Etter at strømprisene har begynt å nærme seg europeisk nivå og regjeringa har lovt tilskutt til de som kommer seg ut av strømfella og finner alternative måter å varme opp huset sitt på, har pelletskaminer blitt et nytt buzzword. Debatten tyder imidlertid på at det er mange som ikke helt er klar over hva oppvarming ved bruk av pellets innebærer. Her vil jeg fortelle litt om denne måten å varme opp bygninger på.

Biopellets er laget av tørr sagspon og flis, det meste avfall fra treindustrien, som presses sammen under høyt trykk. Det er treets naturlige bindemiddel som holder pelletsen sammen. Fuktinnholdet i trepellets er ca. 8%. Til sammenligning inneholder tørr ved ca 20 % fukt. Pellets kjøpes av vanlige brenselsleverandører som Hydro Texaco og Statoil.

Bioenergi av trevirke er en fornybar energikilde som er CO2-nøytral. Det vil si at trærne binder CO2 under veksten, for å så og slippe det ut igjen ved forbrenning. Mengden CO2 blir den samme som om trærne skulle ha råtnet av seg selv. Bruk av biobrensel påvirker dermed ikke CO2-konsentrasjonen i atmosfæren, og er derfor å anse som et mer miljøvennlig alternativ enn fossile brenselskilder som olje og gass.

For å kunne utnytte pellets effektivt, trenger du en varmesentral basert på pelletsforbrenning, noe som først og fremst er aktuelt for nybygg, eller en pelletskamin som kan installeres over alt hvor det er eller kan være vedovner i dag. Pelletskaminen er konstruert som et komplett forbrenningsanlegg, med egen brenseltank og automatisk innmating av pellets. Brenseltanken rommer 15 – 65 liter pellets, avhengig av kamintype. Dette er nok til mellom 10 til 50 timers kontinuerlig drift før tanken må fylles igjen.

Forbrenningen reguleres ved hjelp av en termostat som kontrollerer innmatningen av pellets og lufttilgangen i brennkammeret. Utvendige dimensjoner og design på pelletskaminen kan sammenlignes med vanlige vedovner. Den avgir også omtrent samme varmemengde. Vanligvis regner en at pelletskaminen avgir maksimalt 10-12 kW.

Pelletskaminer er noe dyrere enn tradisjonelle vedovner, de koster vanligvis mellom 20.000 og 30.000 kroner. Den rimeligste modellen Felleskjøpet leverer, ligger på i underkant av femten tusen kroner. En pelletskamin vil imidlertid betale seg i løpet av få år med dagens strømpriser, og automatikken i en slik kamin gjør at den er overlegen vedovnen når det kommer til brukervennlighet og evne til å gi jevn varme.

Prisen for pellets ligger rundt to kroner kiloen, som dette eksemplet fra Felleskjøpet viser. Et kilo pellets gir anslagsvis 4,3 KWh varmeenergi, noe som resulterer i en pris per kilowattime som ligger langt under det de fleste betaler for strøm i dag. For en gjennomsnittlig norsk husstand, vil et årsforbruk av pellets til oppvarming ligge under 10.000 kroner.

Les mer om bioenergi her:

• Norsk bioenergiforening
• Bionordic – et norsk bioenergiselskap

Jeg har egentlig alltid vært litt skeptisk til den kristne formålsparagrafen i skolen, og i de siste årene har jeg kommet til at den bør bort. Jeg er også skeptisk til religionsundervisning i annen kontekst enn den vi har i historie og samfunnsfag, og jeg har ment at vi heller bør få filosofi som et eget fag i grunnskolen.

Jeg har nevnt dette på news, men det har aldri kommet noen egen bloggings om det. Og bra er det, for nå har Mihoe skrevet den istedet, og jeg synes hun stort sett uttrykker seg langt mer ryddig enn hva jeg gjør:

Personlig har jeg alltid ment at KRL-faget burde erstattes med filosofi. Å undervise i dette vil bemektige barna i forhold til å ta egne tros- og eksistensvalg, til å reflektere over etiske problemstillinger frigjort fra religiøs dogmatikk og til å stille spørsmål ved gitte sannheter og ulike former for refleksjon. Å undervise i religion og livssyn innenfor et filosofisk rammeverk vil gi opplæringen et helt annet utgangspunkt som en alternativ virkelighetsforståelse på lik linje med mange andre.

