Koppen min!

Innimellom blir jeg litt bekymret over meg selv. Sånn som i forrige uke, da kaffekoppen min plutselig var borte. Jeg mener, jeg visste at jeg nettopp hadde hatt den, men var ikke på noen måte i stand til å huske hvor det ble av den.

Jeg tror jeg lette en hel uke. Det er nemlig en veldig fin kopp, med Dilbertstripe på, spesialbestilt fra Amerika. Men borte var den, og borte ble den. Jeg begynte til og med å bli litt mistenksom, og lurte på om kanskje noen hadde gått og misunt meg denne koppen sånn i all hemmelighet …

Men i dag dukket den opp! Jeg hadde nemlig satt den på hylle over en kollegas PC! Og jeg hadde puttet den innerst inne i hjørnet på denne hylla, slik at den ikke skulle falle ned på maskinen hans mens jeg hjalp ham med noe installasjon i forrige uke, slik at den var skikkelig godt skjult. For jeg kan sverge på at jeg lette på det kontoret minst et par ganger.

Men nå er koppen tilbake. Kaffen smaker veldig godt igjen. Og jeg er litt bekymret for hvordan hodet mitt fungerer — eller ikke — for tiden …

Dinosaur i solnedgang

Når dagene er så korte som de er om vinteren nord for polarsirkelen, setter vi pris på at de er så flotte som mulige den tiden de er her. Og i dag hadde vi en skikkelig fin vinterdag. Magne og meg pakket oss inn i tykke klær, fant sparken og tok en tur for inspisere nærmiljøet i et par minusgrader og strålende solskinn fra praktisk talt skyfri himmel.

På Fauske bygges det mye for tiden. Vi holder på med noen skolebygg, noen boligfelt, vi er i startfasen på ny svømmehall og vi totalrenoverer sentrum. Mange oppfatter byggeperioden som noe skikkelig bryderi, med sperrede veier og omkjøringer, gjørmehull og jorddynger — men ikke alle er enige i det. Ungene på barnehagen til Anders og Magne har for eksempel hatt fin-fin utsikt til arbeidet som elevene ved Fauske videregående skoles linje for Bygg- og anleggsteknikk. Anders synes det er helt fantastisk at man faktisk kan gå på skole og få kjøre Moxy-dumper og gravemaskin, mens Magne snart kan navnene på alle anleggsmaskinene som finnes.

Det er et eller annet med slike maskiner som jeg alltid assosierer med dinosaurer. Spesielt når de står parkert. Jeg vet ikke helt hva det er, kanskje bare størrelsen, kanskje det at jeg forstår like lite av begge deler — men i alle fall fikk jeg en morsom tittel ut av det.

Historien om «Lasses nye og forbedrede hjemmeside»

Ellen tagget meg til å følge opp memeet startet av Halv Lærer, og når hun omtaler meg som en av de andre «gamle traverne», kan jeg jo ikke godt la være, heller.

Jeg har alltid vært glad i teknologi som lar meg uttrykke meg. Jeg har aldri lært å spille noe instrument, men lærte tidlig at det er utrolig mye man kan gjøre med et par platespillere og en trommemaskin. Jeg ble veldig begeistret da nærradioen gjorde sitt inntog på åttitallet, og hadde noen flotte år i pionérånden som herska der.

Denne begeistringen ble naturlig fokusert på Internett og web da det begynte å å fotfeste på midten av nittitallet. Jeg fikk kjapt produsert min andel av veldig improviserte «hjemmesider» med et rikt utvalg av stort sett alt vi nå er enige om ikke hører hjemme på en webside. Senere fulgte jeg entusiastisk utviklingen av CSS og den enigheten som nå begynner å få fotfeste, om at standarder på web egentlig er en god ting.

Denne utviklingen hadde jo også et annet tydelig trekk: Fokuset på innhold fremfor teknologien rundt. Når man har laget et visst antall websider i privat regi, og ofte så å si uten å ha noe å fortelle folk, blir det litt kjedelig. Derfor fikk jeg lyst til å prøve bloggingen, hvor det handler mer om å uttrykke seg verbalt enn gjennom mer eller mindre vellykkede «hjemmesidedesign». Og slik ble «Lasses hjemmeside» til «ny og forbedret».

Litt mer teknisk informasjon finnes i intervjuet IT-nytt gjorde med meg for ikke så lenge siden, men den egentlige grunnen til at jeg blogger, er altså at jeg har muligheten til å kunne gjøre det. Et kort øyeblikk så det litt skremmende ut.

Rare drømmer del 2

I natt drømte jeg igjen. Men ikke om Vampus og bamser denne gangen.

Vi hadde fått en pakke i posten. da vi åpnet den, hoppet en mus ut og løp langs veggene. Ungene våre ble livredde, mens Ellen og meg lo litt og sa at den ikke var farlig. «I gamle dager var det vanlig å holde mus som husdyr», fortalte vi de skremte guttene, «så dette kan liksom være vår mus». Musa forsvant i et hull i veggen, og barna roet seg.

