Kategoriarkiv: Mat

Fin frokost

Publisert av
12

Etter lørdagens handletur er det en ting som slår meg: Målt i antall fylte bæreposer, er det søndagsfrokosten som har blitt helgas viktigste måltid!

Vi spiser vanligvis vanlig, kjapp og sunn frokost med knekkebrød og spekepølse om morgenen, men på søndagen da har vi både tid til og behov for å gjøre litt mer ut av morgenmaten. Og en perfekt frokost ser for meg omtrent slik ut:

  • Earl Grey te med melk og sukker
  • Nylaget presskannekaffe
  • Juice, gjerne Tropicana Ruby Breakfast for voksne og Smooth orange for barna
  • Egg, bacon og tomat — og gjerne stekt pølse og potet dersom man er ekstra sulten
  • Kokt egg med kaviar til Knotten og Knøttet – for de er enige om at det er det beste i verden
  • Toast, gjerne Pågen Rasker
  • Hvit og brun ost
  • Syltetøy — helst hjemmerørt, men det blir dessverre mest kjøpetøy

Og så er det bare å spise. Så mye man orker. Det er tross alt en hel uke til neste andedning!

Bildet er fra Wikimedia Commons. Fotograf: Fin Fahey.

Om «familiewiener» og gode pølser

Publisert av
11

Jeg er skrekkelig glad i pølse. Spesielt gode pølser. Gilde produserer noen slike — men også noen helt andre.

Jeg var på Rema 1000 og handlet. Der hadde de Wienerpølser i små pakker, men de hadde også noen familiepakker. Jeg leste det som familiepakker med Wienerpølser, men i ettertid så jeg jo at det var pakker med familiewiener. Og hva er den store forskjellen?

Jo; Wienerpølser er et produkt som skal oppfylle visse krav. Familiewiener er ikke det. Den første er en av mine favorittspiser, mens den andre smakte soya og mel. I dag fant jeg en ekstremt stor pakke med ekte Wienerpølser fra Gilde på Rimi – og det smakte som det skulle.

Styr unna «Familiewiener» – til og med påskegrill smaker bedre …

Avkokt torsk

Publisert av
3

Det er litt av hvert som skjer for tiden, men likevel må man spise. Men med juleetegildet i bakhodet (for ikke å si magen), januarbudsjett og dårlig tid, er det ikke så lett å finne på noe og spise hver dag. Så når RIMI i dag solgte Ole Løvolds frossen torsk i skiver til under femti kroner for en pakke med et kilo, tok vi sjansen.

Det er litt morsomt med fisk. Enkelte ville aldri spise frossen fisk, ja de er faktisk så kresen på fisk at de praktisk talt aldri spiser det (men gjerne spiser lutefisk og annet spesialavfall). Selv er jeg litt mer avslappet i forhold til råvarer, også fra sjøen. Selvfølgelig er det beste om man kan handle rett fra båten til en fisker man kjenner, men da blir det fisk en alt for sjelden vare. Så det blir en del frossenfisk, og dagens koketorsk ble kjøpt inn uten andre forventninger enn at det skulle være grei spise.

Der ble vi overrasket, gitt! Vi som var barn på syttitallet, er vant til fersk torsk. Og dette smakte faktisk omtrent slik. Smakfull fisk, fast og hvit i kjøttet og helt uten «frysersmak». Servert på tradisjonelt vis var dette veldig delikat. Og den tradisjonelle serveringen er veldig enkel:

Avkokt frossentorsk

Du trenger:

  • 1 pakke frossen torsk i skiver (for eksempel fra Ole Løvold AS)
  • Vann til koking, med en halv dl salt og en halv ts eddikessens pr liter vann
  • Smeltet smør, flatbrød, kokte poteter og gulerøtter.

En pakke på et kilo fisk var akkurat passe til to voksne og to barn her i huset. Skrell og sett over poteter, kok opp vannet til fisken. Fisken skal legges frossen i vannet, så den trenger litt lenger «koketid» enn fersk fisk – kanskje 20 minutter? Men den skal ikke koke, da — bare trekke.

Middagen smakte slik fisk skal smake — og når mamma lagde fiskesandwitch med moset fisk, potet og smør mellom to skiver flatbrød, ble det en barnefavoritt, også!

Variasjoner over et kjent tema

Publisert av
1

Det er vel lite i vårt samfunn som er like tradisjonsfestet som julematen. Likevel har jeg våget meg å prøve ut noe nytt både når det gjelder svineribbe og pinnekjøtt i år.