Så dette er bare en AOL-post til Mihoes innlegg Den kristne formålsparagrafen bør fjernes.

Kraftselskapene våre har «endelig» skjønt hvilke muligheter markedet gir dem for å styre sin egen inntjening. Elektrisitet er et produkt med et umettelig marked, og da gjelder det å strekke betalingsviljen så langt som mulig.

En måte å gjøre det på, er å eksportere energien fra vannet i vannmagasinene om sommeren, slik at prisene skyter i været når vinteren kommer. Det har skjedd i stor stil i sommer, og derfor flommer løssalgsavisene over av dommedagsprofetier og spådommer om vinterens kraftpris.Og de har sikkert rett, det blir dyrt. Når markedet styrer, etterspørselen er ustoppelig og overføringskostnadene så høye at konkurransen er illusorisk, blir det gjerne det.

Og kraftselskapene tjener jo mangedobbelt på dette. Først og fremst får de solgt masse strøm i sommer samt enormt gode strømpriser i vinter (selv om strømmen ikke koster noe mer å produsere da). Dernest hender det jo at pressede politikere subsidierer ekstremt høye strømpriser ved å kutte på avgiftene, slik at folk ikke skal behøve å bruke mindre strøm, og til sist gjør slike «kriser» at korttenkte politikere vil fjerne alle miljøkrav til alt for å bygge ut mer kraftproduksjon, særlig forurensende gasskraftverk, og legge den siste, store elva i rør.

For enkelte ser faktisk ut til å tro at vi kan produsere nok energi. Det er en illusjon. Hvis en gjennomsnittlig verdensborger skal bruke like mye energi som gjenomsnittsnordmannen, må verdens elektrisitetsproduksjon attendobles (kilde). Dette er den egentlige energikrisen. Den eneste måten jeg kan se for meg at man greier å utvinne såpass mye energi, er med ren atomenergi, såkalt fusjon. I følge de som forstår seg på det, er denne teknologien tretti-førti år frem i tid – og det har den vært i femti år. Så det er godt mulig vi venter forgjeves. Inntil videre tror jeg derfor vi må finne oss i at elektrisk kraft vil være en knapp ressurs.

Så hva skal vi gjøre? Strikke flere ullgensere? Ja, forsåvidt – men det går også an å ha en litt mer overordnet tilnærming til problemet. For utfordringen her er selvfølgelig at vi bruker for mye strøm, samt at energiselskapene ikke tar samfunnsansvar, men blåser i om vi har nok vann å produsere strøm av i vinter.

• Mer kontroll over kraftproduksjonen. Energiselskapene bør ikke ha lov til å eksportere strøm med mindre vannmagasinene har en viss fyllingsgrad.
• Fornuftig priset strøm til basisbehovene. Det en gjennomsnittlig familie trenger til matlaging, lys og å holde et fornuftig hus noenlunde varmt, bør være rimelig og fast priset, så kan heller varmekabler i garasjen, oppvarmet badebasseng på hytta og slik ren luksus koste mer.
• ENØK-tilskudd. Energiøkonomiserende renovering av eldre hus og fornuftige løsninger i nye bør belønnes.
• Satsing på alternativ. Varmepumper, pelletsovner, jordvarme og andre måter å varme opp hus på uten bruk av elektrisk kraft må belønnes.

Dette vil nok ikke være tilstrekkelig til å komme ned på et bærekraftig energiforbruk, men det vil i det minste bremse eller kanskje til og med stoppe økningen. På sikt vil det også gi oss kunnskap som forhåpentligvis kan brukes til å redusere energibehovet i vesten. Og for gjennomsnittsfamilien vil det føre til stabile, fornuftige priser og langt bedre mulighet til å selv kontrollere hvor mye av husstandens inntekt som skal brukes på energi til lys, varme, matlaging og TV-titting.