Av og til kan det virke som det bare er Microsoft-programmer, og av disse stort sett Internet Explorer, som har sikkerhetshull. Selv om denne nok har mer enn sin rettferdige del av slike, er den ikke enerådende på feilhimmelen. Feil finnes i stort sett all programvare, og en sjelden gang er det alvorlige feil det er snakk om. Digi nevner noen i dag:

Secunia advarte i slutten av forrige uke om at både pakkeverktøyet WinZip og Altnet Download Manager, et verktøy som blant annet følger med Kazaa, inneholder sikkerhetshull som åpner for systemtilgang via Internett.

Om du ikke skjønner alle detaljene i sikkerhetsadverslene, er ikke det så vesentlig. Det som er vesentlig, er at dersom du ikke vet at dette ikke angår deg, bør du sikre deg mot sikkerhetshullet.

Når det gjelder Kazaa, er det så mange sikkerhetsaspekter knyttet til å bruke det programmet at jeg håper den som velger å bruke det selv er klar over disse. Med Winzip er saken en ganske annen – mange er ikke engang klar over at de har det installert. Det kan du finne ut ved å velge «Start – Innstillinger – Kontrollpanel – Legg til / Fjern programmer». Hvis du finner Winzip der, og ikke vet at du har en «sikker utgave», trenger det slettes ikke å være noen dum ide å avinstallere det.

Etterpå kan du jo installere en ny versjon, hvis du føler at du trenger det. Winzip finner du på http://www.winzip.com. Det som mange ignorerer, er det faktum at Winzip ikke er et gratisprogram. Det koster penger. Likevel er det veldig mange som bruker det uten å betale et øre. Selv har jeg sluttet med det, og bruker heller gratis alternativer. Et av disse, er IZArc, som er enkelt og greit, gjør den samme jobben som Winzip og finnes her: www.izsoft.dir.bg/download.htm. Flere gratis pakkeprogrammer for Windows finner du her: free-backup-software.net/free-zip-program.htm.

Det er mange som driver butikk på webben. Mange driver godt, og veldig mange driver mindre bra. Et av de største problemene de som driver mindre bra står ovenfor, ser ut til å være så grunnleggende som manglende forståelse av det mediet de bruker.

Dette problemet møter jeg ganske ofte. Jeg hører nemlig til blant dem som ikke tør eller orker å bruke Microsoft Internet Explorer til nettsurfing. Selv om vi blir stadig flere, er vi ikke så mange ennå. Og det får enkelte webutviklere til å tro at vi ikke eksisterer. Disse webutviklerne gjør en svært dårlig jobb, og i fremtiden vil nok såpass dårlig jobb bli ulovlig, men vi har ikke kommet dit ennå.

Feilen disse gjør, er at de lager websider som de tester i Internet Explorer, og hvis sidene fungerer feilfritt i Internet Explorer, tror de at sidene er feilfrie. Dette er ofte så langt fra sannheten som man kan komme. Internet Explorer er en nettleser som selv er feil av fundamentale feil, så selv om noe ser greit ut i denne, sier det ikke noe om det er riktig eller ikke. Et annet viktig aspekt er at det ikke bare er utseendet som betyr noe på web. Utseendet er egentlig underordnet, det er innholdet som er viktigst.

Løsningen på dette? Joda, enkelt – følg standarder. The World Wide Web Consortium (W3) lager og vedlikeholder standarder for hvordan websider skal kodes. Mine sider er for eksempel kodet etter disse, og jeg bestreber meg på å holde dem standardkonforme og på å følge retningslinjene for tilgjengelighet fra W3. Selvfølgelig er det et poeng at siene skal se greie ut i Internet Explorer også, men det er andreprioritet, og det løses alltid innenfor rammene standardene setter. Dette er slettes ikke vanskelig, og det bør være et mål for den som har ansvaret for å utvikle en webløsning.

