Grunnen til at jeg ennå ikke har gjort det jeg sa jeg skulle gjøre, er at jeg ikke har hatt tid. Det er alt for mye som tar alt for mye tid om dagen. Men jeg håper å få tid til alt jeg mer eller mindre har lovt å gjøre, og det temmelig snart.
Sånn. Det var det jeg fikk tid til. Gleder meg til påske!
Jeg har tidligere skrevet om RSS-feeds, en rimelig effektiv måte å holde seg oppdatert om hva som skjer andre steder på nettet. og nå har jeg oppdaget Tapestry, som gir deg stripeserier via RSS.
Her kan du abonnere på tegneserier – en stripe i feeden hver dag. Så nå får jeg Dilbert i Bloglinesen min daglig. Morro.
Andre striper som kan abonneres på, er:
… og flere er på vei! Adressen er altså: http://dwlt.net/tapestry/.
En ny undersøkelse gjort av Transportøkonomisk institutt viser at menn har bedre ferdigheter i trafikken enn kvinner, melder NRK. For hver kjørte million kilometer med bil skades eller drepes 0,22 kvinner. For menn er tallet 0,17. Dette forklarer forsker Torkel Bjørnaksu med at siden menn kjører dobbelt så mye, blir de sikrere og flinkere førere.
Så det er altså helt slutt på at familien kjøper «konebilen» til sist, slik at mannen kjører en swær Volvo eller noe sånt, mens mor må nøye seg med en hel- eller halvgammel mikrobil? I så fall sier jo ikke denne undersøkelsen annet enn at øvelse gjør mester. Men, men, det er jo greit å få bekreftet det også, innimellom.
(Foto fra Iain Carrs sider)
Jeg fikk også lyst til å fredagsfemme, siden Stian og Elf er så flinke:
1. Hva var den siste låta du hørte på? «I’m So Happy I Can’t Stop Crying» av Sting fra albumet «Mercury Falling».
2. Hva var de siste to filmene du så? «Space Cowboys», som var langt mindre ille enn fryktet, og «Tomas i Trøbbel», med det lille damplokomotivet Tomas.
3. Hva var de tre siste tingene du kjøpte? En 3com bredbåndsruter, 30 meter TP-kabel og en gave til Ellen som må få lov til å være privat.
4. Hvilke fire ting trenger du å gjøre denne helgen? Vel, det er fire ting som jeg har gjort: Vasket hus, byttet ut «gamleserveren» med den før nevnte bredbåndsruteren, skifte strømforsyning og sette inn ekstra USB-kontroller i PC’en min samt kontrollere en kabel hos en kunde som foretrekker at slikt gjøres utenom kontortid. Kabelen var helt grei, men det er likevel noe som ikke virker. Hrmf.
5. Hvem var de fem siste personene du snakket med? Ellen, Ketil, Anders, Roy på Rimi og en jeg jobber sammen med.
Sånn. Nå vet du litt mer om meg. Jeg vet ikke om du synes det var verdt det, jeg 😉
elin.lassedahl.com, min gode, gamle server, har fått seg en pause som ser ut til at den kan bli langvarig.
Elin var først en Digital 486/66 med 24MB ram og en gig harddisk, som kjørte min helt egen «serverversjon» av Windows 95, og en web- og ftp-server. Men jeg skjønte snart at Windows 95 ikke var det mest egnede server-OS’et (ikke en gang Bill Gates vil nok argumentere med meg her), og den ble oppgradert til FreeBSD 2.ettellerannet – 2.2, tror jeg.
Så, i 1998 fulgte en brutal maskinvareoppdatering til en Pentium MMX 200 med 128MB RAM og 8 GB harddisk. Et skikkelig råskinn av en maskin. Da ble den også oppgradert til FreeBSD 3.0, og senere fulgte flere FreeBSD-oppgraderinger, jeg tror den pensjonerte seg med 4.5 installert. Og da kjørte den Apache, Samba, navneserver, DHCPd, MySQL, mailserver og hva man ellers trenger i et nettverk. Samt at den sto for rutingen.
