Kategoriarkiv: Mat

Tapas

Publisert av
4

Tapas, eller småretter på spansk, har vært en schläger i noen tid nå, og i storbyene koser man seg med slikt på hvert gatehjørne, etter hva jeg har forstått. Men som tidligere nevnt, er ikke vi som bor på landet så bortskjemte med restauranter på hvert gatehjørne, slik at vi ofte må gjøre ting selv for å få noe gjort. Men når det gjelder tapas, er det så morsomt at det egentlig går helt greit.

Bildet er fra The DC Traveler.

For en drøy uke siden, ble jeg invitert til tapasparty hos noen venner, og som den heldige mannen jeg er, fikk jeg også lov til å være med på forberedelsene på kjøkkenet. Og vi lagde masse forskjellige retter som smaker utrolig godt, men egentlig er temmelig greie å lage. Som for eksempel:

Asparges med bacon
Kutt enden av ferske asparges og kok dem i ett minutt. Surr en skive bacon rundt, og stek i panne eller stekeovn.

Champignon med ost og bacon
Stek finhakket bacon, og tilsett gjerne litt finhakket spekeskinke. Fjern stilken på champignoner, og fyll dem med bacon/skinke og en bit moden cheddar. Stekes i stekeovn.

Spicy meatballs
Lages etter denne oppskriften og serveres fingervarme.

Røkt ørret i wrap
Lomper eller lignende tynne wraps dekkes med rømme, finhakket løk og tynne skiver med røkt ørret. Rull sammen, fest med tannstikkere, skjer i to og plasser på høykant.

Skinkemelon
Tynne skiver av god spekeskinke, gjerne noe fra Spania eller Italia, serveres med honningmelon, for eksempel som spidd.

Scampi
Scampi marineres som til grillspyd og stekes kjapt i varm panne. Serveres med thailandsk søt chilisaus.

Potetbåter
Stekes møre i ovn, serveres med aïoli.

Chorizo
Spansk pølse som kan være litt fet, men som smaker snadder dersom du steker pølseskiver i litt god olivenolje (det gjør den faktisk litt mindre fet).

For eksempel. Man trenger ikke å lage så mye av hver, men nok til at alle får en smakebit. Men poenget med tapas, det er jo muligheten til å få smake noe nytt. Og jeg må innrømme at når jeg har skrevet ned den lista her, så er fantasien min stort sett oppbrukt på dette området. Så derfor oppfordrer jeg alle som er glad i god mat til å kommentere:

Hva er din tapasfavoritt?

Curry på landsbygda

Publisert av
9

Vi som bor lettere ruralt til, har ikke det flotte restauranttilbudet folk i mer sentrale strøk kan smykke seg med. Oslo har snart 900 McDonalds-restauranter og utallige DeliDeLucas, mens vi her på Fauske sliter med å finne ei grillpølse uten dieselsmak.

Så vi må leke restaurant selv, og da er det godt med en velutrusta Coop Mega. Der har jeg nemlig funnet Patak’s sauser, og kan lage en liten bit av Indisk stemning hjemme hos meg selv. Min favoritt hittil er en «Mild Curry Paste», som jeg lager litt mindre mild helt av meg selv. Her er en oppskrift til ca. fire personer:

  • Soyaolje
  • 2 store løk
  • 400 gram kyllingkjøtt
  • 1/2 glass med Patak’s original mild curry
  • 8 tomater
  • 1 rød paprika
  • 1 grønn paprika
  • En rød chilipepper
  • 2 dl rømme eller yoghurt naturell
  • Ris
  • Nan-brød

Start med å flå tomatene. Dette gjør du ved å skjære et kryss i den ene enden av dem, putte dem et halvminutts tid i kokende vann og så dra av dem skinnet etterpå. Skyll dem om nødvendig i kaldt vann før du begynner med behandlingen. Hakk tomatene lett når de er skinnfrie, og ta vare på tomater og juice.