For å ta det siste først, pinnekjøtt har tatt over for ribbe som mine foretrukne julemiddag. Ellen med sine vestnorske aner har vunnet; det kokte, utvannede, saltede, tørkede fårekjøttet har blitt lukten av jul også for meg. Pinnekjøttet er som det er, det er det ikke mye å endre på, men variasjonen i år, kom med kålstappa.

Den første nyvinningen går på tilberedningsmåten. Jeg har alltid tidligere kokt kålrot i skiver. Det er upraktisk, vanskelig og litt dumt. I år kuttet jeg kålrota opp i terninger på omlag 2×2cm — og det ble mye lettere både å få plass til den i kjelen, kjenne når den var ferdigkokt og ikke minst, mose den. Den andre nyvinningen var vanilje fra en vaniljestang, mye smør og litt buljong. Inspirasjonen kom fra Viestad.

Resultatet var veldig vellykket. Det smakte ikke vanilje av stappa, men sødmen fra kålrota kom veldig godt fram. Og duften av vanilje var veldig merkbar, og den passa veldig godt til en julemiddag.

Den andre juleklassikeren jeg har tukla med, er selvfølgelig min gamle juleaftensfavoritt, ribba. Jeg spiser ikke så mye av den lenger, men deler av familien er veldig glad i ribbe, og uansett kan det jo smake skikkelig godt! Årets variant var nærmest marinert. Vanligvis gnir jeg inn ribba med salt og nykvernet pepper, og lar den ligge et døgn. I år plusset jeg på en rød og en grønn chilipepper! Jeg finhakka chilien, knuste godt med pepper og salt og blanda alt dette med litt soyaolje. Denne tjukke blandinga gned jeg inn i ei tynnribbe (engangshansker er en fin oppfinnelse), og lot den så ligge i et døgn. Deretter stekte jeg den på vanlig måte.

Mye mer smak, både av svor og ribbe. Ikke direkte sterkt, men veldig smakfullt og skikkelig godt!

Årets eksperimenter har alt i seg til å kunne bli innlemmet i juletradisjonene.

Biff med sopp og bambusskudd

Publisert av
3

Lenge siden det har vært noe matblogging her nå, så jeg tenkte jeg skulle blogge dagens middag, Biff med sopp og bambusskudd, en restaurantklassiker på kinarestauranter. Men den kan også lages selv!

Til tre-fire personer trenger du:

  • 500g strimlet oksekjøtt
  • 350g fersk champignon
  • 2 små bokser bambusskudd (ca 220g hver)
  • 0,5 liter kylling- eller hønsekraft
  • 1 ss østerssaus
  • 2 ss soyasaus
  • 1 ts nymalt pepper
  • 3 ts potetmel rørt ut i litt kaldt vann
  • Soyaolje
  • Jasminris

Forberedelser:

Bambusskudd må renne av i kaldt vann. Ha dem i et dørslag i en passende bolle og sett dem under springen. Sett på ris. Skjær sopp i skiver. Stek soppen lysebrun i tørr wok under stadig omrøring. Brun kjøttet raskt i olje, og legg det til side.

Når risen er ferdig og gjestene sitter og venter, lager du maten — det går nemlig fort. Varm opp woken og tilsett olje. Rist vannet av bambusskuddene og stek sopp og bambusskudd et minutt. Tilsett kjøttet og pepper, og stek ytterligere et lite minutt. Tilsett kyllingkraft, soya- og østerssaus, og la det koke opp. Tilsett så potetmel utrørt i vann under omrøring, ha over på serveringsfat — og spis!

Bildet er fra Wikimedia Commons. Fotograf: Darkone, 8. September 2004.

Lady Christl

Publisert av
3

Nypoteter er gode greier. Det er et fenomen som mange ser på som «typisk norsk», men det er nok mer universelt enn som så. Det er jo en av grunnene til at vi kan spise nypoteter allerede fra tidlig på seinvinteren, det finnes nypoteter stort sett over alt.

Mange av de nypotetene som kommer i butikkene tidlig kommer fra Israel. De står jeg over av naturlige grunner, og stadig fler velger å gjøre det samme. Det gjør at butikk-kjedene må være kreative. COOP her på Fauske, for eksempel, de selger spanske poteter. Disse synes jeg er veldig gode. Jeg vet ikke hvilken type det er, men det var store poteter som egnet seg godt til steking.

