Kategoriarkiv: Mat

Dagens middag: Kyllingbryst

Publisert av
Svar

Lenge siden sist — så jeg måtte komme med et livstegn. Og hva passer bedre da, enn en liten oppskrift?

Det vil si; oppskrift og oppskrift … dette er såpass enkelt at det mer må regnes som «fremgangsmåte»: Kyllingbryst surret i bacon med champignonstuing.

Du trenger:

  • Kyllingbryst (ca ett per person)
  • Tynne skiver godt bacon uten svor
  • Salt og pepper (gjerne rosépepper eller en peppermix med det i)
  • Naturris

Til champignonstuingen:

  • 1/2 liter hønsebuljong (jeg bruker coops buljongterninger)
  • Champignoner (vet ikke helt hvor mange — bare ta i)
  • Tre ss meierismør
  • Tre ss hvetemel
  • Litt salt og hvit pepper
  • Fløte — ca ½ dl?

Kyllingbrystene krydres med salt og pepper før de surres inn i bacon. Hvis du behandler dem forsiktig, trenger du ikke å feste baconet med noe. Brun de i stekepanne i olje eller olje + smør. Bruk gjerne en jernpanne som holder på varmen, og ikke ha i for mange bryst i panna på en gang. Stikk et steketermometer i det tykkeste kyllingbrystet, og stek dem videre i ovnen på 150° til steketermometeret viser 70°. La de hvile noen minutter før servering.

Så til stuingen: Smelt smør i en kasserolle og rør inn melet. Tilsett buljongen under omrøring, kok opp og la koke fem minutter. Champignonene skjæres i skiver eller båter, stekes raskt på panna og has oppi sausen. Smak til med salt, pepper og fløte.

Server med naturris og gjerne en salat. Velbekomme!

Bursdagsmiddag

Publisert av
5

Siden Verdens Vakreste jente, Ellen, hadde bursdag på tirsdag, hadde jeg invitert henne ut på restaurant for å spise favorittmaten sin: Kinamat.

Heldigvis slo det meg at det kunne være greit å bestille bord eller noe. Og med det, fant jeg ut at vår ellers så glimrende kinarestaurant, Lais bistro, var stengt i dag! Men hadde jeg lovet kinamat, så skulle det bli kinamat. Heldigvis var Coop Mega åpen!

Jeg måtte nemlig lage kinamatmiddagen selv. Og siden jeg lager kinamat, eller noe som minner om det, fra tid til annen, måtte jeg virkelig imponere på Konemors egen dag. Så her er menyen:

  • Friterte scampi med sur-søt saus
  • Biff med sopp og bambusskudd i østerssaus
  • Kylling i mild karrysaus
  • Sur-søt svinefilét
  • Hoi Sin eggnudler
  • Svinefilet med cashewnøtter

Min største bragd i dag tror jeg er at jeg greide å lage to ting jeg har slitt med lenge: Sursøt saus og en god frityr-røre. La oss ta det første først:

Sur-søt saus:

Denne sausen minner veldig om den berømte sur-søte sausen servert på Bobby Kuis kinarestauranter i Trondheim på sytti- og åttitallet. Jeg vet det, for jeg serverte den i mange år …

Du trenger:

  • 250-300 g tomatpuré
  • 1 ss soyaolje
  • 3 dl sukker
  • 11 dl vann
  • 1 dl Roses lime mixer (drinkmix)
  • 1 dl sitronsaft
  • ½ dl hvitvinseddik (eller annen rimelig god eddik)
  • 2 ss Whorchestershire saus (eller kanskje HP-saus, hvis det er det du har — «Engelsk saus» er vel nøkkelordet her)
  • 1-2 ss 35% eddik. Det er dette som gjør sausen sur, smak til! Litt for mye ødelegger hele sausen

Surr tomatpuréen i varm olje. Tilsett det øvrige unntatt 35%-eddiken, og la det koke opp. Smak til med 35%-eddik, en halv teskje om gangen. Du skal ende opp med en saus som er veldig søt, veldig sur og full av tomat— og fruktsmak. Skulle det bli for mye eddikessens, kan du kanskje redde den med mer vann og sukker, prøv med litt om gangen.

