Det har blitt tidlig vinter, og da er det tid for en av de to årlige slippene av Ubuntu. Denne gangen er det versjon 8.10 som er sluppet, og denne har fått kodenavnet «Intrepid Ibex».

I følge alle buzzen på nettet, er det nye i denne versjonen først og fremst bedre støtte for ymse former for trådløst internett, og en del morsomme funksjoner som muligheten til å lage en USB bootdisk med et par klikk og en gjestemodus som gjør at du kan låne bort maskina di til «tilfeldig forbipasserende» som ikke vil ha mulighet til å lagre eller endre noen ting på maskina. Mye gøy, altså — men skal jeg være helt ærlig, er det ikke noe av dette jeg har savnet.

Men jeg foregriper begivenhetenes gang her. Først måtte jeg jo installere. Denne gangen fant jeg ut at jeg ikke skulle oppgradere, men installere helt fra scratch. Jeg tok kopi av hele hjemmemappa mi, og boota fra CD’en. Installasjonen gikk helt problemfritt. Hvis du, som meg, har en Windowspartisjon du har lyst til å ta vare på, så vær litt forsiktig når du kommer til partisjonering av disken, så du ikke sletter mer enn du tenkte. Men hvis du kjører Windows, kan du jo også installere Ubuntu fra Windows — CD-en kommer med mulighet for det.

Men jeg skrev altså over min gamle Ubuntu 7.10-partisjon med Ibex-en, og det gikk som sagt helt greit. Etterpå boota jeg inn i 8.10, og alt så pent og vakkert ut. Alt virket helt fint, inklusive lyd som jeg sleit litt med forrige gang jeg installerte Ubuntu på denne maskina. Jeg logga inn, og møtte et stort sett velkjent, men likevel litt nytt skrivebord. Så var det litt førstegangskonfigurasjon: Jeg fikk beskjed om at mitt foretrukne språk bare var delvis installert, men jeg trengte bare å si i fra om at jeg ville laste ned resten av den norske språkstøtten, så var den på plass. Så var det et lite ikon i det ene hjørnet som fortalte meg at det fantes bedre — men dog ikke frie — drivere til nvidia-skjermkortet mitt, og de lot seg også installere uten problemer. Så langt alt bra.

Jeg er jo litt glad i bjeller og fløyter. Og det har Ubuntu masse av, bare søk på «compiz» i youtube, men alle innstillingene er ikke like tilgjengelige sånn med en gang. Så jeg installerte «Compizconfig» via «Synaptics package manager». Da ble det kjempemorsomt!

Og så over til det som alle synes er så vanskelig — både i Windows og Linux: Multimedia. Når jeg prøvde å åpne en filmfil, fikk jeg spørsmål om jeg ville installere ymse kodeker. Jeg svarte ja, og etter det har jeg ikke kommet over noen filmfil jeg ikke kunne spille av. Og Firefox ba meg installere Flash for å spille av youtube-filmer og VG-reklamer. Jeg takket ja til det, også —og etter det har jeg fått sett mer enn nok av både youtubevideoer og VG-reklamer. Jeg har nemlig ikke fått installert AdBlock ennå.

OK. Jeg vet at dette begynner å bli kjedelig. Men det var egentlig ganske kjedelig! Jeg installerte Ubuntu 8.10, det var skrekkelig enkelt og hittil virker alt som det skal. Når alt virker som det skal og det er ikke noe spesielt jeg sliter med. blir det jo ikke noen sint eller begeistra bloggings! Beklager. Men det går i det minste greit å blogge.