Hakk løken. Stek den lett gyllen i olje, og ha den i en kasserolle. Brun kyllingen lett, og ha den oppi løken. Tilsett et halvt glass med «Patak’s original mild curry», en halv desiliter med vann og tomatene fra forrige avsnitt. Kok opp. Dette skal så koke på svak varme i en halv times tid. Mens det putrer, har du oppi resten av ingrediensene:

Finhakk chili, og ha i en teskje. Da blir retten etter min oppfatning «nokså sterk» etter norske ganer. Uten chili blir den «litt sterk», og hvis du synes det er tøft med vanvittig sterk mat kan du jo prøve deg frem med mer enn en teskje chili, men finhakket chili i olje kan jo også serveres ved siden av, slik at folk kan velge hvor sterkt det skal være. Kutt paprikaen i pene strimler, og ha det oppi gryta.

Jeg koker «vanlig» ris etter anvisning på pakken. Jeg bruker aldri «hurtigris», dersom man ikke har tid til å vente 20 minutter på at vanlig ris blir ferdig, kan man heller ta seg en skive. Når det gjelder nanbrød, har jeg bakt dem selv tidligere, men nå kjøper jeg ferdige som bare skal varmes et par minutter i ovnen.

Rett før retten skal serveres, rører jeg inn to desiliter rømme og lar det koke opp. Genialt enkelt og glitrende godt på smak. God fornøyelse.

Høstmat til vårkvelder

Publisert av
4

Viestad skriver om løk og jeg må innrømme at selv om han skriver godt, mister jeg ofte nesten lysten til å lage mat når jeg leser hans voldsomme utgreininger. I dag var imidlertid oppskriftene overkommelige, og det kan hende jeg prøver meg på en løkpai ved anledning. Men samtidig tenkte jeg at jeg kan poste min favoritt-løk-oppskrift!

Gratinert løksuppe

Du trenger:

  • To store løk (eller tre-fire små)
  • Smør til steking
  • 0,9 liter oksekraft (joda, jeg bruker vann og buljongterninger). Bytt gjerne ut en desiliter eller to av krafta med hvitvin.
  • 1 liten teskje tørket timian
  • Litt presset hvitløk, hvis du ønsker. Jeg er glad i hvitløk, men synes ikke det er nødvendig her.
  • Litt salt, hvis ikke kjøttkrafta er veldig salt
  • Nykvernet pepper
  • 1 skive tørt brød per porsjon (jeg bruker å riste en loffskive lett i brødristeren dersom jeg ikke har noe tørt brød)
  • 2 spiseskjeer revet ost per porsjon (jarlsberg går greit)

Slik gjør du:

Rens løken og del hver løk i to før du kutter den i pene skiver. Varm smør, gjerne i en stor kasserolle, og stek løken på middels varme til den er «blank og myk», den skal ikke brunes. Når løken er passende, tilsetter du kjøttkraft, timian og evt. salt, og la suppa koke i et kvarters tid. Smak til med pepper og evt. mer salt.

Når suppa skal serveres, legger du opp passe porsjoner i ildfaste skåler, legger en skive brød i hver skål og drysser over ost. Gratiner, for eksempel under grillen i stekeovnen, eller i stekeovn på 250 grader med kun overvarme, til osten er smeltet og har begynt å få farge. God apetitt!

Bilde: FreeDigitalPhotos.net

Hoff Fish’n Chips

Publisert av
4

Noe av det beste jeg spiser, er fish & chips. Et av mine flotteste minner fra Eastbourneferien, er den dagen jeg fikk fish and chips, eller «Battered cod and chips» både til lunsj og til middag!

Det har alltid forundret meg at ingen har tatt denne matretten seriøst her til lands. Vi har glitrende fisk, og vi er glad i frityrstekt mat, så alt skulle ligge til rette for flotte fish’n’chips-steder, men neida. Men jeg ble veldig glad da jeg så at pommesfritesprodusenten Hoff gjorde et forsøk, med sin versjon, med undertittel «rask middag for en — fiskebiter og pommes frites», selv om jeg ikke hadde veldig sterk tiltro til kvaliteten.