Først senere på kvelden etter at ungene hadde sovnet kom vi på at det egentlig var katter folk holdt som husdyr. Og da gjerne for å drepe mus, som egentlig er skadedyr. Det lo vi litt av.

Himmelfall

Natt til i dag var himmelen herjet av det mest fantastiske nordlyset jeg noen sinne har sett, og da vi våknet i dag, så det ut som om det hadde falt ned i løpet av natten. Vi fikk nemlig vår første, skikkelige vinterdag!

Jeg liker snø. Ikke sludd, is, snømåking og glatte veier, men ren, hvit snø som lyser opp i vintermørket og som vi kan bygge snølykter av, ake på og kaste snøballer med. Og det er slik snø vi fikk i natt. Så i dag har jeg gode vintertanker, og jeg gleder meg til vinteren. Til slike ting som:

  • Å prøve nyskiene mine andre steder enn på plena rundt huset
  • Kalkunmiddag med Waldorfsalat sammen med gode venner
  • Julefeiring – årets absolutte høydepunkt
  • Julefilmer på TV
  • Pinnekjøtt fra Aronmat
  • Akebakketurer
  • Mer nordlys

Så her er det mye å se fram til. Dagen i dag fikk vi også gjort mye fint ut av – vinterutstyret ble funnet frem, og Magne hadde sin aller første skitur!

I dag inntas jorden fra en himmelsk hær, og uten våpen tvinges hele byen i kne. Alt går litt langsommere her på jorden når hele him´len faller ned. Når hele him´len faller ned.

Ting jeg fant ut av alt for seint

Mihoe utfordret meg til å svare på meme’et Ting jeg fant ut av alt for sent. Først ble jeg litt smigret. Så ble jeg litt skremt. Og så endte jeg opp som det vi fra Trøndelag kaller «skjitredd».

Det er ikke spørsmålet i seg selv som er så skremmende, altså. Heller ikke svarene jeg har. Men det er det at det faktisk er så få av dem!

Jeg trodde i utgangspunktet at jeg skulle være et oppkomme av erfaringsbasert visdom og gjennomførte ungdomstabber, men så er det plutselig skremmende tyst når jeg tenker meg om. Og det kan etter min vurdering bare komme av tre ting:

  1. Jeg er såpass dum at jeg fremdeles ikke har skjønt at det er for seint. Kanskje vil jeg aldri forstå det.
  2. Jeg har ennå ikke erfart såpass at det er mye å forstå for seint. Sjansene er jo da store for at jeg heller ikke kommer til å gjøre det.
  3. Jeg er såpass gammel at jeg har glemt det jeg burde ha følt at jeg fant ut alt for seint. Så jeg kommer til å få noen helt forferdelige deja-vu etter hvert.

Men ok – etter litt tenkning, er det selvfølgelig noe jeg kan tilstå, selv om det ikke blir så veldig saftig da. Sangtekster som ble oppfattet feil, har jeg få av siden jeg praktisk talt er autist på slikt. «Catch up/ketsjup»-vitsen tok heller ikke jeg. Men:

  • Ferskt brød med Jarlsbergost og tomat er kongemat! Dette skjønte jeg nemlig ikke før jeg hadde vært hos tante Gunvor og blitt servert akkurat det. Det som gjør det til en innrømmelse, er jo at ferskt brød, Jarlsbergost og tomat stort sett har vært på alle frokostbord jeg har spist ved – jeg har bare aldri kommet på å putte det ene på det andre.
  • Det er skikkelig flaut å like åttitallsmusikk! Jeg tror ikke jeg skjønte det skikkelig før Stian sa det: Åttitallsmusikk suger visst. Det som er alvorlig flaut, er jo at jeg liker den likevel. Men nå vet jeg i alle fall at jeg er utgått!
  • Røyking kan vel nevnes. Jeg slutta å røyke for en del år siden. Røyking er latterlig, unødvendig, dumt og egentlig litt flaut. Jeg er absolutt ikke stolt over at jeg begynte, men jeg er glad for at jeg slutta. Om jeg slutta «for seint» i forhold til helsa mi vet jeg ikke – men jeg slutta i alle fall langt, langt seinere enn hva jeg burde ha gjort.
  • At jeg har begrensa arbeidskapasitet. Jeg har vel kanskje ikke oppdaget det, eller forstått det helt, ennå. Men jeg har alltid trodd at jeg kunne gjøre alt, og jeg sier sjelden «nei» til noe som helst. Så jeg har fått noen klare signaler om at jeg ikke greier alt samtidig. Jeg tror nok jeg skal prøve å ta hensyn til dem.
  • Det er greit med utdannelse. Bortsett fra grunnskolen, har jeg vel tatt all utdannelse på en mer komplisert måte enn de aller, aller fleste. Det er ikke noen grunn til det. Utdann deg, og følg normalløpet.

Det var det jeg kom på i farta. Jeg tror jeg utfordrer min flotte kone Ellen og min gode venn Stian.

