Jeg er glad i diskusjoner, dersom de er saklige, konstruktive og ikke fulle av syting. Av og til finner man slike på diskusjonsgruppene på USENET news. I diskusjonsgruppen for tegneserier hadde det sneket seg inn en diskusjon som handlet om Donald i relasjon til det norske samfunnet.

Paul Bell skrev at Donald muligens kunne gi noen uttrykte FrP-sympatisører noen ideer om hva og hvordan de bygger opp og vedlikeholder et samfunn dersom de kom til makta, og mente at de – eller «vi», da – allerede hadde Onkel Skrue’s «pengebinge» tilgjengelig. Jeg fikk litt lyst til å svare på den, muligens siden det var fredag og jeg allerede var godt i gang med å feire søstersens bursdag. Og her er det jeg svarte:

Det har du nok rett i. Men vi har også fullt av Donalder som ikke er interessert i å gjøre et døyt selv for å bidra til å gjøre landet vårt godt også for kommende generasjoner, fordi de fortjener sin andel av onkelformuen, og er overbeviste om at det bare er å sutre nok, så kommer det nok et lån.

Og så har vi litt for mange Heldige Antoner, som har råflaks med en TV-serie eller en pengeplassering, og derfor stiller med penger, berømmelse og mange førstesider i Se og Hør og VG. Disse er ikke noe problem i seg selv, men de gjør Donaldene enda sikrere på at det er rettferdighet i å vente på en formue man ikke har gjort noe annet for å bidra til, enn å bli født i riktig «familie».

Det vi mangler, er Hakkespetter. Som ser verdien av å ta vare på alle de rikdommene vi har, som gjerne gjør en innsats selv der det trengs, som stiller opp for de svakeste og som definerer «rettferdighet» som det å gi alle like muligheter – enten onkelen er rik eller fattig.

Av og til skriver man slike merkelige innlegg i like merkelige debatter. Men jeg synes egentlig at jeg hadde et lite poeng her, også i ettertid. Vi har for mange Donalder og for få Hakkespetter.

Og la oss gjerne få noen Petter Smart’er, også!