Det er enkelte ting som må i hus før det blir jul. En av dem er kakemenn og -damer.

Dette er bakst kjent under mange navn. I oppskriftslista til Ellen ligger dem nevnt som «spekulasi, kakemenn, kvitmainna, kvitkjeks …» og det er nok flere betegnelser på dem hvis man leter litt. Men disse hvite, hjortetakkduftende, søte kakene er noe av det som bare må være til stede når jeg skal feire jul.

Det var min mor som først bakte dem til min jul. Min far er skrekkelig glad i dem (faktisk så mye at han fikk sin neste kone til å bake dem), og akkurat der tror jeg alle barna tok etter pappaen. Men nå er det slik at disse kvitkjeksene visstnok er ganske vanskelig å lage, så det er visst ikke alle som får det til. Spesielt er oppskriftens formulering «mel til passe deig» noe som får selv erfarne kakebakere til å styre unna — eller kjapt gi opp.

Men ikke min Ellen. Hun er et julemenneske uten sidestykke, og hvis noen har fått det for seg at det må være slike kaker til jul, så prøver hun å lage dem. Og årets ladning ble bakt i kveld. Jeg tror nesten Ellens kvitkjeks anno 2006 er bedre enn mors.

Hvis man hadde kunnet slått opp «godt gift» i Wikipedia, burde man funnet et bilde av meg!