En regel sier at «når noe har vært politisk korrekt lenge nok, blir det alltid politisk korrekt å mene det motsatte», og i følge Dagbladet har Kina-boycott kommet dit nå.

I avisen går kappgjenger Trond Nymark og forsker Andreas Selliaas ut og mener at protestene mot OL er hyklersk. «Alle vet at Kina bryter menneskerettighetene, og alle visste det også da landet ble tildelt OL. Dette er ikke noe nytt. Da er oppmerksomheten vi ser nå litt hyklersk», sier Nymark. Interessant vinkling. Skal det være slik at siden vi ikke har protestert før, kan vi ikke protestere nå, heller? Er ikke det en litt fatalistisk holdning til verden?

«Undertrykkelse av tibetanere og maktbruk i Tibet har vært kjent lenge, og det er derfor påfallende at den store skaren av politikere roper om boikott akkurat nå», sier Selliaas. Jeg vet ikke, jeg — dersom noen i juli 1987 hadde snakket om boycott av OL i Bejing, hadde de kanskje blitt sett på som litt eksentriske? Det er jo mulig at oppmerksomheten skyldes at det er fire måneder igjen til OL starter!

Jeg synes det er flott at folk bruker denne muligheten til å demonstrere, jeg. Og jeg synes argumenter som går på at det finnes annet som man heller burde demonstrere mot eller at man burde demonstrert tidligere, er regelrett pinlige. Egentlig synes jeg man burde protestert heftig mot alle OL, da — gigantomanien, propagandamaskinen og den vanvittige, hysteriske sløsingen som prøver å forkle seg som et idrettsarrangement har etter min mening utspilt sin rolle for 72 år siden — men det er i alle fall ikke noen grunn til å protestere mindre mot dette, enn de øvrige.

Fauske har fått nytt styre bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, og med deres budsjett er Fauske blant de 25-30 kommunene i Nordland som kutter på skolebudsjettet. Kommunen ville ikke ha noen reportasje om dette i NRK og nektet dem adgang til Vestmyra skolesenter, skriver Saltenposten

Det er Undervisningsforbundet i Nordland, som gjennom sine lokale tillitsvalgte, har laget en rapport om kuttet i skole og barnehager i fylket. Rapporten viser at 60 prosent av kommunene har gjort kutt på 2008-budsjettet. Det skjer samme år som den rødgrønne regjeringen setter inn 275 millioner kroner til styrking av skolene.

I følge denne rapporten har Fauske kommune kuttet seks millioner kroner på budsjettet og det utgjør 11 lærerstillinger. Fauske kommune har 132 lærerstillinger totalt, dermed vil dette kuttet bli betydelig om det gjennomføres.

Dersom dette gjennomføres er det klart at det blir betydelig lavere lærertetthet og dette er stikk i strid med Soria Moria-erklæringen. Vi vet at Nordland får 14 av det 275 millionene som regjeringen har satt inn. Vi vet også at Fauske får 1,75 stilling mer fra regjeringen. Da vil det være galskap å kutte på de kommunale budsjettene, sier tillitsvalgt i undervisningsforbundet Øystein Gangstøe.

Jeg konstaterer nok en gang forskjellen mellom liv og lære, spesielt i offentlighets- og skolepartiet Venstre. Hvis kommunen ikke tåler medias kritiske spørsmål om valgene man gjør, er det på tide at folket spør seg selv om hvem som egentlig har — og skal ha — makta i kommunen.

Juleferien er over, og de aller fleste av oss fikk det vi ønsket oss til jul — og kanskje enda litt til. Gjennomsnittsnordmannens private kjøpekraft har økt voldsomt de senere årene, noe som gjør at privat sektor konkurrerer ut offentlig sektor i kampen om arbeidskraft og ressurser, uten at forventningene til de velferdsgodene vi mottar fra offentlig sektor reduseres det minste. Dette skaper komplekse utfordringer som krever kreative løsninger dersom vi ønsker å opprettholde den norske velferdsstaten med et sikkerhetsnett som skal sikre alle landets innbyggere gode velferdstilbud.

Og kreativiteten får mange utløp. «De som har mulighet bør betale større egenandeler for medisiner, legehjelp og andre helsetjenester», mener for eksempel Høyres helsepolitiker Inge Lønning. Dette høres jo ut som en besnærende tanke — yt etter evne, få etter behov — og en grei måte å få flere penger fra de velståendes lommer og over til tjenesteproduksjon for fellesskapet. Men jeg greier likevel å se noen problemer med dette forslaget:

I følge oppslaget ler Inge Lønning når noen kaller dette for «skatt på sykdom». Jeg tror ikke jeg deler Lønnings sans for humor. Helsetjenester er noe som de aller, aller fleste av oss har bruk for i varierende grad, og en prising av disse i forhold til hvor mye folk tjener, vil selvfølgelig oppfattes akkurat som annen inntektsskatt av de det rammer. Det vil bare være langt mindre rettferdig, og ikke særlig effektivt.

Rettferdighetsbegrepet blir jo ofte misbrukt i norsk samfunnsdebatt, men her er det absolutt relevant. Hvis vi først er enige om at det private forbruket må ned, og at offentlige velferdsgoder bør styrkes, er det jo litt merkelig at man her skal plukke ut en gruppe (riktignok en veldig stor gruppe, men likevel), de med behov for legehjelp, og så si at det er de som må ta regninga.

Faren for at vinninga vil gå opp i spinninga er også absolutt til stede. Er det noen som tør å anslå størrelsen på byråkratiet som skal påse at forholdet mellom reell inntekt og faktiske helseutgifter er riktig? Med kontrollapparat, klageordninger og ankeinstanser. Setter man i gang en slik ordning som dette for å få penger inn i statskassa, er det temmelig dumt å velge en såpass kostbar en.

Men det er likevel befriende å se at også Høyre er villige til å være med på å diskutere hvordan vi skal finansiere den velferdsstaten de aller fleste av oss er enige om at vi skal ha. «Det er like god høyrepolitikk som Ap-politikk å si at vi må betale for de tjenestene vi faktisk ønsker. Dette er økonomisk fornuft», sa en annen markert Høyrepolitiker, tidligere statsråd og professor i samfunnsøkonomi Victor D. Normann. Og jeg ser ikke bort fra at det er hans faglige bakgrunn som gjorde at han greide å peke på det som er den mest fornuftige måten å utvise denne økonomiske fornuften på nemlig gjennom å øke skattene for alle, også de som er friske …