Denne sausen kan serveres som den er, det var det jeg gjorde med de friterte rekene, eller den kan krydres, gjerne med chili, og brukes som en base til andre retter. Mer om det senere.

Frityr-røre:

Å lage en god røre å fritere mat i, høres jo enkelt nok ut. Min erfaring er at det er det ikke. Men innimellom er «Colombi egg» noe mer enn bare et uttrykk, av og til er det enkleste det beste. Jeg mener, alle vet jo at en god «fish-and-chips-batter» inneholder en del øl. Så når jeg fant følgende i et diskusjonsforum: «Bland mørkt øl/alkoholfritt og mel til en jevn blanding. (det bruker de på china plaza i olso i hvertfall…blir knall godt! )», hadde jeg jo et godt utgangspunkt. Jeg mener, det er vel grenser for hva China plaza i Oslo greier å gjøre feil?

Jeg endte opp med:

  • En flaske juleøl (0,33) (Har du ikke juleøl, prøv med bokkøl eller bayer)
  • 3 dl hvetemel
  • 2 ss bakepulver

Pisk til en jevn røre, la stå kaldt i en halvtime før bruk.

Men så var det å kombinere dette til noe vi kan spise, da. Først har vi friterte scampi:

Kjøp rå scampi. De kommer vanligvis frosne med skall, så tin opp og rensk dem som reker, man la halen sitte igjen. Vend dem i salt og pepper, og dypp dem i frityrrøren før de friteres i et minutt eller to — til de har fått fin farge. Serveres med sursøt saus.

Så har vi Trondheims mest populære «kinarestaurant-rett»:

Sursøt svinefilet

Reinskjær svinekjøtt i strimler, for eksempel fra nakkekoteletter. 3-4-millimeters skiver fra koteletter passer bra, men noe presisjon trengs ikke. Ha kjøttet i en bolle, og knekk et egg over (det vil si; et egg per 200 g kjøtt eller noe sånt). Dryss over en til to ss potetmel (fremdeles per egg), og rør godt. Kjøttet skal være dekket av en seig røre.

Slipp bitene en etter en ned i kokende olje, og friter kjøttet til det er gjennomstekt (bruk frityrgryte!). Det tar et minutt eller to før det er ferdig, sjekk at den tykkeste biten er gjennomstekt ved å skjære gjennom den hvis du vil være sikker.

Mens dette steker, varmer du to-tre desiliter av den sursøte sausen jeg nevner over (til 200 g kjøtt, do the math), tilsetter litt rød og grønn paprika og ananas skåret i grove biter, jevner med en spiseskje potetmel rørt ut i litt vann og heller det over kjøttet før servering.

Resultatet i dag var bedre enn jeg hadde våget å håpe på på forhånd. Det var rett og slett glimrende mat, hvis jeg får lov til å være så selvgod. Men det er jo ikke akkurat heute cuisine, da — så jeg skal ikke ta av, heller. Uansett; det er en litt anderledes måte å koke på, og det blir veldig smakfullt resultat, så det er artig.

Elgsteik

Publisert av
6

Det er jakttid. Jeg hører ikke til blant dem som går ut i skogen og dreper dyr selv, men det finnes heldigvis masse elgkjøtt å få kjøpt. Og er du ekstra heldig, er det kanskje også elgjegere i familien som kan overraske med et utgangspunkt til en middag. I dag ble det i alle fall elgsteik hjemme hos oss.

Jeg er egentlig litt feig når det kommer til steik, jeg. Dersom noe går feil, så går det så veldig feil, og man blir sittende der med et tørt, usmakelig kjøttstykke. Men i dag turde jeg altså å prøve med ei elgsteik likevel, og resultatet ble så bra at jeg tenkte jeg skulle dele erfaringen med de som fremdeles måtte ramle innom denne bloggen fra tid til annen.