Men nå har den altså fått fri, og er blitt erstattet av flere løsninger: filene lagrer vi lokalt, en server på kontoret mitt tar seg av en del netttjenester som jeg har blitt avhengig av og rutingen løses med en 3com trådløs ruter/switch, en deilig alt-i-ett-boks med webkonfigurasjon.
Det var tre hovedgrunner til at gamleserveren ble pensjonert: For det første støyer en slik maskin en del. For det andre, er det noe brannfare knyttet til gamle PC’er, med vifter som dras fulle av støv og sånt, og dessuten begynte det å bli lite diskplass igjen på den. Så nå planlegger jeg å lage meg en vifte- og dermed lydløs server, og vil nok informere om hvordan det går. Men i mellomtiden er vi uten server her hjemme – og vi savner nok elin bitte litt.
Hadde nesten glemt hvor nyttig et anstendig headset kan være, jeg. Jean-Michel Jarres beste ble enda bedre når jeg ikke trengte å bekymre meg om hvor mye jeg støyet.
For det er ikke støy, sånn egentlig …
Stian skrev om avokado og guacamole, og det fikk meg til å tenke på en av favoritt-spisene på sent åtti- og tidlig nittitall: Super Nachos på Grønn Pepper i Fjordgata i Trondheim. Dette er godt, snacksaktig og perfekt med god guacamole til.
Stek kjøttet, la det surre sammen med krydderet og litt vann i noen minutter. Anrett så dette på ildfaste tallerkner, ha på litt salsa og dekk med maischips iblandet noen purreløkringer. Dryss litt revet ost over, og gratiner i ovnen ved 225 grader til osten har smeltet.
Server med salsa, rømme og guacamole. Og øl. Gjerne en Sol eller Corona med lime, bare for morro skyld.
«Om fem minutter er jeg søtten og et halvt år. Ikke det at noen kommer til å tenke på det. Det er bare fint allikevel.» … skriver Thea.
Jeg vet ikke jeg … Tror jeg bare fikk lyst til å si «Gratulerer med halvdagen – noen tenkte på det». Eller noe sånt …
… kvinner. Det er ikke så mange som går i tog på dagen lenger, men det er mange måter å feire kvinnedagen på – og fremdeles mye urettferdighet å ordne opp i, i alle fall hvis vi hever blikket litt fra vår egen navle.
Det at et flertall av norske kvinner og menn mener kvinnedagen har utspilt sin rolle, tipper jeg delvis kommer av at vi har det såpass bra at folk glemmer. Og det kan være farlig. Så, selv om de fleste har det rimelig greit, tror jeg at dagen har sin plass.
En annen grunn til at mange ikke ser behov for kvinnedagen, er kanskje at enkelte av oss heter Torbjørn Yggeseth …
(På bildet ser vi Kvinnen Anette Sagen. Bildet er fra VG nett.)
Adresseavisens lesere har kåret «Twin Peaks» til tidenes beste TV-serie. De har fullstendig rett.
Twin Peaks er uten tvil noe av det beste som er laget, på så veldig mange nivåer. Jeg var frelst den første gangen det ble sendt på norsk TV, og jeg er det ennå. Hvis jeg skulle nevne noe annet i seriegenren som kommer opp mot det, må det være Michael J. Fox’ to-episoders solostunt på slutten av «Fem i Familien» («Family Ties») og de siste episodene av Mash.
Men kompleksiteten i Twin Peaks gjør likevel at jeg ikke har noen problemer med å kåre dem til vinnere. Bedre serie-TV er det nok ikke laget noen gang, og jeg tviler på at noen greier å kopiere bragden. Det gjør meg både litt glad for at jeg fikk være med på det – og litt trist, for at jeg aldri får se det igjen …
