Her er salgsargumentet omtrent slik: «Vi har gjort programpakken vår stadig mer innvilket og vanskelig å bruke, at vi fant ut at vi måtte snu». Ikke akkurat det mest tillitsvekkende salgsargumentet jeg noen gang har hørt. Vel, over på demonstrasjonen.

Selvfølgelig virket ikke ting som det skulle – Vista hadde ikke skjermkortdriver til den maskinen man prøvde Vista på, slik at ingen av de fancy effektene virket. Dessuten ble ikke maskinen og videokanonen helt enige, slik at skjermbildet gikk i svart hvert minutt eller så. Men vi fikk jo se litt.

Det nye, fancy designet betyr sikkert litt. Men hvis jeg vil ha noe fancy på skjermen, er det jo bare å velge Mac. Det vi da sitter igjen med, er Windows XP med nye ikoner og Google desktop. Og er det verdt å bruke tusenvis av kroner til ny hardware på? Kanskje unødvendig å si, men jeg synes ikke det.

PDF er et flott format å distribuere filer som det ikke er meningen det skal redigeres videre i. Det er også en grei løsning for å sende hjemmelagede trykksaker til trykk eller annen produksjon, og riktig komprimert er PDF-filer veldig greie dokumenter dersom du har behov for å spre formaterte dokumenter via web eller e-post.

An av de mange fordelene med OpenOffice.org, (OOo) er den innebyggede muligheten til å generere PDF-filer. Fra «Fil»-menyen har jeg bare valgt «Lagre som PDF», og dialogboksen over her har latt meg velge noen alternativer når det gjelder kompresjon skjemahåndtering og sånt (eller bare godta standardvalgene) for så å klikke «Eksporter» for å få en fiks ferdig, standardtro PDF-fil. En kollega av meg som så denne funksjonaliteten, installerte øyeblikkelig OpenOffice.org. Han bruker fremdeles Word XP (uvisst av hvilken grunn :-), men når han skal sende fra seg noe, åpner han Wordfila i OOo Writer, og lagrer som PDF. Hittil har det gått problemfritt.

Da jeg installerte OOo for en venn i dag, la jeg emrke til at dialogboksen for eksport av PDF-filer var litt endret i forhold til min maskin. Jeg fant ut at jeg hadde versjon 2.0.2 installert, mens det nå er versjon 2.0.3 som kan lastes ned fra http://no.openoffice.org/, og som vennen min fikk. Jeg oppgraderte derfor på min maskin, og så nærmere på hva endringene besto i:

Som vi ser av bildene (klikk for større versjon), så har det blitt litt mer språkforvirring, noe som jeg regner med snart er ordnet. Men på den positive siden har vi fått to nye arkfaner i PDF-eksporten: «Initial View» og «User Interface». Den førstnevnte lar deg velge hvordan dokumentet ditt skal vises når det åpnes i leserens PDF-program (for eksempel Acrobat Reader). For eksempel kan du angi at frimerkebilder eller overskrifter i dokumentet ditt skal listes opp på venstresiden for enkel navigasjon, du kan velge forstørrelse og om sidene skal vises en og en eller som en lang rekke ark.

«User Interface» bestemmer hvordan PDF-leseren skal oppføre seg når en bruker åpner PDF-fila di. For eksempel kan du angi at verktøylinjer skal skjules, at PDF-leservinduet skal plassere seg midt på skjermen eller åpnes i fullskjermmodus. Dette er imidlertid noe som ikke alle brukere er like glade i, og bør brukes med forsiktighet og bare der du kjenner ditt publikum.

Men likevel synes jeg dette var en flott utvikling av denne glimrende funksjonaliteten, en påplussing som gir nyttige muligheter uten at PDF-eksporten blir overlesset av den grunn. En oppdatering av OpenOffice.org anbefales derfor. Versjon 2.0.3 kan installeres over eldre versjoner av OOo 2.0. Hvis du har OpenOffice.org 1.x eller eldre, tror jeg det kan være lurt å avinstallere den først.

Jeg fikk inn en PC på kontoret her, som ikke bootet som den skulle. Jeg skulle derfor reinstallere Windows XP Home Edition på den. Siden jeg ikke hadde noen XP Home Edition CD for hånden, men nettopp hadde lastet ned Ubuntu 6.0.6, tenkte jeg at jeg skulle prøve installasjon av Ubuntu mens jeg tenkte på hvordan jeg skulle skaffe en XP-CD.

