Sukkerungen

Min favorittkopp Jeg er veldig glad i både kaffe og te, og drikker sikkert alt for mye av det første. Derfor prøver jeg å variere litt mer. Men jeg har vært litt bekymret for å drikke alt for mye te også, da jeg hører til blant barbarene som vil ha sukker i den.

Og hvitt sukker er jo noe man ikke trenger så vanvittig mye av hvis man er en mye stillesittende mann i øvre halvdel av trettiårene. Det finnes selvfølgelig noen alternativer, som fruktose, som gjør teen like søt med mindre mengde, og kunstig søtstoff, som ikke legger seg på steder der det ikke trenger å legge seg, men begge disse har et stort minus: De smaker ikke sukker. For etter litt eksperimentering har jeg funnet ut at det ikke bare er søtheten jeg ønsker meg i teen, men sukkersmaken.

Men slike oppdagelser er jo det som stimulerer til videre forskning, og nå har jeg funnet ut at med alternativt søtstoff i tillegg til sukker, oppnår man både passe søt og sukkersmakende drikke med langt færre magemåløkende kalorier. En halv teskje sukker sammen med to suketter i en stor kopp med te lurer meg til å tro at jeg fremdeles får i meg mine tre teskjeer med sukker av den relativt usunne typen, mens sukkerkonsumet totalt sett reduseres med 70-80%!

Glad nå.

I denne søte gavetid

Noe som er viktig i jula, er visst gaver. Og de er viktigere for noen enn for andre. Her i huset har vi en femåring og en toåring, så vi har stort sett ikke hørt om annet enn julegaver i et par måneder, nå.

Anders er selvfølgelig den ledende her. Og i lekebutikken i dag, fant han ut at han ønsket seg alt bortsett fra Thomas-toget-duplo. Det er nok ikke så veldig langt fra sannheten. Men dersom noen har planer om å gi ham noe, og ikke har kjøpt inn noe ennå, finnes det noen ting som er mer populært enn annet:

  • Lego. Særlig exo-force, Lego City, legoroboter og slikt
  • Biler. Alle typer. Spesielt racer-
  • Gitar
  • Fjernstyrt robot

Magne er det litt verre med, da han ikke alltid uttrykker seg like klart. Men på leketøysforretningen i dag, fant han en Postmann Pat-bil. Den så ut til å falle i smak, han satt og holdt på den i et kvarter eller noe sånt. Akkurat den er det muligens allerede noen som har skaffet ham, men annet som er pop, er:

  • Brio- og Thomastog
  • Duplo
  • Biler som blinker og/eller lager lyd
  • Anleggsmaskiner

Og så er alle TV-stjernene poppis, da — til begge to, egentlig. Figurer, bøker og filmer. For eksempel Pokémon, Byggmester Bob (ikke filmen «rullebrettmesteren»), Postmann Pat (ikke filmen «hemmeligheten») og Thomas-toget (ikke filmen «Thomas i trøbbel»).

Men uansett, det er to takknemlige gutter vi har, så det viktigste for dem er nok at det er noen som husker på dem. Og det er vi ganske sikre på at det er mange som gjør!

Fylkesstyremøte

Av og til er det morsomt å være med i fylkespolitikken.

… som for eksempel i dag, hvor jeg er på fylkesstyremøte i Nordland SV, og vi har besøk av medblogger og veldig engasjert og reflektert SV-politiker Audun Lysbakken. Beklager at bildet ikke er bedre, Audun — digitalkameraet lå igjen hjemme, så det ble bare et mobilbilde.

Og til alle dere som har klaget på bildet: Det finnes bedre bilder av Audun på SVs sider.

Thanksgiving

I dag, fjerde torsdag i november, feirer amerikanerne Thanksgiving, eller «kalkundagen» som det også blir kalt. Og vi kan si hva vi vil om amerikanerne, men i følge de fleste filmene jeg har sett, er dette faktisk en ganske krem høytid.

Ut fra hva jeg forstår, handler det om å fylle huset med folk man liker, steke en utrolig stor kalkun, drikke øl og se sport på TV før man spiser denne kalkunen, gjerne fulgt av en seanse hvor man i plenum forteller hverandre hva man har å være takknemlig for. Selv tror jeg at jeg hadde vært aller mest takknemlig for at jeg fikk lov til å være med og feire Thanksgiving …

— ja, også kone, unger, relativt god helse og sånt, da!