ICA-kjeden er også kreative. Først var de kreative på den umoralske måten. De kalte potetene for «Middelhavspoteter», og ga de utydelig eller manglende øvrig opprinnelsesmerking. Noen få av disse kom fra Kypros, men storparten av disse «Middelhavspotetene» kommer fra helt øst i Middelhavet, og skulle vært merket med opprinnelsesland Israel. Denne merkingen solgte sikkert flere poteter, men det er en form for kreativitet som jeg ikke setter pris på.

Dette ga jeg beskjed om til min lokale RIMI-sjef, som er flink til å ta vare på kundene sine. Om det var min klage eller tilgangen på råvarer som gjorde utslaget vet jeg ikke, men ikke lenge etter kom i alle fall franske Lady Christl-poteter i butikkhyllen. Og dette var poteten sin, det!

Lady Christl har en søt, mild smak av forsommer og ferie. Kok den med skallet på, og server den lun (men ikke kokvarm) og nyskrellet med fenalår, rømme, flatbrød og god eggerøre. Og selvfølgelig skikkelig pilsnerøl. Det er en matopplevelse av det helt spesielle slaget. Ikke bli overrasket om det er Lady Christl det først blir mangel av, og om du ikke visste det før, så kjenner du nå at forskjellen på potet kan være langt større og mer enn fonetisk.

… så det var her dere gjemte dere?

Publisert av
Svar

For en tid tilbake blogget jeg kanskje min mest kreative grilloppskrift, svinekjøtt på amerikansk vis. Der manglet det Dr. Pepper, men ikke nå lenger!

Jeg hadde nemlig gitt opp å finne denne «drikken» noe sted, etter som ikke en gang Fauskes eminente ølutsalg kunne fremskaffe dette. Men i dag kom vi plutselig over den, gitt!

Lesere av denne bloggen som bor på litt mer sentrale steder i verden skjønner kanskje ikke helt hva jeg snakker om her, men på mange mellomstore steder i Norge, så har vi ikke all verdens mest fancy kiosker, spesialforretninger og slikt. Vi har bare de butikkene som leverer de kjedeligste varene til de laveste prisene. Fauske er et godt eksempel på en slik by. Etter at jeg flyttet hit i 1994, har vi mistet både slakteri og fiskebutikk, og vi står nå igjen med Coop Mega, Rimi og Rema 1000.

Av disse tre handler jeg på Rimi og Coop Mega. Den siste fordi de har som forretningsmodell å ha litt utvalg, og Rimi fordi de som driver butikken her er veldig flinke til å ta vare på kundene sine.

Og om det er omtanken for kundene som er grunnen, eller om det faktisk står på lista av varer som skal finnes i Rimibutikkene, vet jeg ikke – men bortgjemt i et hjørne på Rimi fant jeg i alle fall Dr. Pepper! Så hvis du har lyst til å prøve de amerikanske grillspydene jeg blogger, skal du bare stikke innom din nærmeste Rimi og etterlyse skvipet leskedrikken!

Tronds bouillabaisse

Publisert av
3

bouillabaisse Jeg jobbet en gang sammen med to veldig dyktige kokker som begge het Trond. Den ene av dem laget en veldig god «fiskegryte», mange vil kalle det suppe, inspirert av den tradisjonsrike, franske retten Bouillabaisse. Det var en av mine absolutt favorittspiser, og heldigvis lærte han meg å lage den. Trond sa forøvrig alltid at det viktigste for ham var å lage skikkelig og god mat. «Det er ikke så viktig å få noen rett oppkalt etter meg», pleide han å si. Men han fortjener det. Så her er «Tronds bouillabaisse».

Du trenger:

  • Et lite kilo fisk og skalldyr. Tradisjonen sier egentlig minst fem forskjellige typer, og at en av dem skal være uer. Bouillabaisse kan godt være litt «tøff», med hele småfisk eller skalldyr oppi, men av de største fiskene bruker vi selvfølgelig fileter.
  • En og en halv liter fiskekraft. Gjerne den du kokte av hodet og bein fra fiskene du fileterte i forrige punkt. Et par-tre desiliter av kraften kan gjerne erstattes med hvitvin.
  • 1 liter grønnsaker kuttet opp i strimler omtrent på størrelse med fyrstikker (du trenger ikke linjal). Jeg bruker ofte gulrot, selleristang, purreløk, løk og paprika av forskjellige farger, men det meste er tillatt, og tradisjonellt skal fennikel være med.
  • 1 rød chilipepper
  • 4-6 hvitløksbåter
  • 1 kryddermål safran (nei, ikke gurkemeie. Safran!)
  • 10 pepperkorn, og salt dersom krafta ikke er salt nok. Dette er mat som tåler litt salt!
  • 1 teskje timian
  • 1/2 dl olivenolje

