Kraftselskapene våre har «endelig» skjønt hvilke muligheter markedet gir dem for å styre sin egen inntjening. Elektrisitet er et produkt med et umettelig marked, og da gjelder det å strekke betalingsviljen så langt som mulig.

En måte å gjøre det på, er å eksportere energien fra vannet i vannmagasinene om sommeren, slik at prisene skyter i været når vinteren kommer. Det har skjedd i stor stil i sommer, og derfor flommer løssalgsavisene over av dommedagsprofetier og spådommer om vinterens kraftpris.Og de har sikkert rett, det blir dyrt. Når markedet styrer, etterspørselen er ustoppelig og overføringskostnadene så høye at konkurransen er illusorisk, blir det gjerne det.

Og kraftselskapene tjener jo mangedobbelt på dette. Først og fremst får de solgt masse strøm i sommer samt enormt gode strømpriser i vinter (selv om strømmen ikke koster noe mer å produsere da). Dernest hender det jo at pressede politikere subsidierer ekstremt høye strømpriser ved å kutte på avgiftene, slik at folk ikke skal behøve å bruke mindre strøm, og til sist gjør slike «kriser» at korttenkte politikere vil fjerne alle miljøkrav til alt for å bygge ut mer kraftproduksjon, særlig forurensende gasskraftverk, og legge den siste, store elva i rør.

For enkelte ser faktisk ut til å tro at vi kan produsere nok energi. Det er en illusjon. Hvis en gjennomsnittlig verdensborger skal bruke like mye energi som gjenomsnittsnordmannen, må verdens elektrisitetsproduksjon attendobles (kilde). Dette er den egentlige energikrisen. Den eneste måten jeg kan se for meg at man greier å utvinne såpass mye energi, er med ren atomenergi, såkalt fusjon. I følge de som forstår seg på det, er denne teknologien tretti-førti år frem i tid – og det har den vært i femti år. Så det er godt mulig vi venter forgjeves. Inntil videre tror jeg derfor vi må finne oss i at elektrisk kraft vil være en knapp ressurs.

Så hva skal vi gjøre? Strikke flere ullgensere? Ja, forsåvidt – men det går også an å ha en litt mer overordnet tilnærming til problemet. For utfordringen her er selvfølgelig at vi bruker for mye strøm, samt at energiselskapene ikke tar samfunnsansvar, men blåser i om vi har nok vann å produsere strøm av i vinter.

• Mer kontroll over kraftproduksjonen. Energiselskapene bør ikke ha lov til å eksportere strøm med mindre vannmagasinene har en viss fyllingsgrad.
• Fornuftig priset strøm til basisbehovene. Det en gjennomsnittlig familie trenger til matlaging, lys og å holde et fornuftig hus noenlunde varmt, bør være rimelig og fast priset, så kan heller varmekabler i garasjen, oppvarmet badebasseng på hytta og slik ren luksus koste mer.
• ENØK-tilskudd. Energiøkonomiserende renovering av eldre hus og fornuftige løsninger i nye bør belønnes.
• Satsing på alternativ. Varmepumper, pelletsovner, jordvarme og andre måter å varme opp hus på uten bruk av elektrisk kraft må belønnes.

Dette vil nok ikke være tilstrekkelig til å komme ned på et bærekraftig energiforbruk, men det vil i det minste bremse eller kanskje til og med stoppe økningen. På sikt vil det også gi oss kunnskap som forhåpentligvis kan brukes til å redusere energibehovet i vesten. Og for gjennomsnittsfamilien vil det føre til stabile, fornuftige priser og langt bedre mulighet til å selv kontrollere hvor mye av husstandens inntekt som skal brukes på energi til lys, varme, matlaging og TV-titting.