I går var det søndag

Jeg sto opp med ungene i ni-tiden. Vi så litt barne-TV før vi spiste frokost og gikk ut. Etter at mammaen også hadde stått opp, kom vår hyggelige nabo og inviterte på kaffe og nystekt kake i hagen.

Så gjorde vi små, uviktige ting hele søndagen før Anders og meg lagde kjøttkaker med potetstappe til middag. Etter middag ble det stort sett sofasløving. Etter at vi hadde lagt ungene, så Ellen og meg filmen «G.I. Jane».

Søndager er aller best når de er veldig, veldig langsomme, synes jeg.

Troubles melt like lemondrops

De siste par ukene har jeg jobbet med å konvertere både meg selv og en god del andre helt eller delvis fra Microsoft Office til OpenOffice. Slike prosesser setter sannelig fordommer på prøve!

Selv har jeg alltid likt OpenOffice.org (OOo), og med versjon 2.0 har det blitt en fullverdig kontorpakke. Å snakke om at den er «nesten like god som MS office» blir helt feil. Høsten for to år siden ble OOo kåret til markedets beste støtteprogram av Englands største datatidsskrift, og etter det har OOo blitt bedre, mens jeg ikke kan se tilsvarende kvalitetsheving hos konkurrentene. For «vanlig bruk» er de stort sett så like at det ikke spiller noen rolle hvilken man bruker, men hvis man går man inn med lupe, finner man noen fordeler i begge to. For avansert bruk etter mine behov, ser jeg raskt at vektskålen tipper i OOos favør. Men denne gangen var det altså ikke jeg som skulle overbevises.

Når man kommer med ny programvare i organisasjoner, så venter man gjerne litt motstand – og kanskje spesielt dersom man skifter leverandør. Denne forventningen er ofte basert på fordommer, noe jeg fant ut på innføringskurset i går, da mine forutinntatte holdninger forsvant en etter en:

1. Folk flest vil ikke lære om programvaren, de vil bare ha noe som fungerer

Feil! Mine «studenter» (voksne, ikke-tekniske arbeidstakere) ville gjerne høre om historien bak OpenOffice, prinsippene rundt Open Source og fordelene ved åpne standarder, og spørsmålene og tilbakemeldingene jeg fikk, tydet på at folk lærer mye og kjapt. Og mange ville vite hvordan de kunne laste ned og installere OOo på sine hjemmemaskiner.

2. Folk flest vil ikke lære nye rutiner, men gjøre ting på samme måte som før

Feil og atter feil. Når folk ser at nye rutiner og arbeidsmåter er tids- og arbeidsbesparende, lærer de seg gjerne slikt. En demonstrasjon av hvordan man automatisk bygger en dynamisk innholdsfortegnelse ved å formatere overskrifter med stiler, var nok til å skape stor entusiasme for semantikk i formatering. (Er du interessert? Les formatering med OOo).

3. Sånne Open-Source-greier er ikke like bra som Microsoft

Tilbakemeldingen fra brukerne var at det ikke er noen betydelig forskjell bortsett fra at OpenOffice var noe mer intuitivt og logisk satt opp. Tenk for eksempel på sideformatering. I OOo Writer finner du innstillinger for dette under «Format – Side», mens Microsoftalternativet er «Fil – Utskriftsformat» …

4. Eldre mennesker greier ikke å lære seg så mye nytt

Fullstendig feil. Den eldste deltageren på innføringskurset skal pensjonere seg om ikke så lenge. Han ba meg installere OOo på kontormaskinen hans, for han syntes ikke det var store forskjellen på det og den officepakken han bruker til vanlig, og han ville gjerne venne seg til OpenOffice.org før han går av, slik at han slipper å tenke på utgifter til kontorstøtteprogramvare når han blir pensjonist!

Folk flest er nok ikke helt som andre folk flest tror de er. Jeg tror det er håp for Open Source og alternativer til Redmondgiganten, noe som både vil gavne Samfunnet og hver enkelt av oss.

Balsam for en bygutts såre bein

Mjelle er ikke bare en vakker vise av Terje Nilsen, men også et helt fantastisk sted på nordsiden av Bodø. Her er hvite sandstrender, bratte fjellvegger, enestående utsikt til Lofotveggen og Landegode og et strålende sted å oppleve midnattssol eller solnedgang.