Steika i dag var ei fersk stek fra Smedstuen gård, kjøpt på ICA. Jeg bruna den i Melange i en jerngryte, krydra den med salt, pepper og knuste einebær og satte i et steketermometer. Og så var det klart for dagens lille genistrek: langtidssteking. Det gjør at steika garantert blir saftig bare du passer på temperaturen.

Jeg varma opp ovnen til ca 80 grader, og satte steika inn. Og der måtte den stå lenge. Steika var ca ett kilo, og den trengte over fire timer. Det er mulig det egentlig tar lengre tid, jeg har en mistanke om at ovnen min var litt varmere enn de 80 gradene jeg satte den på. Det viktige er å følge med steketermometeret, når den passerer 65 grader, er den ferdig, og skal ut av ovnen. Sammen med steika, hadde jeg purreløk, kepaløk, sellerirot og gulerøtter. Og etter et par timer, hadde jeg en halvliter med vann i forma.

Ved langtidssteiking er det ikke så viktig at steika får hvile etter steking, men den tåler likevel godt å ligge en tid under et klede mens du gjør klar resten av tilbehøret til måltidet.

Kokte poteter er et selvfølgelig følge. I tillegg serverte jeg dampede grønnsaker. Jeg hadde ikke så stort utvalg denne gangen, men gulerøtter, rosenkål og blomkål er godt følge. Og så bakte jeg noen eple- og pærebåter i ovnen mens jeg lagde sausen. Tyttebær, ripsgele eller begge deler høres også til.

Sausen er enkel nok: Først bruna jeg fire spiseskjeer hvetemel i meierismør. Så tilsatte jeg kraften fra steikinga og vann og hønsebuljongterninger (hønsebuljong er langt å foretrekke fremfor andre typer «ferdigkraft», da slipper du «buljongsmaken»), til sammen ca en liter væske. Jeg lot sausen putre i ti minutter, og smakte til med einebær, timian, seterrømme og snøfrisk. Nydelig!

Det tilbehøret som jeg ikke fikk tak i denne gangen, er russiske erter. Denne merksnodige matvaren er fantastisk til vilt, og noe som absolutt anbefales på det aller varmeste. Det er veldig få butikker som fører det, så hvis du kommer over dem et sted, så kjøp!

Til dette åpna vi en flaske Chateau St. André 2007, en deilig Côtes du Rhone som kompletterer et hvert viltmåltid.

Pinnekjøtt som Hellstrøm gjør det

Publisert av
22

Etter den store suksessen med Hellstrøm-inspirert ribbe, greide jeg ikke å motstå fristelsen til å prøve hans variant av den andre store, norske julemiddagen: Pinnekjøtt.

1964869_10153626582661928_1732913221789497444_nBortsett fra at jeg ikke fikk tak i røkt pinnekjøtt og derfor lagde retten med urøkt pinnekjøtt, og at jeg brukte mer kålrot i forhold til smøret (ca. 2½ kilo, tenker jeg), fulgte jeg oppskrifta til minste detalj. Og så serverte jeg mandelpoteter til også, da.

Oppdatert: Har nå prøvd med røkt pinnekjøtt, og det anbefales på det varmeste!

Resultatet ble usedvanlig vellykket. Et veldig saftig og godt pinnekjøtt med karakter og særpreg. Jeg tror ikke jeg endrer på måten jeg tilbereder julemiddagen på, men det er definitivt ikke siste gang pinnekjøtt serveres på denne måten hjemme hos meg!