Ikke kødd med jula mi

«Ta jula tilbake» sier Fremtiden i våre hender. Det samme sa jeg selv for noen juler siden. Men etter det har jeg tenkt litt, og jeg har funnet ut at det absolutt ikke er nødvendig.

Debatten om handelstandens påståtte kvelertak på jula er uunngåelig knyttet til markeringen av den internasjonale kjøpefrie dagen på lørdag. Jeg synes en slik dag er en grei markering, men det betyr ikke at jeg nødvendigvis er sterk motstander av marsipangriser på Narvesen av den grunn. Julesnopet er der fordi noen kjøper det. Selv venter jeg med marsipan og slikt til slutten av desember, men det plager meg da ikke det minste at den ligger der og pynter opp!

På Fauske hvor jeg bor, er det stor oppstandelse over rekordtidlig julegateopphenging. Lysdekoren er allerede på plass i påvente av julegateåpning til helga. Men hva så? Vi bor et godt stykke nord om polarsirkelen, antallet timer med noe som minner om dagslys per døgn kan telles på én hånd og hovedgata i Fauske er pusset opp for titalls millioner de siste årene. Er det ikke bare litt fint og koselig med litt ekstra lys?

Videre er det de som blir så leie av all julematen i november og desember, at når juleaften kommer, sitter de bare og ser på maten. Jeg skjønner at det kan bli mye hvis man har noen julebord å gå på og slikt — men nå er det vel sjelden at julebord har møteplikt? Og det er i alle fall ikke noen som tvinger mat i folk der, det er jeg helt sikker på.

Før vi nordmenn ble så rike at vi bare kjøper det vi vil ha når vi vil ha det, var det vanlig at man sparte litt på godsakene før jul. Festmaten fikk vente til det var fest. Det er fremdeles mulig å gjøre det. Prøv med noen spekesild–, suppe– og speileggmiddager — uten festlig tilbehør — i desember, så smaker nok julematen slik den gjorde i gamle dager igjen. Selv tåler jeg godt noen pinnekjøttmiddager som oppvarming til selveste juleaften.

Så, er jeg motstander av «Ta jula tilbake»-aksjonen? Neida, egentlig ikke. Men for å skulle ta noe tilbake, forutsetter det at en har mista det først. Jeg har ikke mista jula mi. Jeg trenger ikke å handle verken julesylte eller leketog fordi det finnes i butikkene fra november. Jeg trenger heller ikke å la meg irritere av at det ligger der. Min førjulstid og julefeiring er det jeg fyller den med — uansett hva handelsstand og media måtte finne på.

Så hvis du trenger det, må du gjerne ta jula di tilbake. Men jeg som ikke har mista den, vil gjerne få ha min i fred. God førjulstid, alle sammen.

Troll kan temmes

Toåringen vår Magne er skikkelig i støtet når det gjelder å ta i bruk nye ord for tiden. Det gir av og til noen utfordringer knyttet opp mot det å prøve og forstå hva i all verden det er han babler om til tider, men for det meste er det bare morsomt.

Magne viser at troll kan temmes

Sånn som i kveld, for eksempel, da han skyndte seg ned trappa for å se på barne-TV.

Magne: «SepåTVsepåTVsepåTVsepåTV»
Pappa: «Jaha, hva tror du er på TV i dag, da?»
M: «Troll!»
P: «Hmm, nei jeg tror det er postmann Pat i dag»
M: «Jah. Åsså troll»
P (Gir opp – gidder ikke krangle med sta toåring): «Javel? Hvilke troll er det på barne-TV i dag, da?»
M (triumferende): «Fjernkon-troll!»

The making of a man part IV – the home alone fæst

Da jeg var liten, gledet jeg meg veldig til å bli voksen. Det har jeg stort sett fortsatt med siden. Da jeg som 17-åring begynte å forsørge meg selv, kjente jeg etter følelsen av å endelig være voksen, men forgjeves. Det samme da jeg ble 18 år og myndig, da jeg avtjente verneplikten, da jeg gifta meg, fikk barn, kjøpte hus … — Jeg tror egentlig jeg venter ennå.

Men likevel, noen milepæler som i alle fall burde vekke litt voksenfølelse passeres jo, og i dag har jeg hatt en slik. Ellen tok med seg guttene våre til besøk hos bestemor og bestefar, og alt lå til rette for en heidundrende hjemme-alene-fest. I gamle dager ville dette medført stadig telefonering for å finne ut hvor folk er, og har tenkt seg. Nå vet jeg at stort sett alle jeg kjenner er hjemme med kone og barn, så da lever hjemme-alene-festene virkelig opp til navnet sitt.

