MaxPoint AplusCase Qubic CS-3010 – Hjemmeserverkabinett for den lekne Harry

For en tid tilbake hadde jeg nesten nok løse deler til å skru sammen en hjemmeserver. Det jeg manglet var et kabinett med strømforsyning. Strømforsyningen skulle gjerne ha noen watt effekt, men ellers var det ikke så store krav jeg hadde.

Strømforsyningen jeg valgte var en NorthQ 4001EXT, Silent ATX 400W til 495 kroner. Med en såpass dyr strømforsyning, valgte jeg det billigste tilgjengelige kabinettet hos Komplett, et MaxPoint AplusCase Qubic CS-3010 til nesten fire hundre. Og det har jeg altså ikke angret på.

Dette er et kabinett med masse plass, selv om det ikke virker så enormt stort sett fra utsiden. Det har god plass til sju 3½ tommers enheter, og i tillegg fire 5¼. Jeg har ikke hatt noen problemer med å koble til de forskjellige enhetene i det, og jeg man skur av begge sidepanelene med de medfølgende tommelskruene, er det veldig lett å feste harddisker godt i det.

Luftgjennomstrømmingen virker meget god. Jeg har foreløpig ikke montert noen kabinettvifte i det, strømforsyningen er den eneste som drar luften ut. Prosessorvifta får kaldluft fra utsiden via en viftekanal mot sidepanelet, og prosessoren holder en behagelig temperatur. Det samme gjør lufta i kabinettet, det kommer nemlig med en temperaturmåler med display på fremsiden av kabinettet, og det sier at lufttemperaturen like ved CPUen er i overkant av 20° – noen grader over sommertemperaturen i kjelleren min. Akseptabelt i et vifteløst kabinett med tre harddisker, synes jeg.

Og temperaturdisplayet på forsiden er noe av det som er et snev harry – selv om det er temmelig praktisk. Det andre som gjør at kabinettet betegnes som harry i overskrifta her, er den lille designdetaljen med blått lys på fremsiden. Den har ingen annen funksjon enn å lyse blått. Men det er vel slik ungdommen vil ha det – og det er nå litt koselig med litt lys i kroken i kjellerbua mi også, da. Ellers har frontpanelet på Case Qubicen 2 USB-kontakter, lyd inn og ut, og til og med en Firewirekontakt!

Alle fire 5¼-tomsbrønnene er tilgjengelige fra framsiden, og de to øverste har en morsom liten detalj: De har en fjærbelastet luke som åpner seg når en CD-ROM eller DVD-skuff skyves ut, og en knapp som passer akkurat til «eject»-knappen på et standard optisk drev. Det kan virke temmelig unødvendig, men fordelen er at gamle, hvite eller beige CD og DVD-spillere kan gjenbrukes uten at det bryter det sorte designet. Ikke akkurat viktig, men egentlig veldig greit.

Totalt sett er dette et av de mest behagelige kabinettene jeg har jobbet med. Det har vært oppe og igjen flere ganger og disker har gått inn og ut av det uten at hendene mine ser ut som om jeg har prøvd å leke suskikokk. Innholdmessig er det helt klart det største. Det er helt perfekt for serverbruk, og med plass for til sammen seks åttecentimeters vifter – fire foran og to bak – ville ikke jeg være veldig bekymret for å fylle det med disker. Utseendet er kanskje litt iøynefallende, men det er slettes ikke stygt på noen måte. Hvis du hører til dem som liker å fylle kabinettene sine med sånt og slikt kan det jo hende du synes det er regelrett stilig! Hos meg får det totalt sett 5/6 poeng!

I går var det søndag

Jeg sto opp med ungene i ni-tiden. Vi så litt barne-TV før vi spiste frokost og gikk ut. Etter at mammaen også hadde stått opp, kom vår hyggelige nabo og inviterte på kaffe og nystekt kake i hagen.

Så gjorde vi små, uviktige ting hele søndagen før Anders og meg lagde kjøttkaker med potetstappe til middag. Etter middag ble det stort sett sofasløving. Etter at vi hadde lagt ungene, så Ellen og meg filmen «G.I. Jane».

Søndager er aller best når de er veldig, veldig langsomme, synes jeg.