Oppskrifta ligger her på TV3’s sider, men siden slike sider har en lei uvane til å ha forsvunnet akkurat når du trenger dem, gjentar jeg oppskrifta her:

Pinnekjøtt med stappe

(for 6 personer)

  • 3 kg pinnekjøtt (saltet, røkt og tørket)
  • 1 bunt persille eller gressløk
  • 1- 1,5kg kålrabi
  • 500g smør

Grønnsaker til Buljong:

  • 3 stk. Gulrøtter
  • 3 stk løk
  • ½ selleri
  • 1 stk purreløk
  • 5 stk laurbærblad
  • 1 kvist timian
  • 15 stk einerbær
  • ½ ts malt hvitt pepper
  • 1 knivspiss kajennepepper

Pinnekjøttet må legges i vann og bløtes godt ut for å gjenskape kjøttets riktige struktur. Vi beregner fra tolv timer til et døgn i vann før sauen gjenoppstår.

Først lager vi en buljong. Vi kutter opp og renser løk, gulrøtter, purreløk og selleri. Sammen med laurbærblad, sort pepper, einebær, timian og en knivspiss kajennepepper legger vi dette i en kjele med 5 liter vann og lar dette koke en drøy time. Deretter siler vi av, og så kommer selve sjakktrekket. Pinnekjøttet koker vi direkte i buljongen! Sørg for at alt kjøttet er dekket med veske. La dette koke i ca en time.

Mens kjøttet koker lager vi stappe. Rens kålrabien og kutt den opp i terninger. Når den er ferdig kokt i saltet vann tar vi den varme kålrabien i en kjøkkenmaskin sammen med 250 g smør i terninger. Kjør dette til det er en fin pure og smak til med salt og pepper.

Til slutt er det sausen. Vi koker opp litt vann i en kjele og visper inn ca 250 gram smør. Litt etter litt. Til slutt visper vi inn hakket gressløk eller persille i sausen.

Juleribbe 2009

Publisert av
2

Selv om vi vil ha pinnekjøtt på juleaften, vil jeg gjerne spise svineribbe en gang i jula, også. Det ble det som ble middagen i dag. Og det ble den beste ribba jeg noen gang har spist!

Etter som det ikke lenger er selve julemiddagen, føler jeg at jeg kan eksperimentere litt mer med ribben nå, og små justeringer gir store forbedringer. Ribba i dag var inspirert av Hilde, en tidligere kollega av meg, og oppskrifta til Hellstrøm, som jeg fant på VG-nett etter tips fra min venn Hans Christian.

  • Tynnribbe av svin, ca 2 kilo
  • Gildes grove medisterpølse og medisterkaker
  • Rosenkål
  • Rødkål (jeg bruker butikkvarianten, men kan du lage selv, blir det selvfølgelig bedre)
  • Poteter
  • 1 rød chili
  • 10 hvitløksfedd
  • Salt
  • Pepper, helpepper som du knuser i morter eller pepperkvern når du skal bruke den.
  • 1 pose Toro brun saus uten løk (eller en du lager selv)
  • En halv desiliter rødvin

Ribba trenger tre dager eller så med krydder: Godt med salt, pepper og den røde chilien, finhakket, med frøene. Pakk godt inn i plast, og legg kaldt. Hvis du forbereder den i god tid, kan du fryse ribba, men ta den opp av fryseren et par dager før den skal stekes, så den får trekke til seg godt med smak fra krydder og salt.

Forvarm ovnen til 230º. Kok opp ca. 1 liter med vann. Legg ribba med svorsiden ned i en ildfast form som passer så godt som mulig til den. Ha hvitløken i formen (Hellstrøm insisterer på at du lar skallet sitte på, jeg tok sjansen på å skrelle dem — alt for god oppdragelse), ha på kokende vann til det dekker svoren (ca. en centimeter), dekk formen med aluminiumsfolie og la ribba dampe i ovnen i 35-40 minutter.

Så tar du ut formen og setter temperaturen ned til 200º. Med ovnsdøra åpen, synker temperaturen raskere. Mens temperaturen synker, snur du ribba. For å få sprø svor, er det viktig at fettet som smelter fra svoren, får rinne av. Prøv derfor å legge ribba slik at midten er høyest, for eksempel ved å legge et omvendt te-fat eller lignende under ribba. «Baller» av aluminiumsfolie kan også brukes.

