I Computerworld leser jeg at Windows taper markedsandeler — først og fremst til Mac men også litt til Linux. Det synes jeg er kjempeflott! Synes du det er en idiotisk ting å si? Er du lei av alle dem som sutrer over Microsofts suksess? Les da resten av innlegget.

For hvorfor skulle det egentlig bry meg om færre bruker Microsoft? Er jeg en sånn der fanatisk, usaklig Anti-M$-fyr som er kjempemissunnelig på Bill Gates? På ingen måte. Jeg bruker til og med Microsoftprodukter selv i noen sammenhenger, og selv om det ikke er blant mine favoritt-OS, så får jeg stort sett gjort det jeg skal på den plattformen, også. Og jeg er selvstendig næringsdrivende, så jeg har full respekt for dem som får til å tjene penger på firmaet sitt.

Og hvorfor er jeg glad for at flere bruker Mac? Er jeg en sånn der kreativ fyr med flippskjegg som tror Steve Jobs er Gud, er sikker på at Apple fant opp både trådløst nettverk og hvit plastikk og går ut i fra at alle som ikke har kjøpt seg Mac er mindre intelligente enn meg? Ikke i det hele tatt. Jeg synes Apple stort sett lager gode produkter, men jeg har ikke helt sansen for forretningsmodellen deres, og liker å ha flere alternativer enn hva Mac OS gir meg.

Tror jeg kanskje dette betyr at Linux er på vei til å ta over verden? Neida. Ubuntu Linux er mitt foretrukne operativsystem, og jeg setter pris på at flere bruker det slik at vi tilsammen blir en så stor brukermasse på dette OS-et at maskinvareprodusentene blir flinkere til å tenke på oss, men jeg ser ikke noen Linuxrevolusjon sveipe over verden med det aller første.

Så hva er det da jeg er så glad for? Jo, det kan sies med ett ord: Mangfold! Microsoft har hatt de-facto-monopol på en rekke områder i mange år. Det har gitt oss Windows, Internet Explorer og Microsoft Office, og det er jo greit nok. Men hva er det vi har gått glipp av?

En markedsaktør med en sånn størrelse som Microsoft, har hovedfokus andre steder enn på innovasjon. Dette er ikke bare noe jeg påstår, det er historisk bevist, Microsoft kjøper opp innovasjon, de utvikler ikke selv. Norske Fast Search and Transfer var vel sist ut. Mindre makt til Microsoft vil dermed kunne føre til mer innovasjon.

Manglende mangfold har også vist seg å være en sikkerhetstrussel. Jeg kjører som sagt Linux, og en av de tingene jeg slipper å bekymre meg over, er virus og ormer. «Det er bare fordi det er så få brukere at ingen gidder å lage virus til Linux det!», sier ofte de som av en eller annen grunn ikke liker at jeg påpeker dette. Den påstanden forklarer nok ikke hele sammenhengen, men den har noe i seg. Men spiller det noen rolle for meg? Selvfølgelig ikke. Jeg slipper virus, og er glad for det. Og hvis vi hever blikket fra min og din maskin, og heller ser på dette i en større sammenheng, ser vi at økt mangfold blant databrukere øker samfunnets totale sikkerhet.

Og manglende mangfold skaper praktiske problemer. Da jeg kjøpte min første datamaskin med Windows, kom den med en programpakke som het Works 1.0. Det var det en tekstbehadler som omtrent ingen brukte, fordi alle sammen brukte WordPerfect. Men for å gjøre en lang historie kort, tok Microsoft over markedet for tekstbehandlere med programmet Word, Works 1.0 gikk i glemmeboka (det kom noen senere versjoner, men det er noe litt annet), og plutselig kunne ikke konemor og meg åpne Works 1.0-dokumentene våre lengre. Nyere tekstbehandlere støttet ikke dette formatet og Works 1.0 var ikke noe særlig å installere på Windows 95.

Men med større mangfold kan ikke Microsoft, WordPerfect, Adobe, IBM og alle de der gjøre slikt. Da kan de ikke regne med at du skal holde deg til en maskin med ett program resten av livet. Da må de finne seg i at dokumentene dine må kunne tas med fra et system til et annet, fra en Mac til en Windowsmaskin, fra en tekstbehandler til deling på en onlinetjeneste … Og da må vi ha åpne standarder, noe vi får stadig flere av etter hvert. Og åpne standarder er utelukkende av det gode, for det gir oss muligheten til å velge verktøy selv.

Så derfor er jeg glad for at Windows taper. Ikke fordi jeg ønsker å ta fra noen maskinen og systemet de liker å jobbe med, men fordi at alle skal ha muligheten til å velge det de helst vil, uavhengig av hva arbeidsgiveren bruker, naboen har eller butikken tjener mest på å selge. Og for at vi skal oppnå det, må alternativene bli levedyktige — og da må Microsofts markedsandel bli mindre. Hurra!

For noen dager siden skrev jeg om Twitter, og i går presenterte Dagbladet Twitter som det nye Facebook. Tempoet nye brukere kommer til på, tyder på at Dagbladet har et poeng, men heldigvis er det også vesensforskjeller på de to tjenestene.

Mange melder seg av Facebook, og med grunner som for meg fremstår som gode: Personvernsimplikasjonene er nevnt mange ganger, Facebook vil vite mye om deg, og de forbeholder seg retten til opplysningene. Mange, som meg, reagerer også negativt på alle de totalt unødvendige applikasjonene som man hele tiden blir invitert til og atter andre igjen viser at mange ikke er modne til å håndtere denne formen for tilstederværelse på nettet.

Jeg vil nok likevel være holde på Facebookprofilen min, det er alt for nyttig med den katalogtjenesten det har vist seg å være til at jeg ønsker å melde meg av foreløpig, men det gjør ikke Twitter mindre interessant for meg. For selv om Twitter er noe helt annet enn Facebook, møter det de ulempene jeg nevner over på en fin måte. For Twitter er ikke det nye Facebook, det er det som Facebook egentlig burde ha vært.

Her slipper jeg invitasjoner til alle slags virtuelle kriger, middager og transaksjoner. Jeg slipper at folk legger igjen filmer med diskutabelt innhold i den offentlig tilgjengelige profilen min, og jeg trenger ikke mellomfag i kommunikasjon for å editere profilen min.

Men jeg får vite hva mine venner holder på med. På 140 tegn eller mindre. Ahh … — akkurat det vi egentlig ville ha!

Bildet er lånt fra www.pcweenies.org.