Og hittil har det gått glitrende. Jeg har ryddet på kontoret mitt uten stadige avbrudd av noen som heller vil leke med tog, jeg har laget og spist veldig usunn junkmiddag uten bekymring for annet enn eget kolesterolnivå, og jeg har drukket tre øl. Nå lurer jeg på om jeg skal se litt på TV, uten å bekymre meg for om det som står på er barnevennlig. Whohoo — party!

Det merkeligste av alt, er at det egentlig er veldig godt

Bensinchicken

Jeg hører til blant dem som ikke bekymrer meg så veldig for bensinprisen. Den koster det den koster, og det får man bare forholde seg til — er bensinen ekstra dyr en periode, kan man prøve å kutte ned litt på unødig kjøring eller car-poole, men ellers tenker jeg ikke mye på det. Likevel ble jeg litt overrasket over at bensinen plutselig var ekstra billig.

For nå er det priskrig på Fauske. Og det er klart, hvis man har valget mellom å fylle bensin til 12 kroner en dag eller 10,18 den neste, velger man jo det billigste alternativet. Og her har da prisen krøpet langsomt nedover, først ned mot 11-tallet, og så forbi. Et par dager lå den på ti noen-og-seksti, og i går ramla den altså til 10,18. Og det er slettes ikke hverdagskost her i distriktsnorge.

Spørsmålet for veldig mange er jo hvor lavt prisen vil komme, og ikke minst, hvor lenge den vil ligge der. Og da får vi bensinchicken. Hvem er det som tør å vente lengst med å fylle? Og hvem er det som vil vente litt for lenge, og komme med meget bensintørst doning til en pumpepris på et par kroner per liter mer enn siste gang man sjekka?

Et skummelt spill. Og selv er jeg så dårlig på hasardspill at jeg fyller bensin et par ganger om dagen, jeg …

Selvportrett av Magne

Å ha en toåring i huset igjen er ganske så forskjellig fra forrige gang. Mens storebroren stort sett holdt seg i ro og i nærheten av foreldrene da han var på den alderen, er Magne høyt og lavt, og veldig glad i å forske på alt det ikke er meningen at han skal være borti.

I morges, for eksempel, sneik han seg stille ut fra soverommet uten at foreldrene tok særlig notis av det. Før mammaen syntes det var mistenkelig stille, og gikk for å se hva det var han hadde funnet. Det var pappas digitalkamera. Og ikke nok med det, han hadde til og med fått til å slå det på! Her er deler av resultatet.

Om vi ut fra dette kan fastslå at han blir fotograf eller modell — eller være litt bekymret for at han ikke vet foran og bak på et kamera — det har jeg ikke tatt stilling til ennå, men de 15 bildene han hadde tatt av seg selv, tyder i alle fall på at han hadde det temmelig morsomt!

Oppdatering:

Det kan se ut som om jeg har gjort ham urett, og at guttungen faktisk vet hvor linsen sitter. Når han blir konfrontert med bildeserien, hevder han hardnakket at det er smokken han skulle ta bilde av. Og den er en så kjær sengekamerat, at jeg tviler ikke på at han gjerne ville ha den foreviget.

I am old, but I’m happy

Det er farsdag. Min pappa er en skikkelig flott fyr. Han er en problemløser av rang, han hjelper alltid til med alt vi «unger» finner på å plage ham med, og han er en sånn pappa som kan alt. Han fortjener store gratulasjoner på denne dagen.

Men jeg tror ikke det var før jeg selv fikk barn, jeg egentlig skjønte det med å være far. Alt det fører med seg. Alle forventningene og kravene. Og det verste av alt, er at det er jo ikke barna som stiller disse kravene — det er pappaen selv …

It’s not time to make a change,
Just relax, take it easy.
You’re still young, that’s your fault,
There’s so much you have to know.
Find a girl, settle down,
If you want you can marry.
Look at me, I am old, but I’m happy.

I was once like you are now, and I know that it’s not easy,
To be calm when you’ve found something going on.
But take your time, think a lot,
Why, think of everything you’ve got.
For you will still be here tomorrow, but your dreams may not.

God farsdag, pappa — og alle andre fedre.