Første tur var på søndag, sammen med familien. Denne turen var for å «prøvekoke» min nye bålkjel som forberedelse til at jeg skulle koke mat til SVs deltagere på den Nasjonale opplæringskonferansen «Riv gjerder» i Bodø i går. Mandagsturen startet med litt ubestemmelig vær og kald vind, men etter å ha båret sekkevis med ved, reinsskinn, mat og drikke opp fra landingsplassen på stranda til leirplassen, var det ikke bare jeg som var varm – temperaturen hadde også stabilisert seg på «behagelig».

Jeg fikk raskt god fyr på bålet, og fiskekrafta til Bouillabaissen ble satt til varming mens jeg etablerte leiren. Så kom Liv for å være mottagelseskomite for gjengen mens jeg lagde ferdig middagen. Så ankom gjestene, og tror du ikke at medblogger Snorre Valen plutselig sto der også? Det var et like hyggelig bekjentskap som forventet. Håper det blir bedre tid til å snakkes ved neste anledning!

Og slik hadde vi det altså:

Tradisjonell avsynging av den før nevnte Mjellesangen hørte selvfølgelig med. Det samme gjør barbeint vandring på stranda – som balsam førr en bygutts såre bein. Og når det gjelder vitsing om SVerne og sauene på Mjelle, så har vi antageligvis allerede vært gjennom alle sammen allerede 🙂

Hvis alle hadde funne sæ et Mjelle, ei stille strand som fylte dem med fred.
Der de kunn sett sæ ned i ly av fjellet, og tenk igjennom tingan en gang te.
Så hadde kanskje verden vært en anna, og sinte rop blitt overdøvd av sang,
førr bølgan som bryt brått oppetter stranda de trekk sæ stilt tebake kver en gang.

The making of a man part III – the dugnad

Enkelte av denne bloggens lesere er visst sånne urbane blokkmennesker hvor begrepet «dugnad» består i å skvette litt maling på et par lekeapparat, men ikke her i suburbia. Når naboen mininviterte til dugnad, skulle det støpes gulv!

Naboen min er nemlig en sånn «gjør-det-selv»-mann på grensen til det machosistiske. Han har ikke bygd huset selv, det ville nok vært for enkelt, han har heller bygd sammen to eldgamle hus, som han stort sett endrer alt på. Og i dag skulle den ene delen få seg nytt betonggulv.

Er det noen som vet hvor mye betong som trengs til et gulv? Det gjør jeg. Det er mye. Ola – i begynnelsen med hjelp fra Odd – blanda betongen, Anders og meg trilla den inn i ufattelig tunge trillebårlass, og Arnt – som altså er den gjør-det-selv-machosistiske naboen – lagde pent gulv av det hele. Det er nok antageligvis det tyngste arbeidet jeg har gjort siden jeg sluttet som servitør, men du verden hvor godt det var å være ferdig! Og aldri smaker øl bedre enn når man virkelig har fortjent det.

Så nå har jeg vært med på enda en ting av det de voksne gjør. Og gjett om Arnt skal få lov til å hjelpe meg med de vanskelige skapdørhåndtakene!

Saltenbluesen 2006

I løpet av kun kort tid har ildsjeler på Fauske greid å stable ikke bare en av Norges største bluesklubber på beina, men også en bluesfestival som går av stabelen i Salten i disse dager. Slike tiltak fortjener all den omtale de kan få, så her er programmet:

Saltenbluesen

Torsdag 17. august

12:10 Bygdetunet: Åpning av Saltenbluesen ved Wiggo Bjur
18:00 Kunstforeningen åpner utstillingen på Bygdetunet
18:15 Kenneth «Kula» Johansen spiller i forbindelse med utstillingen
21:00 Fagers: Kenneth «Kula» Johansen spiller og FBK viser en film

Fredag 18. august

18:00 Bygdetunet: Kunstforeningens utstilling. Kjartan Edvardsen spiller
19:00 Bygdetunet: Kenneth «Kula» Johansen
21:00 Fagers: Kjartan Edvardsen – Daniel Eriksen
21:00 Fauske Hotell: Mikes Blue Groove

Lørdag 19. august

11:00 Fauske Hotell Platemesse
12:00 Kunstforeningens utstilling på Bygdetunet
12:00 Fagers: Kjartan Edvardsen
14:00 Fauske Hotell, Restauranten: Blues Basement
15:30 Fauske Hotell, Rødsalen: Workshop med Clas Yngstrøm
20:00 Fauske Idrettshall:

  • Multimediaopptreden med festivalkunstneren Ketil Born
  • Tommy And The Runawaybous m/Erik Bergene
  • Knut Reiersrud m/band
  • Clas Yngstrøm & Sky High

Last ned programplakaten her

Metablogging

Jeg begynte å bli litt lei av italienske spammere, så kommentarscriptet er litt endret. Endringene er som følger:

  • Alle må oppgi en e-postadresse. Jeg setter pris på om denne er gyldig, men det eneste som kontrolleres er at den inneholder en krøllalfa. Dette fordi 90% av spammen jeg mottar poster en URL i e-postadressefeltet.
  • Dersom du bruker et navn og en e-postadresse som ikke finnes i databasen, vil kommentaren din spammekontrolleres.
  • Spammekontrollen er ganske mye strengere enn før, men dersom kommentaren din flagges som spam, vil den gå til godkjenning, ikke bare stoppes som tidligere.

Dersom noen finner noe feil med mitt nye system, er jeg veldig glad for feilmeldinger på e-post (adressen står helt nederst på siden) eller MSN: lg_dahl@hotmail.com.

Hvem er jeg?

Ellen lurer på hva håndskriften min forteller om meg. Og selv har jeg ingen aning, så her kan dere dømme selv!

* «Sniken» fordi Ellen egentlig er en habil kalligrafiartist. Lett å utfordre da, liksom 🙂

Først full barnehagedekning, deretter makspris?

Vi vil ha full dekning OG makspris I Dagbladet i dag leser jeg om forelderen som kjøpte en barnehage for å gi datteren plass. En morsom solskinnshistorie (og enda bedre skrevet opprinnelig i Drammens tidene), og i kommentarspalten i Dagbladet dukker «kravet» om at man burde skaffet full barnehagedekning før man innførte makspris opp – som vanlig må jeg si, når det er snakk om barnehagedekning i Norge.

Det høres fornuftig ut, ikke sant? Særlig hvis man ikke kjenner til begrepet «markedsmekanismer». Før maksprisen kom, var det nemlig slik at man praktisk talt kunne ta det man ville for en barnehageplass.

Kommuner med stor andel av private barnehager eller som ville se godt ut på statistikken, kunne dermed skru opp prisene slik at det kun var et fåtall som hadde råd til barnehageplass. Dermed ble det liten eller ingen kø, politikerne kunne skryte av full dekning og bare de rikeste fikk barnehageplass.

Hvis man skulle fått full barnehagedekning med gammel, fri prisfastsettelse, ville man hatt en barnehageutbygging med bind for øynene. Ingen ville visst hvor mange som egentlig ville ha plass, og pris kunne blitt brukt som et middel til å stille eller øke etterspørselen.

Ved å bygge ut barnehagedekningen parallelt med innføringen av maksprisen, sikrer man at man bygger barnehager i forhold til det reelle behovet. Det ser kanskje ikke like vakkert ut i statistikken, men heldigvis har vi fremdeles noen politikere som synes faktiske resultater er viktigere enn vakre årsmeldinger.

Kraftwerk in Concert

Kraftwerk in Concert Min gode venn Elf har vært i Bergen på Kraftwerk-konsert, og på tross av sinte sikkerhetsvakter, fikk han tatt noen temmelig stilige bilder.

Det er sjelden bilder fra innendørskonserter blir særlig bra for andre enn profesjonelle fotografer med tillatelse, men denne gangen synes jeg Elf var heldig – og sikkert litt dyktig :-). Dessuten er motivene temmelig greie, da – de «produserer» sitt eget lys, så blitzlys blir mindre viktig.

Les mer i bloggeinnlegget Kraftwerk in ConcertElfworld.

Open Source i offentlig sektor

Analyseselskapet Gartner er kjent for å fremstå som et mikrofonstativ for de rike og berømte i IT-bransjen, i første rekke Microsoft, men i en av sine seneste analyser skriver de faktisk at åpen kildekode har stort potensiale, og spesielt i offentlig sektor. Hva annet kan jeg si enn «velkommen etter»?

Jeg har lenge ment at det er langsiktig, fornuftig og smart å ta i bruk åpne standarder og programvare med åpen kildekode i offentlig sektor. Gartner og meg er også såpass enige om grunnene til dette, at jeg vil liste opp hva Gartner sine kulepunkt, men med stort sett mine egne begrunnelser.