Mange store bedrifter greier dette. Jeg nevner handlende på nett innledningsvis, og en av de butikkene som har vært veldig flink til dette, er Komplett.no. Etter at de begynte med kredittkortsalg, har de vært mitt klare førstevalg. en jeg ble ikke overrasket, bare litt skuffet, da jeg i forrige uke ikke kunne handle med kredittkort hos dem med den nettleseren jeg foretrekker. (For interesserte: En av serverne som sto for kredittkortvalideringen sendte fra seg en webside med Content-type: text/plain. Dette er noe Internet Explorer i strid med alle standarder ignorerer – den viser likevel siden som HTML – mens standardkonforme klienter naturlig nok viser kildekoden.) Så handling der ble umulig.

Da jeg prøver å være grei, ville jeg si i fra – selv om jeg ikke regnet med noe annet svar enn «du må jo bruke Internet Explorer, skjønner du – trykk på den blå e’en på skrivebordet …». Så feil kan man altså ta.

Det var i lunsjtiden jeg ringte, men likevel gjorde resepsjonisten det hun kunne for å prøve å få tak i teknisk personell. Det greide hun ikke, men hun lurte på om noen kunne ringe meg tilbake. Det kunne de selvfølgelig. Etter en halvtimes tid ble jeg ringt opp av en som hadde overordnet ansvar. Jeg beskrev problemet for ham, og han sa at dette var noe han ikke kunne fikse, men han spurte om en tekniker kunne ringe meg. Jeg sa ja igjen, og etter kort tid fikk jeg en ny telefon. Det ble lyttet til problembeskrivelsen min, og vedkommende lovte å begynne å arbeide med det med en gang.

Jeg satt måpende igjen. Alle kan gjøre feil. Det er hva du gjør når du blir gjort oppmerksom på feilene som skiller de gode fra de mindre bra. Komplett nyter stor tillit hos meg etter dette, og jeg handler nok der neste gang, også. Men på toppen av kransekaka fikk jeg denne mailen i dag:

Vi er meget takknemlige for at du hjalp oss med å avdekke problemene rundt kredittkortbetalingen vår, og har derfor sendt deg en liten ting som takk for hjelpen. Hva det er kan jo være en overraskelse, men vi håper den faller i smak, og at du kan få bruk for den.

Tusen takk skal dere ha, Komplett – men overraskelsen har jeg allerede fått. Den var veldig positiv – og den kom ikke i posten.

Det kan se ut som om home.no.net har noen problemer med i alle fall en av sine servere for tiden – den som denne siden ligger på.

Både i går kveld og tidligere i dag ble sidene mine bare delvis lastet. Jeg har gått igjennom min egen kode, men kan ikke se at det er noe i denne som skal skape problemer. Men feilen er feilmeldt de som drifter tjenesten Start.no, og jeg er vant til at de rydder opp.

Og jada – jeg vet at det finnes mange billige webhotell der ute. Jeg har faktisk noen kontoer hos slike selv. Men tilbudet fra home.no.net/start.no er så bra at jeg synes det fortjener å brukes! Så, jeg håper – og tror – at supportpersonalet hos start.no fikser biffen også denne gangen.

Skolelinux-prosjektet med Knut Yrvin har sammen med Sunndal ungdomsskole klaget inn Microsoft til Konkurransetilsynet. Tilsynet skal nå se på om Utdanningsdirektoratet har favorisererer Microsoft, skriver Dagens Næringsliv.

Problemet består i at Utdanningsdirektoratet gir bort Microsoft-programmer gratis under visse forutsetninger, noe som naturlig nok gjør disse konkurransedyktige – på pris om ikke annet. Men det er litt merkelig at slike ting kommer opp nå, når tonen ellers i samfunnet er fri konkurranse, og store deler av offentlig sektor har støttet utvikling av fri og åpen programvare.