I dag har jeg nemlig vært forbigående singel, og skulle lage middag til meg selv. Det er litt kjedelig å koke bare til en, så derfor tenkte jeg at jeg skulle prøve Hoff sin Fish’n Chips. Det er ikke alltid jeg er like smart.

Fiskebitene og potetbåtene skulle stekes i 12-15 minutter på 250 grader. Jeg satte klokka på 14 minutter, og satte en passende form med retten i inn i ovnen. Jeg hadde forventet noe som smakte omtrent som fiskepinner og «posepommesfrites», og sto klar med mayones og havsalt for å gjøre smaken akseptabel. Det hjalp ikke.

Fiskebitene så ut som fiskepinner, men de smakte bare gammel fisk og alt for mye mel og kavring. I tillegg var både fisken og kavringen seig. Potetbitene var tørre, og smakte omtrent som papp. Gammel papp. Skulle jeg gi terningkast, ville nok dette måltidet kreve terningkast null. Det er ikke enkelt å få til, men det er heller ikke enkelt å lage noe som er like ille som dette forsøket på å lage mat. Etter å ha spist en fjerdedel eller noe sånt gikk resten i søpla — og det er sjelden jeg kaster mat — og jeg laga meg ei brødskive med leverpostei og bacon istedet.

Dette er rett og slett for dårlig, Hoff. Jeg skjønner at dere ikke kan måle dere mot kvaliteten i en god, engelsk pub, men det var heller ikke det jeg forventa. Jeg regna som nevnt med noe som smakte omtrent som fiskepinner og ferdigpommesfrites fra stekeovnen, og jeg ble virkelig skuffa. Hadde det vært en sånn der «pengene tilbake-garanti», ville jeg faktisk brukt den. Dette produktet bør dere trekke, snarest mulig.

Jeg skal tilbake til Eastbourne i sommer. Dersom Hoff har lyst til å lære hvordan Fish & chips egentlig skal smake, kan jeg gjerne møte representanten deres der, og vise ham eller henne hvor godt dette kan være. For innholdet i posen jeg prøvde meg på i dag, tyder på at man virkelig ikke har skjønt hva det er man prøver å etterligne.

Så karakteren er: Fysj. Styr unna!

Feit-tirsdag

Publisert av
7

I dag er det feit-tirsdag eller fetetirsdag, dagen før askeonsdag — som etter gammel skikk innledet fasten. Vi er kanskje ikke så god på faste lengre. Men vi kan jo ha litt fetetirsdag for det. Typisk mat i dag, er «den nordlandske nasjonalretten»:

Saltkjøtt med kålrabistappe

Dette er mat som omtrent lager seg selv, selv om det tar litt tid. Det er snakk om salt kjøtt, jeg foretrekker lammekjøtt, som skal kokes opp i vann, skummes av og trekke i en og en halv time. Jeg bruker også «de fire store» i kokevannet, gulerot, løk, purre og selleri, for det gir kokekrafta ekstra god smak. Og så har jeg oppi noen pepperkorn etter at jeg har skummet av.

Til fire personer trenger du fra 1 til 1,5 kilo kjøtt (avhengig av om du serverer pølse eller ikke), 1 kg kålrot og et par-tre poteter til hver. Og en gulerot, en liten løk, en halv selleri og et par stilker med stangselleri hvis du vil gjøre som meg og bruke de i kokevannet — men det blir godt uansett, altså.

Mot slutten av koketiden lar jeg noen grove pølser trekke med, for eksempel vossakorv. Dette er også et sjakktrekk dersom barn skal spise retten, de synes ofte saltkjøttet blir litt spesielt, mens gode pølser med kålrabistappe alltid er populært.