Slik gjør du:

Det tar ikke lang tid å tilberede denne retten, så alt må være klart på forhånd. Det vil si:

  1. Lag kraft
  2. Kutt grønnsaker
  3. Skjær opp fisk i passende stykker. Skjer gjerne lettkokt fisk i store biter, og fast fisk som tar lengre tid i mindre.
  4. Finhakk chilien og press hvitløken
  5. Knus krydderet

Varm opp oljen i en stor kasserolle. Tilsett krydder og urter, og rør rundt. Når dette er varmt, tilsetter du grønnsakene, og surrer dem gyldne og myke. Tilsett så fiskekraften. Kok opp, og sjekk det vakre, gule utseendet, smak og bli stolt og lykkelig.

Så tilsetter du fisken, og lar det trekke til fisken er gjennomkokt. Det tar bare 8-10 minutter. Hvis du vil tilsette noe sånt som ferdigkokte reker, krepsehaler, hele hummere eller hva som helst, så venter du til slutt med det – det som er ferdigkokt trenger ikke mange sekunder på å bli varmt.

Serveres med brød og aioli – og gjerne en kjølig chablis.

Amerikanske grillspyd

Publisert av
5

Er det noe amerikanerne kan, så er det å lage usunn mat. Og det skal vi ha av og til. På grillen, for eksempel. Så her kommer en oppskrift på grillspyd som er usunne på minst to måter.

Du trenger:

  • Svinekjøtt med mye fett – for eksempel et ribbestykke uten svor
  • 2 ts salt
  • 1 ts nykvernet, sort pepper
  • Fersk ananas
  • Maiskolber
  • Grillsaus – gjerne Black Boy® Honning Grillsaus
  • 0.5 liter Dr. Pepper eller annen vaniljecola
  • Et lite kålhode
  • En stor gulrot
  • 1 stort grønt syrlig eple
  • 2 ss sukker
  • 4 ss rømme
  • 2 ss sitronsaft
  • Ris

Skjær kjøttet i tommestore terninger. Legg det i en kasserolle, og fyll på med Dr. Pepper, salt og sort pepper. Hvis det ikke er nok Dr. Pepper kan du tilsette mer hvis du er ekstremt glad i cola, eller etterfylle med vann og en buljongterning. Kok opp, og skum av. La kjøttet trekke i en liten time mens du gjør klart resten.

Kålsalat:

Riv eller finhakk kål, gulrot og epler. Ha det i en plastikkpose sammen med rømme, sitron og sukker, og bland dette skikkelig godt. (Å blande det i en plastikkpose er den eneste måten å unngå kål over halve kjøkkenet på). Settes kaldt til den skal serveres.

Grillspydene:

Skjær ananas og mais i stykker som er omtrent like store som kjøttstykkene. Fordel kjøtt, ananas og mais på grillspyd, omtrent like mye av hver på hvert spyd. Grill så dette raskt på sterk varme, mens du pensler med Black Boy® Honning Grillsaus. Det blir gjerne mye brann av dette hvis alt fettet og sukkeret får renne ned på grillkullene, så grill gjerne på aluminiumfolie.

Når alt er gyllent og passe godt stekt, serveres det med ris til. Og selvfølgelig øl. Eller Budweiser.

Veggisquesedillas

Publisert av
1

Leni tok utfordringen og legger ut en oppskrift på quesedillas for de som ikke spiser døde dyr!

Hun ramser også opp en del fordeler ved å spise mer vegetabilsk føde, og har noen gode poeng. Spesielt synes jeg det om ressursutnyttelse og helse er viktig. Jeg prøver selv å redusere mengden kjøtt vi spiser, men bytter ofte ut kjøtt med fisk, som mange «nestenvegetarianere» gjør. Men hvis jeg skal være helt ærlig er det ikke sikkert dette har så mye med korrekt ernæring å gjøre, som med smaken.

Uansett, Lenis veggisbloggings skal prøves ved anledning. Det blir nok noen dager til, men jeg gleder meg.