Ved å installere to operativsystem på den samme maskinen i løpet av et par dager, har jeg egentlig et veldig godt sammenligningsgrunnlag, og jeg tenkte å ramse opp forskjellene på de to operativsystemene her:

1. Ubuntu er lettere å installere. Installasjonen byr på færre og mer forståelige spørsmål, og jeg kunne spille favorittspillet mitt SameGame for Gnome mens jeg installerte. Installasjonen tok omtrent halve tiden av det XP-installasjonen gjorde.
2. Ubuntu gir meg fritt valg. Ved installasjon av Ubuntu, fikk jeg spørsmål om jeg ville la Windowsinstallasjonen ligge. Da kan jeg ved oppstart velge om jeg vil kjøre Windows XP eller Ubuntu. Da jeg installerte Windows XP, kunne jeg ikke lenger starte Ubuntu.
3. Ubuntu har bedre hardwarestøtte. På maskinen det er snakk om, en Toshiba Satellite S1410, fant Ubuntu alt av hardware, mens Windows XP fant nesten alt. Det innebygde modemet fantes det ikke støtte for i Windows.
4. Ubuntu lar deg gjøre mer på kortere tid. Den relativt beskjedne maskinen her opplevdes langt raskere med Ubuntu enn med XP.
5. Ubuntu kommer med det du trenger av programvare. OpenOffice.org er preinstallert. Det samme er Evolution, et skikkelig godt e-postprogram og Firefox, min foretrukne nettleser. I Windows XP må slikt lastes ned.
6. Ubuntu gjør det lettere å installere programvare. Når du installerer Ubuntu, får du samtidig med en lang liste over programvare som kan installeres med et museklikk – eller en kommandolinje.
7. Ubuntu er lettvint å oppdatere. Kort tid etter installasjon, dukket det opp et lite varsel om at jeg måtte oppdatere systemet mitt. Det tok fem minutter eller noe sånt. I Windows XP måtte jeg installere flere service-packs på hundrevis av megabytes, en operasjon som inkludert nedlasting tok flere timer. Etter at alt dette er installert, er det riktignok like enkelt å holde begge operativsystemene oppdatert, men det burde være så enkelt som Ubuntu i utgangspunktet.
8. Ubuntu er gratis og fritt. Når PC-er kommer med Windows preinstallert, spiller ikke dette så stor rolle. Men her måtte jeg først finne noen som turde låne ut Windows CD’en sin til meg, legge inn en lang, lang kode, for så å oppleve at installasjonen ikke ble godtatt da jeg endelig hadde fått alt på plass. Da måtte jeg ringe til Microsoft og legge inn en 56-sifret kode som heller ikke hjalp det minste. Deretter måtte jeg snakke med en dame som først måtte få den lange koden én gang til, før hun ga meg en 54-sifret kode som kvittering. «Inkludert Windows» er åpenbart gratis bare dersom tiden din er verdiløs.
9. Ubuntu er sikrere. Brukeren jeg oppretta da jeg installerte Windows XP har alle rettigheter – med de muligheter for fatale feil som det gir. I Ubuntu må jeg oppgi passord på nytt før jeg kan endre viktige systeminnstillinger. Ubuntu er også mindre utsatt for virus og annen skadeprogramvare.
10. Ubuntu er et reelt alternativ. Dette er ikke ment å være et anti-Microsoft-innlegg. Det er fordeler og ulemper med begge operativsystemene. For brukerne er det imidlertid ingen fordeler om det bare blir en OS-leverandør igjen på markedet. Ubuntu er et godt utviklet, voksent operativsystem, og en reell utfordrer til Redmondgiganten. Jo flere som velger Ubuntu, dess skarpere blir konkurransen. Og det er visst bra!

Kontorapplikasjoner er ikke som de var. I mange år nå, har «kontorstøtte» vært synonymt med «Microsoft Office» noe som er litt trist da markedsavdelingen nok er hakket dyktigere enn utviklingsavdelingen hos Redmondgiganten, og brukerene dermed ikke har fått med seg alt de burde. Heldigvis skjer det endelig mye på den fronten.

Jeg har tidligere nevnt OpenOffice.org, og ser nok på det som den fremste og hittil mest fullkomne utfordreren. I tillegg dukker det opp alternativer som for eksempel Writely, en webbasert tekstbehandler. Denne er nå eid av Google, og fungerer ganske glitrende!

I Writely skriver du dokumenter i et vanlig tekstbehandlerinterface. Du kan bruke overskrifter, lister, tabeller og farger, sette inn bilder redigere med de vanlige redigeringsfunksjonene, sette inn lenker, kjøre stavekontroll (men kun på engelsk foreløpig, er jeg redd) og bruke kjente tastatekombinasjoner for vanlige oppgaver.

Men Writely ville ikke vært en del av Google dersom den ikke kom med noen ekstra «goodies»:

• Dokumentet kan publiseres direkte på web, til alle eller bare de du selv ønsker å dele det med. (Dette dokumentet er skrevet i Writely, og publisert her, for eksempel).
• Dokumenter kan publiseres direkte til blogg hvis du har konto hos en av de store (Blogger, LiveJournal, WordPress.com med flere), eller bruker et publiseringssystem med kjent Interface.
• Du kan laste ned dokumenter i OpenOffice (odf)-format, Word, RTF, HTML og PDF.
• Det er enkelt å organisere dokumenter ved å «tagge» dem med selvvalgte kategorier.
• Samarbeid er enkelt ved at flere kan gis tilgang til samme dokument, og til og med editere det sammen, i sann tid.
• Automatisk revisjonskontroll gjør det mulig å gå tilbake til tidligere versjoner av dokumentet.

