Bryllupsdagen ble feiret i Oslo. Kokken som lagde maten under bryllupet vårt for ti år siden jobber nemlig der, og jeg tenkte det kunne være en morsom ide å la ham lage mat til oss på ti-årsdagen for begivenheten, også. Og siden han er en opptatt mann, ble vi nødt til å besøke ham på jobb for å få dét til. Men når han er kjøkkensjef på norges beste restaurant, var ikke dette noe problem i det hele tatt – snarere en kjærkommen mulighet.
Vi fikk Norwegian-fly sørover, så vi slapp unna med en bare litt dyr bilett, og fikk et koselig rom på «West Best Western hotell». Anbefales for den som må ha et OK hotellrom til en rimelig penge. Minibarprisene var heller ikke avskrekkende.
Den 10. juli 2003 var varm i Oslo, og etter en spasertur på Frogner kom vi fram til restauranten, hvor vi ble møtt med deilig, kald musserende vin på terassen. Så fulgte en matopplevelse jeg ikke kan huske å ha vært i nærheten av før, på tross av mange år i restaurantbransjen. En rekke spennende sammensetninger og kombinasjoner som stadig overrasket – men som alle hadde det til felles at alle smaker var perfekt avstemte til hverandre.
Det mest spennende i matveien, var kanskje dampet villaks med årets kantareller og trøfler i Schitakekonsommé, selv om det som virkelig skapte opplevelsen var helheten. Legg til glimrende servering med akkurat passe løs snipp kombinert med alltid pinlig korrekthet, og du har alle ingredienser. Ikke rart at både Dagbladet og VG kaster terninger til de ser alle øynene lyse mot seg!
Jeg gir en strøken sekser selv, jeg. På den den annen side – på en slik dag som dette, og med det selskapet jeg hadde, ville det meste fått en brukbar karakter. Det er bare så godt når alt klaffer, en sjelden gang.
