Vi var også på Lillehammer i ferien i år. Der opplevde vi masse på Hunderfossen familiepark – men også litt utenfor!

Da vi bestillte hytte, fikk vi nemlig beskjed om at den var et stykke fra familieparken, to og ei halv mil eller noe sånt. Det de unnlot å si noe om, var at det var femogtjue kilometer rett opp. I alle fall virket det sånn der vi sneglet oss oppover i andregiret mot «Hafjelltoppen», stedet for de rike og berømte om vinteren – og for småbarnsfamilier på budsjettferie om sommeren.

Men hytta – eller rettere sagt, leiligheten – var fin, den. God plass, rent og velholdt. Og veien ned gikk adskillig raskere enn klatreturen opp. Men det var likevel på vei ned vi virkelig skjønte hvor langt utenfor allfarvei vi var.

Etter å ha kommet oss ut av «boligfeltet», kjørt igjennom bommen og fortsatt nedover og nedover og nedover forbi noen gårder og bolighus, begynte vi å føle at vi nærmet oss sivilisasjonen. Og akkurat da vi hadde sagt det, fikk vi plutselig øye på denne unge damen:

Hun hadde også med seg en kalv som rakk å gjemme seg i skogen før jeg fikk kameraet ut av veska, men hun stø lenge og betraktet oss før hun fant det for godt å rusle videre inn i skogbrynet igjen. Klikk på bildet for «helfigur». Mer om Hunderfossen kommer muligens i en senere bloggings.