  • Gjenbruk: Offentlige etater kan utveksle program, erfaringer og løsninger uten tanke på lisenskostnader. Dersom for eksempel en skole i kommunen har funnet nyttig bruk av et program, kan dette raskt implementeres i alle de andre skolene uten andre kostnader enn opplæringen – som man gjennomfører med egne lærekrefter.
  • Innbyggerverdi: Programvaren det offentlige bruker kan deles gratis ut til innbyggerne, slik at alle innbyggerne som har en datamaskin kan bruke de offentlige, elektroniske tjenestene. Jeg som er så gammel at jeg husker utdanningsfjernsyn, ser jo til og med for meg gratis opplæringstiltak i regi av det offentlige. Ved bruk av åpne standarder sikrer man i tillegg at innbyggerne selv velger hvilken programvare de vil bruke.
  • Involvering av innbyggerne: Åpen kildekode og åpne løsninger vil være langt mer spennende å jobbe med enn proprietære, lukkede systemer, og dette vil kunne frigjøre mye kompetanse blant IT-ansatte og -studenter som direkte vil kunne komme det offentlige til gode.
  • Bedre offentlige tjenester: Med dette forstår jeg Gartner dit at de ser for seg mer IT ved bruk av åpen kildekode. Jeg ser det som viktigere at man lettere – og med det, rimeligere – bygger løsninger som fungerer når det ligger åpne løsninger i bunn. Et eksempel: I stedet for at alle kommunene i Norge leier inn én webkonsulent hver, kan de ta i bruk en åpen kildekodeløsning, og i fellesskap videreutvikle og tilpasse den til kommune-Norges behov.

    En gjennomsnittlig utgift i hver kommune til la oss si en kvart programmerer er ingenting i forhold til kostnadene ved at alle kommunene måtte kjøpte sitt eget, lukkede system, slik situasjonen er i dag – men denne kvarte stillingen ville gitt oss 107 utviklere på heltid på et eller annet OS-prosjekt.

  • Attraktive arbeidsplasser: En fortsettelse av den forrige, egentlig. For de fleste som har litt fartstid innen IT, er det nok langt mer spennende å utvikle åpne løsninger, enn å sloss med Microsofts siste påfunn.
  • Skape arbeidsplasser: «Med åpen kildekode blir det gjerne større behov for IT-tjenester og tilpasninger som kan dekkes av ansatte i lokalmiljøet fremfor i større utenlandske programvaregiganter», sier Gartner. Les: De 107 utviklerne nevnt over vil gjerne befinne seg i kommunene, ikke i Redmond.
  • Mer leverandørkonkurranse: Hvis løsningen er Microsoft, er konkurransen avblåst, mens bruk av åpen kildekode vil kreve lokal tilpasning samt initiere videre utvikling som like gjerne kan besørges av et firma i Vadsø som i Washington. Åpen kildekode vil dessuten sørge for at man oftere betaler for arbeidet med utviklingen enn for markedsføring og salgsarbeid
  • Støtte lokalt næringsliv: «Hjelpe til med å bygge opp et lokalt økosystem rundt åpen kildekodeløsninger med tilknyttning til universiteter og høgskoler», sier Gartner – som de gode konsulentene de er, sier de gjerne det samme flere ganger. Men det er et så godt poeng at det tåler å gjentas.
  • Lavere utdanningskostnader: Programvarelisenser har etter hvert blitt en betydelig del av kostnaden til utdanning. Men fri og gratis programvare er dette selvfølgelig borte. Videre vil en offentlig sektor som satser på åpen kildekode selv måtte inneha kompetansen på dette, noe som gjør intern opplæring billigere.
  • Forskning: Det foregår en kontinuerlig utvikling av all programvare. Det er brukerne som betaler for denne utviklingen. Med Microsoft-modellen betaler vi for at et firma i Redmond skal øke sin kompetanse og la oss bruke resultatene av den, mens en modell med åpen kildekode gjør at vi heller betaler for forskning, utvikling og kompetanseheving her hjemme.

Jeg tror bruk av åpen kildekode vil presse seg langsomt frem av seg selv etter som kravene til kostnadseffektivitet øker, samtidig som kunnskapen om hva den åpne utviklingsmodellen innebærer, øker. Det offentliges stadig sterkere krav om åpne standarder viser jo nettopp dette. Men det er alltid en del bremseklosser i organisasjonene, slike som gjerne omtaler som PHB’er, og slike lar seg gjerne imponere av en Gartnerrapport. Jeg fant den forøvrig omtalt hos Digi.