Det snør, det snør
Tidelibom
D’er det som det gjør
Tiddelibom
Nå snør det mye mer enn før
Tiddelibom og huttemegtu

Tør vi håpe på en hvit jul? Sjekk webcambilde her for hvordan det ser ut akkurat nå.

… med alt, pleier min mor og si. Og hun har rett.

Nå går det jo mot jul. Fordelene med det, er mange. Mat, gaver, god følelse, snill kone, ferie … – Men, altså, det er fordeler og ulemper med alt.

En ulempe er jo at alt som er morsomt forsvinner fra TV’n. Plutselig skal alle de mer eller mindre bra programmene vi har vent oss til, ha «juleferie». Jeg trodde ikke slike program ble så slitne, jeg?

Men, det er fordeler og ulemper med alt. For når ikke TV’n lenger kan bidra med nyttig bakgrunnsstøy, må man finne noe annet. Og plutselig får man lyst til å spille plater.

Da finner man ut nye, spennende ting. Sånn som at den plata med musicalmelodier sunget av Bettan og Jan-Werner faktisk ikke suger – de er jo faktisk ganske flinke når man slipper å se dem. Og at Suzanne Vegas «Solitude Standing» fremdeles er en glimrende plate.

Joda. Fordeler og ulemper med alt.

Mange jeg har snakket med har ikke vært i Trondheim på noen år, og er derfor ikke helt sikker på hva det egentlig var som brant.

Henning Meyer, han med bytegningene vet du, han har jo fotografert hele Trondheim før han begynte å tegne. Og som den intelligente mannen han er, har han lagt ut et minnealbum som du kan finne på henningmeyer.com/minnealbum/.

… sier Anne Kathrine Slungård, Trondheims ordfører, etter bybrannen i dag, 8. desember 2002. Og denne gangen tar ikke politikeren munnen for full. Bygninger med historisk verdi, svært betydningsfulle for Trondheims sjel, ble fortært av flammene. Dette er en trist dag for alle oss trondhjemmere.

Det er selvfølgelig godt at ikke liv gikk tapt, men likevel er dette en tragedie.

Så, lykke til med oppbyggingen, og bygg opp noe som minner om det som var, da.

Nå går det for alvor mot jul, og vi skal kose oss i adventstiden. Men det er en ting som mangler, slo det meg her en dag: Julesangene!

Joda, det er julesanger over alt. I reklame, radiokonkurranser, radiojingler, filmer, butikker og så videre, men nesten aldri en hel sang, eller i forgrunnen. Julesangene er redusert til lydkulisser for juleshowet!

Så, alle dere som styrer med slikt: La oss høre noen sanger helt ferdig, da. Et par ganger, i alle fall. Før advent er over. «The Christmas Song» er min favoritt. Si hva du vil om amerikanerne, og det gjør jeg ofte, men julestemning, det kan dem.

Dette er visst noe Telenor tilbyr, og som gir deg rabatt på Internettbruk via telefon. Noe som ikke er så interessant for meg, som har Internett via kabel-TV. Derfor stusset jeg litt når jeg mottok bekreftelse på en bestilling av dette.

Jeg ringte derfor Telenor, og fikk til svar at det kunne være en feil, noe jeg ser som rimelig, eller at noen hadde utgitt seg for meg, og bestillt i mitt navn.

Altså, dersom noen har så lite å gjøre at de ringer rundt og bestiller «Familie og Venner Internett» for andre, så vennligst oppsøk nærmeste fritidsklubb!

… som ingen har vært, siden jeg var det sist!

… men når Anders også er syk, er det litt lettere å glemme sin egen tilstand – for ingen er taprere enn en forkjøla gutt på snart to år!

… og vi som alltid gleder oss som unger til jul, har startet feiringen med julebildet fra i fjor av Anders, i venstre marg.

Min kone Ellen er en av dem som kan å få ting til å se pent og riktig ut både på papir og lerret, en evne jeg er fullstendig blottet for selv. Jeg blir derfor veldig imponert når hun begår kunstverk.

Hun har en liten kunstnermappe på hjemmesiden sin, den finner du på siden med hennes viktige ting, og denne gangen var det Anders’ tur.

Synes du er flink, jeg.

… eller «O’ lykke». Her i kontorfellesskapet jeg er i, har vi en hyggelig mann som gjerne kjøper Twist. Altså sånn sjokoladepose. Og vi får jo alle litt, der skåla står på det store møterommet.

Men jeg prøver jo gjerne å være litt beskjeden, da – for jeg kan gjøre unna en twistpose på farlig kort tid når jeg setter i gang.

Det tristeste med Twistposene, er de bitene ingen vil ha. I gamle dager, husker jeg banantwisten gjerne møtte en slik ublid skjebne, mens det nå til dags ofte er karamell- og bringebærtwisten.

Men gjett hva? Jo, hos Twistkjøperen her i huset, er denne skjebnen blitt «Chocolate Toffee» til del! Og den er en av mine favoritter!

Så, i dag dro min kollega på ferie, og i Twistskåla lå det én karamelltwist, og to «Chocolate Toffee»! Det blir ikke mye bedre enn dette! 😉