Stek ribba i et par timer til — eller til den ser ferdig ut, og svoren er sprø. Og for å sitere Hellstrøm: «Den siste halvtimen (total steketid blir 2 og en halv time) skal man med jevne mellomrom øse over av skyen».

Så er vi vel klar, tror jeg? Ribba må få hvile en stund før du serverer den. Sett derfor over potetene før du tar den ut av ovnen. Stek medisterkaker og julepølse i panna, og legg dette sammen med eplebåter og svisker i ovnen slik at de får 20 minutter til å ettersteke og varme seg mens du lager saus. Demp temperaturen i ovnen til 150º. Kok og varm opp rosenkål og rødkål.

Når det gjelder sausen, bruker jeg altså Toro sin brune saus uten løk. Jeg vet at dette virker merkelig på mange, men hos meg er det tradisjon, og det blir egentlig temmelig godt! Men lag noe mer avansert dersom du synes det er bedre. Jeg bruker Toro-sausen med stekesjyen fra ribba, en halv desiliter rødvin og vann. Jeg bruker mer væske enn hva posen angir, ca. 7,5 dl totalt, tenker jeg.

Så er det bare å finne frem juleøl og akevitt og kose seg! Hvitløken og chilien gjør at ribba får karakter og snert uten at det ødelegger den tradisjonelle juleribbesmaken. God apetitt!

Etterlysning: GodMat!

Publisert av
6

Jeg har tidligere skrevet om «Santa Maria Chili con carne» kryddermiks som raskt ble en favoritt her i huset. Og da forsvant den selvfølgelig fra ICA, som var den eneste som førte denne.

Og selv om vi har både Ica, Rema 1000 og COOP omtrent side ved side, er det ingen som har funnet det for godt å ta inn «Santa Maria Chili con carne». Siste gang jeg kjøpte denne på ICA, kjøpte jeg de siste åtte posene de hadde, og nå er det bare én igjen i skapet.

Mitt spørsmål til bloggesfæren er derfor: Er det noen som vet hvor denne selges? Fortrinnsvis i Salten, men all info er av interesse, det kan jo hende vi kjenner noen i nærheten som kan handle for oss og sende. Så: Vet du hvor «Santa Maria Easy Cooking Chili con carne kryddermiks» er å få tak i, blir denne bloggeren veldig glad for informasjon!

Vegamat

Publisert av
7

«Vegamat» er mat som du spiser underveis, og siden vi var underveis — på påskeferie til Trondheim — ble det litt av den slags langs den 670 kilometer lange veien det er mellom hjemmet og opprinnelsesstedet. Og deriblant et gjensyn som ble hyggeligere enn slike pleier å være.

Jeg har hørt mange klager over de norske «veikroene» — i betydningen enkle restauranter helt eller delvis beregnet for reisende — opp i gjennom. De er for kjedelige, det er for lite fårikål, sushi og smalahovud der og designet er enten for enkelt eller ikke enkelt nok. Jeg har kjørt en god del langs norske veier, og er i beste/verste fall bare delvis enig i kritikken.

For det første, tror jeg ikke at veikroene nødvendigvis skal være så veldig «norske» av seg. Utenlandsturistene skyr ikke norske restauranter fordi det er for lite lutefisk der. Utenlandsturister er stort sett siviliserte mennesker som ikke spiser bedervet fisk, og som heller ikke betaler 130 kroner for en hamburger. Derfor er de aller fleste kundene på en norsk veikro norske. Både i og utenfor turistsesongen.

Og nordmenn som er på biltur, de vil ha rask og god mat. Og den trenger ikke å være helt Fedonistisk heller, vi er jo enten på ferie eller lastebilsjåfør — gode unnskyldninger for å utsette dietten litt til. Men maten må, som sagt, smake bra, den må serveres raskt og den skal aller helst serveres av mennesker som er hyggelige å handle med.