Selv om det er et par ting jeg kunne ønska var annerledes har jeg til gode å finne noen feil i Writely. Det er slik jeg ser det en fullverdig tekstbehandler i betydningen «skrivemaskinerstatter». Videre er Writely et interessant tillegg til tradisjonelle, installerte tekstbehandlere, med samarbeidsfunksjoner som bør gjøre den veldig interessant for grupper som hittil har samarbeidet ved å sende word-dokumenter rundt om på mail (Grøss – jeg har vært med på slikt).

HTML’en Writely produserer er ikke perfekt, men så er det heller ingen HTML-editor. Jeg ser likevel for meg at det er her det fremste forbedringspotensialet ligger, og håper det sees på det i den videre utviklingen.

Writely er i beta, altså utprøvingsfasen, noe som selvfølgelig betyr at man ikke vet om man etter hvert vil begynne å ta betalt for deler av denne tjenesten, eventuelt strippe ned gratisversjonen, men med erfaringene fra slikt som Gmail, Picasa, Blogger og andre Googleprosjekter, virker det lite trolig at tjenesten plutselig skal bli veldig mindre interessant.

Totalt sett anbefales Writely på det varmeste, og nå har de åpnet for registreringer igjen!

De siste par ukene har jeg jobbet med å konvertere både meg selv og en god del andre helt eller delvis fra Microsoft Office til OpenOffice. Slike prosesser setter sannelig fordommer på prøve!

Selv har jeg alltid likt OpenOffice.org (OOo), og med versjon 2.0 har det blitt en fullverdig kontorpakke. Å snakke om at den er «nesten like god som MS office» blir helt feil. Høsten for to år siden ble OOo kåret til markedets beste støtteprogram av Englands største datatidsskrift, og etter det har OOo blitt bedre, mens jeg ikke kan se tilsvarende kvalitetsheving hos konkurrentene. For «vanlig bruk» er de stort sett så like at det ikke spiller noen rolle hvilken man bruker, men hvis man går man inn med lupe, finner man noen fordeler i begge to. For avansert bruk etter mine behov, ser jeg raskt at vektskålen tipper i OOos favør. Men denne gangen var det altså ikke jeg som skulle overbevises.

Når man kommer med ny programvare i organisasjoner, så venter man gjerne litt motstand – og kanskje spesielt dersom man skifter leverandør. Denne forventningen er ofte basert på fordommer, noe jeg fant ut på innføringskurset i går, da mine forutinntatte holdninger forsvant en etter en:

1. Folk flest vil ikke lære om programvaren, de vil bare ha noe som fungerer

Feil! Mine «studenter» (voksne, ikke-tekniske arbeidstakere) ville gjerne høre om historien bak OpenOffice, prinsippene rundt Open Source og fordelene ved åpne standarder, og spørsmålene og tilbakemeldingene jeg fikk, tydet på at folk lærer mye og kjapt. Og mange ville vite hvordan de kunne laste ned og installere OOo på sine hjemmemaskiner.

2. Folk flest vil ikke lære nye rutiner, men gjøre ting på samme måte som før

Feil og atter feil. Når folk ser at nye rutiner og arbeidsmåter er tids- og arbeidsbesparende, lærer de seg gjerne slikt. En demonstrasjon av hvordan man automatisk bygger en dynamisk innholdsfortegnelse ved å formatere overskrifter med stiler, var nok til å skape stor entusiasme for semantikk i formatering. (Er du interessert? Les formatering med OOo).

3. Sånne Open-Source-greier er ikke like bra som Microsoft

Tilbakemeldingen fra brukerne var at det ikke er noen betydelig forskjell bortsett fra at OpenOffice var noe mer intuitivt og logisk satt opp. Tenk for eksempel på sideformatering. I OOo Writer finner du innstillinger for dette under «Format – Side», mens Microsoftalternativet er «Fil – Utskriftsformat» …

4. Eldre mennesker greier ikke å lære seg så mye nytt

Fullstendig feil. Den eldste deltageren på innføringskurset skal pensjonere seg om ikke så lenge. Han ba meg installere OOo på kontormaskinen hans, for han syntes ikke det var store forskjellen på det og den officepakken han bruker til vanlig, og han ville gjerne venne seg til OpenOffice.org før han går av, slik at han slipper å tenke på utgifter til kontorstøtteprogramvare når han blir pensjonist!

Folk flest er nok ikke helt som andre folk flest tror de er. Jeg tror det er håp for Open Source og alternativer til Redmondgiganten, noe som både vil gavne Samfunnet og hver enkelt av oss.