Sykefraværsfisk

Litt stille her om dagen, kanskje. Det meste av skylden ligger nok på kompisen ved siden av her, samt hans gode venner og allierte «Kulde» og «Stress».

I en periode da det aller meste går i ett i jobb- og politikksammenheng, bestemte selvfølgelig vinteren seg for å melde sin ankomst, også. Og da blir en sjuk. Så, nå har jeg meldt avbud til gode venner vi skulle på sjørøverteater med i dag, og synes det meste er litt trist. Får se om suppemiddag og tv-kveld med masse drikke kan hjelpe litt på formen. Eller på mangelen av en sånn der form, da.

Når vinteren kom, måtte jeg jo forresten skifte hjul på bilen. Og jeg må innrømme at vinterhjulene begynte å se litt slitne ut. Et lyspunkt i tilværelsen var da at jeg fant ut at jeg kan få vinterhjul med lettmetallsfelger levert på døra til omtrent samme pris som bare dekkene har andre steder i landet. Så nå kan kanskje bilen få finsko til vintertøyet, også.

En dag i historien

British Library oppfordrer i dag britiske bloggere til å fortelle om sin 17. oktober i bloggen sin. Dette skal deretter lagres i nasjonalbiblioteket som et tverrsnitt av bloggende briters liv.

Dette bør kopieres i Norge snarest mener Eirik, og jeg er helt enig. Men egentlig er halve jobben allerede gjort her til lands. Nasjonalbiblioteket tar vare på mye av det som legges ut på nett, og det burde ikke være noen stor oppgave å systematisere innsamling av for eksempel bloggeinnlegg 17. oktober. Men da må jo vi skrive dagbøker! Så, here goes:

17. oktober 2006

Kjære dagbok: Jeg fikk sove relativt lenge i dag, til klokka åtte, etter som jeg skulle på utvalgsmøte istedet for min vanlige jobb som krever at jeg er oppe i sekstiden. Etter å ha avlevert Anders og Magne i barnehagen, var det tid for kaffe med politiske kolleger, før jeg leda et relativt udramatisk men ganske interessant møte i Plan- og utviklingsutvalget i Fauske kommune.

Vi var ferdige i rett tid, slik at jeg rakk å stikke innom kontoret før jeg dro for å handle middag. Dagens middagsvalg falt på hjemmelaget fiskegrateng med makaroni. Så var det henting av barn, middag, Barne-TV, lego-leking med barna, krangling om opprydding og legging av barn. Så litt arbeid og forberedelser til et nytt møte i morgen, før jeg nå sitter og skriver «dagbok» om min 17. oktober.

OK – hvis det skal bli en fast tradisjon, skal jeg passe på å legge inn litt mer spennende middag og kanskje litt mosjon til neste år. Men her er altså snøballen kastet. Så nå er det opp til nasjonalbiblioteket! 🙂

Se også hos IT-nytt.

Guilty Pleasures

Elf utfordrer flere, blant andre meg, til å skrive om våre «guilty pleasures». Definisjonen på en sådan, er «a song that you’re afraid to admit that you like», en sang som du helst ikke vil innrømme at du liker. Jeg har egentlig mange slike.

Det «morsomme», eller det stikk motsatte, med denne memen, er jo at alt er subjektivt, og derfor totalt utleverende. For ikke bare forteller man hva man er redd for å tilstå at man liker, men også at man mener det er flaut å like akkurat denne sangen. Hvis man er praktisk talt alene om det, blir det jo dobbelt så flaut. Men OK, here goes:

  • Madonna – «Get into the groove»
  • Shakira – Både «Whenever, wherever» og «Hips don’t lie»
  • Christina Aguilera – «Beautiful»
  • Kiss – «Beth» (Beautiful Girls. Åh!)
  • Phil Collins – «Against all odds»
  • Paul Young – «Wherever I lay my hat»
  • AeroSmith – «I Don’t Want To Miss A Thing»
  • Wham – «Wham Rap»
  • Kylie Minouge – «I should be so lucky» og mye annet fra Stock, Aitken & Waterman
  • M2M – «Everything»
  • Tiffany – «I think we’re alone now»

OK – stopper der. Men lover ikke å aldri komme tilbake til temaet.

Uansett. det er en del av denne musikken som jeg synes er helt i orden, eller til og med ganske bra. Men jeg tror nok likevel at dette er et bra utvalg av mine «guilty pleasures» … Og siden det er alt for lite meming for tiden, utfordrer jeg litt jeg, også: Maria, Mihoe, Kenneth og Snorre er med dette utfordret. Snorre: Husker du hva vi snakka om på Mjelle?

Klar oppdatering:

  • Tatu – «All The Things She Said»

Ikke det at det er min absolutt favorittsang. Men det er kanskje den sangen her i verden jeg er flauest over at jeg egentlig synes er ganske kul.

Ny prinsesse i Bloggeland

Stian og Astrid har fått en liten datter som nok må være verdens vakreste nyfødte jentebaby!

Gratulerer så mye!