Når vi kjører Fauske-Trondheim eller retur, så er Mosjøen ikke så veldig langt fra midten. Det passer derfor veldig ofte bra å ha en «middagsstopp» der. Og fra E6 ser du én restaurant (eller «veikro») spesielt godt fra veien, og det er «Milano Mat- og Vinhus» eller «Hotell Milano» som jeg mener jeg så at de var omdøpt til. Det har vi vært flere ganger, og det har stort sett vært bra, men det morsomme denne påska var å se at selv om de har holdt på lenge, og selv om vi nok opplevde en av årets travleste dager da vi stoppa innom på 2. påskedag, var kvaliteten på alt bedre enn noen gang før.

Milano i Mosjøen serverer typisk Italiensk-tyrkisk-inspirert, relativt hurtig mat. Pizza, burgere, kebab og pasta. Menyen er temmelig omfattende, så ta deg tid til å lese gjennom den. Vårt reisefølge bestilte et par barnemenyer (guttene savna kyllingnuggets, så det ble pølse), hamburger og rullekebab. Enkel mat for folk på farten. Men det var godt tilbered mat! Pommes fritesen var kanskje den mest perfekte jeg har spist utenfor England, alt var passe stekt, hamburgeren kom med saftig, lett brød og kebaben hadde den perfekte kombinasjonen av passe sterkt kjøtt, sprøtt, lett brød og saftig salat. Maten var bokstavelig talt over all forventning.

I tillegg var betjeningen i godt humør på tross av at vi veifarende nok oppførte oss litt som måsene i den der sangen av Odd Børretzen og Lars Martin Myhre, de tok i mot bestillinger, vaska av bordene selv om vi omtrent satte oss på fanget til gjestene som var på vei ut og spanderte kaffe (har du spist, er kaffen med) med den største selvfølgelighet selv om vi med glede hadde betalt. I tillegg er det fungerende toaletter, behagelig lydnivå og god parkering der.

Så, for å gjøre en lang historie kort: Skal du forbi Mosjøen rundt et tidspunkt det passer seg å spise, så vil jeg absolutt anbefale et stopp på Milano. Det ser ut som om de bare blir bedre og bedre!

Bildet er lånt fra Mosjøen Glass og Fasade AS’ sider sine websider.

Ordentlig mat. No!

Publisert av
Svar

Jeg har ikke hatt så mye tid til skikkelig matlaging i det siste, men litt blir det da, innimellom. Problemet er at jeg har blitt litt feig i forhold til å eksperimentere, det blir gjerne til at man lager det samme som før. Derfor er det kjekt med litt inspirasjon.

Og i dag kom jeg over en god kilde til nettopp dette: ordentligmat.no. Masse om sånn mat som ikke akkurat er rakettvitenskap, men som smaker veldig godt — og artikler som gir deg lyst til å prøve deg frem. Anbefales!

Og sånn for ordens skyld: Signaturen «Lasse» på ordentligmat.no er en helt annen Lasse enn undertegnede.

Chili con carne

Publisert av
13

Det har vært lite matblogging i det siste, og dette er egentlig på kanten til hva som kan regnes inn i kategorien, også — men gode opplevelser er til for å deles!

I dag var det nemlig en sånn dag som man egentlig ikke har tid til å lage mat, men folkene mine trenger næring, så noe måtte jeg finne på likevel. Da må man tenke fort for ikke å havne i pølsehelvetet, og i dag var det en krydderpose som fanget oppmerksomheten min: Santa Maria sin Chili con carne. Jeg leste ikke mye på posen, men vet jo at «Chili con carne» betyr «Chilipepper med kjøtt», og siden jeg antok at pepperet var i kryddderposen, tok jeg med meg litt kjøttdeig og slikt, og dro hjem.