Tilbehør er kokte poteter og kålrabistappe, eller kålrotmos om du vil. Kålrota rensker du, og kutter i grove terninger som du koker møre, gjerne sammen med en potet eller to. Tøm av vannet, mos kålen, tilsett en spiseskje med smør, litt salt, pepper, muskatnøtt og kokekraft fra kjøttet til konsistensen blir fin. Noen liker også litt melk eller fløte i.

Lammenam

Publisert av
1

Det er den tiden på året, da de sauene som ikke har blitt rovdyrmat kommer hjem fra beite for å bli sendt til slakteriet av den verste predatoren av dem alle, nemlig det kjøttspisende mennesket. Jeg hører fremdeles til blant dem, og trives like godt hver lammekjøttsesong.

En ting veldig mange er opptatt av når det gjelder fårekjøtt, er at det ikke skal smake fårekjøtt. «Det smaker ull» har jeg jørt folk si, uten at jeg noen gang har fått dem til å fortelle hvordan de har blitt kjent med smaken av ull; jeg bruker ull fortrinnsvis til klesplagg og heller lite som mat.

Jeg møtte en venninne på Coopen her om dagen, og hun var veldig oppsatt på dette. «Hva skal jeg velge?» spurte hun, bøyd ned i en kjøledisk med et utvalg av pakker med lammekjøtt, «Jeg vil jo ikke ha noen sauesmak på fårikålen heller». «Kanskje du skulle prøve svinekjøtt«, foreslo jeg. Hun syntes jeg hadde et poeng.

Men noe som har blitt veldig populært i år, kanskje også blant de som vil ha fårekjøtt uten fåresmak, er pakker med lammelår i skiver. Dette har en overkommelig pris, og du trenger ikke å kjøpe mer enn det som går med til en middag. Jeg kjøpte en pakke og forventet å finne kjøtt som egna seg til langvarig koking, men det var overraskende mørt og godt. Og veldig lettvint å lage en god og kjapp middag av — hvis du husker på å marinere det litt først.

Slik gjorde jeg:

Til to personer:

  • 2-400 gram lammelår i skiver (avhengig av om det skal være middag eller kveldsmat)
  • En til to løk
  • To til åtte kløfter hvitløk (avhengig av hvor avhengig du er av hvitløk)
  • En halv til en rød chilipepper
  • Et par spiseskjeer soyasaus
  • Et par spiseskjeer olivenolje
  • Et par spiseskjeer god eddik
  • Salt og pepper

Skjær kjøttet i terninger på omlag en ganger en centimeter. Grovhakk løken og finhakk chilipepper og hvitløk. Bland dette godt med de øvrige ingrediensene nevnt over, og la det stå et par timers tid.

La kjøttet renne av seg marinaden, tørk det evt. lett med et kjøkkenpapir, og stek kjøtt og løk på litt sterk varme i soyaolje. Serveres med salat, tomat, paprika, mais og en dasj hvitløksdressing i varme pitabrød. Hvis det er til middag, så kan du jo koke litt ris til.

Mye bedre enn noe hvilken som helst ulv har spist i høst, det er jeg helt sikker på!

Pappas eller Peppes pizza?

Publisert av
6

En av ulempene med å bo i en bitte, bitte liten by, er utvalget. Jeg mener, vi har en flott kinarestaurant — men bare en. Vi har ett hotell. Nesten en pub. Og vi har en god pizzaplass, men slikt er det også bare plass til en av. Og selv om et mangfold av tilbud som oftest fører til en kjedeflora som er akkurat lik fra by til by og fra kjøpesenter til kjøpesenter, er det en ting jeg savner sånn på sene fredagskvelder og lignende: Peppes Pizza.

Joda, Peppes er bare nok en pizzakjede, og de har verken funnet opp pizzahjulet eller kruttsterk chili — men de gjør altså det jeg forventer av dem, nemlig å lage det som etter min mening er Norges beste pizza. Min far og hans kone spiser førjulsmiddag på Peppes i Trondheim hver eneste lille juleaften. Og de vet hva god mat er for noe, så det sier litt. Min nærmeste Peppes er seks mil unna, så det er ikke hver dag jeg drar dit, for å si det slik. Men nå har jeg fått en nesten bra alternativ: Pappas Peppes-pizza!