Følgende newsinnlegg av Stein M. Hugubakken peker kanskje på et par faktorer:

[…] Vel, vel,

vi har først at Victor Normann ikke fornyer innkjøps- og serviceavtalen med Microsoft (sommeren 2002): http://www.teknologiradet.no/html/493.htm

Tidligere statsråd Grete Faremo begynner «offisielt» i Microsoft (01.09.2003): http://www.microsoft.com/norge/pr/news/view.aspx?id=2618

«Ansettelsen av Faremo er også et ledd i Microsofts satsing på å bidra til at myndighetenes IKT-politikk i størst mulig grad legger til rette for fortsatt innovasjon og næringsutvikling. Store deler av norsk IT-industri har utviklet sitt forretningsgrunnlag på Microsofts plattform.

– Microsoft ønsker å være en aktiv medspiller for myndighetene. Vi vil gjerne bidra til at næringspolitikken legger til rette for styrking av den norske IKT-næringen gjennom gode rammevilkår og klare fremtidsutsikter, sier Birger Steen i Microsoft Norge.»

Innovasjon og gode rammevilkår er jo morsomme stikkord…

Ap foretrekker monopol (nov. 2003): http://www.hoyre.no/Saker/1068212403.6

KS-avtaler med Microsoft (des. 2003): http://www.digi.no/php/art.php?id=97605

Faremo er forøvrig styreleder i Abelia: http://www.abelia.no/page/main.php?instance=1948

«Abelia ble etablert som foreningen for IKT- og kunnskapsbedrifter i NHO»

Vi får nok høre mer om Faremos meritter fremover. […]

Meldingen har msg-ID cgk6p1$fi2$1@localhost.localdomain

I Storbritannia har både stat og kommuner vurdert å skifte operativsystemer fra Microsoft Windows til åpen og fri programvare som Linux. Linux har vanligvis ingen lisenskostnader og det er fritt tilgjengelig. Det vil derfor i de fleste tilfeller bli et billigere alternativ, spesielt i organisasjoner som selv besitter eller utvikler driftskompetanse. Microsoft hevder på sin side at dette ikke stemmer, og at «TCO» (Total Cost of Ownership) med Microsoftprodukter absolutt er konkurransedyktig.

Dette mener mange nå er bevist, etter som de nevnte offentlige etatene i Storbritannia likevel velger Microsoftprodukter. Jeg mener det beviser noe helt annet.

Denne saken hos Digi, viser nemlig noe av bakgrunnen for at Microsoft kom så gunstig ut: Når trusselen om å bli droppet kom, og Microsoft så at Linux faktisk er en reell konkurrent, droppet de prisene med 40%!. Så, Microsoft motbeviste egentlig ingen ting, de beviste derimot at før Microsoft ble skremt, ville for eksempel London-bydelen Newham spart 40 millioner kroner på å bytte. Hvor mye den britiske staten ville spart, kan vi vel bare drømme om.

Digi skriver det på denne måten:

Microsoft skal ha strukket seg langt for å kunne bevise overfor OGCs eksperter at alternativ programvare ikke innebærer lavere eierkostnader enn selskapets kommersielle programvare. Løsningen for Microsoft er å senke sine lisenspriser og tilby så gode service- og supportvilkår at påstanden blir sann.

«Er ikke alt i orden da?», kan man spørre seg. Markedet fungerer, Microsoft blir billige og alle blir glade. Joda, det skulle man tro. Men det beviser også at en (praktisk) monopolist maksimerer sin fortjeneste på bekosning av kundene. Så, hvis alle nå følger det britiske eksemplet, og omfavner «nesten gratis» Windows, vil nok det kunne føre til et kraftig tilbakeslag for de kommersielle aktørene i den åpne kildekodebevegelsen.

Og hva får vi da? Jo, Microsoftmonopol på nytt. Og en situasjon hvor en bydel i London faktisk må subsidiere Microsoft med 40 000 000 kroner – enten de vil eller ikke. At dette også vil kunne gi oss en verdensomfattende monokultur på IT-siden basert på lukket kildekode er et så skremmende scenario at jeg ikke tør gå inn på det, engang.