Gratulerer med dagen, webben!

Siden jeg fremdeles har mitt ballonginfiserte feire»design», kom jeg på at det er viktig å feire det som feires kan. Og i den forbindelse er jo gårsdagen verdt en liten skål.

I går var det den 6. august 2006. 15 år tidligere, den 6. august 1991, postet en mann ved navn Tim Berners-Lee et innlegg til gruppen alt.hypertext:

[…] I promised to post a short summary of the WorldWideWeb project. Mail me
with any queries.

WorldWideWeb – Executive Summary

The WWW project merges the techniques of information retrieval and hypertext
to make an easy but powerful global information system.

The project started with the philosophy that much academic information should
be freely available to anyone. It aims to allow information sharing within
internationally dispersed teams, and the dissemination of information by
support groups. […]

Og dette regnes da av mange som begynnelsen på det vi i dag kjenner som the World Wide Web. 15 år og fortsatt like sprek. Slettes ikke værst.

Om å konkurrere

Neida, Lasse er ikke Mihoe-stalker Nå kan det se ut som om jeg har en mer eller mindre usunn Mihoe-fetisj her, men det er altså ikke slik, og det er ikke derfor jeg skriver innlegg på innlegg om hennes blogg. Det er bare det at jeg ligger litt etter på bloggelesinga mi, og hun skriver veldig interessant, så da blir det så mye jeg får lyst til å si når jeg nå får en stor dose bloggingser på én gang.

I bloggen Hvorfor jeg er så slem med menn, kobler hun gutters evige konkurranse til sosialisering mot en ikke akkurat sunn kjønnsrolle. Knut Stian Olsen skriver bla: «Det å lekeslåss, konkurrere etc er vel en naturlig del av det å være gutt i oppvekst. […] Jeg vil hevde at slik skal det være mellom gutter.» Jeg vil gå et skritt videre, jeg – å si at slik skal det være mellom barn. Det er ikke farlig eller usunt å konkurrere, og det burde IMNSHO vært mer konkurranse, ikke mindre.

Men det er problemer knyttet til denne konkurransen. For det første nettopp det at den er forbeholdt gutter. Jenter skal være søte, gutter skal være best, liksom. Jeg synes det er tøft med jenter som er best også, jeg – enten bedre enn andre jenter eller rett og slett best. Jeg husker enda hvor kult vi syntes det var på barneskolen at vi hadde en sterk gutt som var best på skolen i tegning, og en søt jente som var en ren ener i naturfag …

Et annet aspekt er at det konkurreres for snevert, og kun i tradisjonelle «mannedisipliner». Man skal være sterkest, raskest og best i fotball, det er tøft. Men hva med konkurranse innenfor staving, strikking, historie og heimkunnskap? Barna vet hvem som er flinkest i alle disse disiplinene, men de blir også fortalt at det å være god eller best innenfor en rekke områder – ofte der jenter er de beste, forøvrig – ikke er noe å skryte av, mens en god langrennsløper alltid blir trukket fram som et ideal.

La oss sørge for at flest mulig barn kan få vinne en konkurranse! De aller, aller fleste er blant de beste i et eller annet, selv om ikke alle spiller fotball. Men selvfølgelig skal det også gå an å være barn uten å hele tiden måtte prestere, og selvfølgelig er det ikke noe poeng i å finne ut hvem som er dårligst.

Dette leder over til det siste og kanskje viktigste aspektet ved dette: Barna må lære å tape. Det er selvfølgelig ikke morsomt å ikke være ener, men vi er faktisk alle i den situasjonen det aller meste av tiden. Det meste vi gjør, er vi i beste fall middelmådige i. Hvis vi lærer å konkurrere, så lærer vi samtidig å akseptere at andre er flinkere enn oss, at vi ikke alltid har kontrollen og førersetet – og at det egentlig er helt i orden. Jeg tror at dette vil kunne bøte på en rekke av de problemene som har blitt tatt opp av blant andre Mihoe og diskutert i det siste.

Og egentlig tror jeg det hadde vært en temmelig trist verden hvis jeg hadde vært det beste den hadde å by på, så takk til alle dere som slår meg i konkurransene!

Politisk korrekt I

Mihoe spør om hvorfor menn ikke blogger om voldtekt og med 74 kommentarer tyder det på at hun igjen har truffet ett eller annet der det kjennes som best. Selv mener jeg egentlig at hun gir svaret selv i andre setning av innlegget:

At kvinner kler seg etter været og derfor må regne med å bli voldtatt faller såpass mye på sin egen urimelighet at jeg ikke gidder å argumentere for det en gang, men jeg undrer meg likevel over at jeg enda ikke har lest et eneste blogginnlegg av en mann som snakker om det.

Dette er sagt om medias årlige tips til jenter om å kle seg slik at de ikke skal bli voldtatt (hvordan var det – var vi for eller i mot burka, igjen?), og i år var det da Aftenpostens tur. Grunnen til at jeg ikke har kommentert det, er at et utsagn om at kvinner som kler seg etter været må regne med å bli voldtatt, faller såpass mye på sin egen urimelighet at jeg egentlig ikke gidder å argumentere for – eller kanskje mot – det en gang. Men siden det kan se ut som om noen ønsker seg slike argumenter, kan jeg jo utdype:

  • Menn som voldtar har – og er – et problem. Dette problemet løses ikke ved å endre kvinners adferd
  • Det er aldri i orden eller tilgivelig å voldta et annet menneske
  • En kvinnes oppførsel eller påkledning legitimerer aldri vold eller voldtekt. Det er kun politiet som har rett til å bruke fysisk makt mot andre (med noen unntak for selvforsvar, men det betyr ikke noe her)

Sånn, nå har nok en mann blogget noe om voldtekt. Egentlig tror jeg bare jeg har sagt noe som stort sett alle i dette landet er enige i, og at det derfor ikke har noen betydning. Men jeg er lett å be, så hvis det gleder noen, så blogger jeg gjerne selvfølgeligheter, jeg.

Neste bloggings i denne serien blir muligens om at jeg ikke synes det er helt OK med terrorisme.

Hjorten skriver også om dette, og skriver som vanlig meget godt. Avslutningsvis spør han «Men egentlig er det vel mannsrollen vi burde blogge mer om, ikke voldtekt?» – og jeg er hjertens enig.

Oppdatert:

Og i dagens bloggings anbefaler Mihoe blant annet «Fjordfittes» Råd for å unngå voldtekt, en så glitrende bloggings at jeg ikke kan annet enn å videreformidle anbefalingen. Bravo!