Peppes har nemlig sluppet de essensielle delene av pizzaen som dagligvareprodukter. Jeg har ikke funnet alle varene i min lokale Coop ennå, men ost, skinke, kjøttboller og viktigst av alt: Peppes pizzasaus har jeg i alle fall lokalisert! Og det er faktisk «the real thing», kvaliteten er glimrende. Så i dag hadde vi Pappas Peppes-pizza til middag her i huset. Her var det jeg satte sammen:

Mariner svinekjøtt-terningene i marinaden i en times tid. Lag deig, kjevle den tynt ut og smør på et tynt lag med Peppes originale Pizzasaus. Begeret er ment å skulle holde til en stor langpannepizza, og det blir ikke bedre jo mer saus du smører utover.

Stek det marinerte kjøttet raskt i olje i varm panne, under stadig omrøring. ikke ha for mye i panna om gangen. Det blir gjerne litt ekstra sprut og litt røyk fra stekepanna på grunn av marinaden, men det har ingen ting å si, så bare kjør på med kjøkkenvifta. Smak på kjøttet etterpå. Det er kjempegodt. Spre det som er igjen etter at du har smakt pent utover pizzaen.

Dryss resten av bestanddelene pent utover, men husk at på ordentlige restaurantpizzaer så er man gjerrig på fyllet — det skal ikke være noen hauger med kjøttbiter her, du skal liksom se bunnen rundt hvert maiskorn og hver kjøttbit. Ikke krydre noe særlig, marinaden er skarp og Peppes originale Pizzasaus har masse smak. Dryss over et tynt lag med Peppes Originale Pizzaost, og stek pizzaen på 250 grader i en ti minutters tid. Følg litt med, hvis osten begynner å skifte farge og bli brun, er pizzaen mer enn ferdig.

Mat-meme

Publisert av
2

Annetten på engelsk inviterte til matmeme i mars, men jeg så det ikke før nå. Likevel, jeg trår ufortrødent til:

1: What is your favourite ingredient?

Her må jeg si som andre har sagt, svart pepper. Nykvernet. Jeg tror ikke jeg noen sinne har laget mat uten pepper. Men det skal brukes med omhu, for mye av det gode er for mye av det gode. Mat som smaker pepper er kjedelig.

2: What is the one (or two, or three) ingredient that you just can’t cook without?

Vel, jeg er ikke helt sikker på reglene her, men pepper er en av dem, i alle fall. Fett kommer som nummer to, og det kan være både soyaolje, olivenolje, smør, flesk og annet. Mat uten fett og pepper kan umulig være mat? Og hvitløk er en fin nummer tre.

3: Favourite dish?

Som hjemmekokk burde jeg kanskje si «alt jeg ikke lager selv», slik min mor pleide? Men egentlig er det vel kanskje skikkelig god rømmegrøt med skikkelig god spekemat. Og hjemmelaget rødsaft!

4: Describe a meal you’ve had that you’d really like to relive (it doesn’t have to do with the food, necessarily).

Jeg bare linker til min ti års bryllupsdagsmiddag på Le Canard

5: What do you like to cook the most?

Jeg liker å lage mat, jeg! Nesten uansett. Men ok, kinamat er morsomt fordi det er så raskt og kan bli til så mye forskjellig, og bacalao fordi den er så full av kultur og historie. Og smaker nydelig!

6: Share a recipe with me!