Da jeg skulle begynne kokingen, fant jeg ut at jeg hadde vært litt kjapp: Denne retten skulle egentlig tilføres en boks med tomater, og det hadde jeg ikke i huset. Men jeg hadde en liten boks med tomatpuré, og jeg lot det stå til. Så her er oppskriften på min chili:

  • 1 pose «Santa Maria Chili con carne» kryddermiks
  • 1 liten boks (140g) tomatpuré
  • 500g kjøttdeig
  • litt (1-2 dl) vann
  • 1 stor paprika
  • 1 boks Coop brune chilibønner eller lignende

Jeg stekte kjøttdeigen, lot tomatpuréen surre med noen minutter, tilsatte krydderblandingen og grovhakket paprika. Så tilsatte jeg vann til det «så passende ut», altså at det ble en saus av det, og lot dette putre på svak varme en liten halvtime.

Her i huset er vi noen som er litt skeptiske til bønner, undertegnede inkludert, så chilibønnene varmet jeg opp for seg og serverte ved siden av. Er du glad i bønner, går det helt sikkert fint å ha dem oppi den samme gryta som resten. Ellers serverte jeg chilien med hvetetortillas, revet ost, rømme og ris. Det smakte temmelig fantastisk — spesielt når man tar arbeidsinnsatsen i betraktning.

Jula er mer enn marsipan!

Publisert av
Svar

Det har vært sedvanlig mye prat om tidlig julemarsipan i år, og jeg har jo kommet ut av skapet og ønsket julemarsipanen velkommen. Men nå er det ikke slik at marsipan er det viktigste i jula, den handler om mer enn det. Det finnes jo også for eksempel eiskonfekt.

Eiskonfekt er noe jeg første gang smakte som barn. Vi ungene fikk hver sin pose med eiskonfekt, jeg tror det var fra «tante Brit» (som egentlig ikke var noen tante, men veldig populær). Hvis jeg husker feil, ber jeg giveren om unnskyldning, men «tante Brit» bodde en periode i Danmark, og der hadde de internasjonal godis — for eiskonfekten stammer, som navnet hinter om, fra Danmarks naboland Tyskland.

Det var selvfølgelig stort bare det å få egen godis, men den milde, kjølige, akkurat passe søte fett-og-kakaokombinasjonen i eiskonfekten ver absolutt uforglemmelig. Og mitt sterkeste minne fra den jula, tror jeg er akkurat den kremmerhusforma pakken med eiskonfekt. Fascinasjonen for denne sikkert kjempeusunne konfekten har holdt seg også etter at jeg har blitt voksen. Eiskonfekt med kaffe og en god brandy til, er noe som får langsomme romjulskvelder til å fungere som den sjelebot de skal.

Den konfekten jeg sist kjøpte, er basert på kakao, sukker, kokosfett og hasselnøtter. Det vil si, det er kanskje hasselnøttolje ettersom sjokoladen smelter på tunga uten å etterlate noen nøttebiter. Deler av fettet er herdet, og dette er nok så langt fra helsekost som du kan komme, men antageligvis ikke det mest usunne jeg spiser i løpet av jula likevel.

Problemet er bare at det slettes ikke alltid er så enkelt å få tak i eiskonfekt — i alle fall for oss som ikke har så mange spesialforretninger i konfekt å velge mellom. Her på Fauske har Narvesenkiosken stilt opp noen år, Coop Mega noen andre, men det har nok også vært noen mørke julefeiringer uten eiskonfekt.

Men i år dukket det plutselig opp eiskonfekt på et nytt sted — og til en helt ny anledning: Halloween-godis på Nille!

Jeg kjøpte selvfølgelig et par poser, slik at jeg skulle være berget til jul. Men eiskonfekt har dessverre veldig begrenset «praktisk holdbarhet», den har en stygg tendens til å bli oppspist, så i dag var det nesten tomt! Men gjett hva? Nille har også jule-eiskonfekt! Det er nok den samme konfekten med annen innpakning, men det er helt i orden — det er akkurat den konfekten jeg vil ha!

Så, hvis du har smakt eiskonfekt før, vet du hvor du finner det. Og hvis du ikke har smakt det, så vet du hva du har å gjøre. Og jeg har beordret konemor til å gjemme julekonfekten slik at den overlever til det er fire lys i adventsstaken. Så nå er det bare brandyen som mangler, så er vi klar for jul!