Ok – jeg kunne kanskje ha linka til oppskriften på rekefarfalle, men for å få dette meme-svaret til å stå litt på egne ben, limer jeg inn oppskrifta her:

  • 400 g farfalle
  • 3 ss god olivenolje
  • 2 fedd hakket hvitløk
  • 200 g rensede reker (tørk dem litt i tørkepapir hvis de er fra boks)
  • 1 halv rød chilipepper, hakket
  • Salt
  • 12-14 cherrytomater, delt i to
  • 4 ss hakket, frisk persille

Slik gjør du:

Kok farfalle etter anvisningen. Den skal ha litt tyggemotstand. Mens denne koker: Fres hvitløk og reker svakt gyldne i oljen i middels varm stekepanne. Dryss chili og litt salt over, og ha i tomatene og persillen. Vend dette forsiktig og varm det litt, men uten at tomatene knuses.

Bland rekeblandingen forsiktig med den ferdig kokte pastaen, og server med revet parmesanost og nykvernet pepper over.

Biff- og tomatsmørbrød

Publisert av
2

Det er ikke mye som slår et skikkelig godt smørbrød. Og i min verden er et godt smørbrød en perfekt sammensetning av smaker som er lette å kjenne igjen hver for seg, men som hever hverandre til et nytt nivå når de kombineres.

Min siste variant er like enkel som god – og ikke mer komplisert enn headingen tyder på. Du trenger:

  • Brød. Litt grovt «hverdagsbrød» passer fint her
  • Tomater
  • Biffkjøtt, jeg er glad i entrecôte
  • Remulade
  • Nykvernet pepper og salt

Hemmeligheten er en veldig tynn skive med oksekjøtt. Et tips her er å kjøpe et lite stykke entrecôte, legge det i fryseren noen timer og så skjære tynne skiver av det halvfrosne kjøttet. Skivene skal bare være noen millimeter tykke (fire, kanskje?).

Bank kjøttet flatt og pent formet. Stek biffskiva raskt på begge sider, det tar bare et halvminutt eller noe sånt før den er gjennomstekt. Prøv deg fram slik at du finner ut hvor godt stekt du vil ha den. Krydre med salt og pepper. La biffen hvile mens du smører remulade på en skive brød og dekker den med tomat skåret i skiver. Legg biffskiva oppå, og eventuelt et nytt stykke brød med remulade hvis du er glad i brød og vil ha en dobbeltdekker, og nyt.

Vel bekomme.

BLT

Publisert av
4

BLT - bacon, lettuce, and tomato sandwich … eller «bacon, lettuce, and tomato sandwich» — bacon, salat og tomat-smørbrød — er enda en glimrende måte å fortære det syndig smakfulle røkte svinekjøttet på. Og i fortsettelsen av serien «Lasse blogger uten noen som helst rød tråd», tenkte jeg i dag å fortelle hvordan jeg lager det.

Når det kommer til slike ting som dette, er jeg purist. Det vil si at det ikke er mye annet enn de tre ingrediensene som har gitt smørbrødet navn som skal blandes inn, faktisk bare to. Den hele og fulle «innkjøpslista» til et smørbrød ser slik ut:

  • To skiver brød, gjerne litt grovt
  • Majones
  • Tomat i skiver
  • Et par blad salat. Vanilg bladsalat eller isbergsalat er bra
  • To skiver bacon

Baconet skal naturligvis stekes. Jeg bruker gjerne det tynnskårne baconet fra butikkene, med markert røyksmak. Kjøp gjerne baconskiver med svor — de koster halvparten av de uten, og med en skarp kniv er det ikke noe problem å skjære av svoren før steking. Mange vil gjerne sprøsteke baconet, men jeg synes det skal være litt mykt, så jeg steker det relativt kort tid på middels varme.

Brødskivene kan gjerne ristes lett i brødrister, spesielt hvis smørbrødet skal spises med en gang. Bre godt med majones på begge skivene og legg på salat, tomatskiver og stekt bacon. Det er ekstra godt når baconet er litt «lunt».

Nydelig frokost, matpakke, aftensmat eller middagserstatning. Utrolig smakfullt helt ferskt, men fremdeles bedre enn det meste etter noen timer i kjøleskapet. God apetitt!