… litt på etterskudd med jobb! Gjør den bra, så får du være lenge i landet. Og når du har vært der en stund, kan du sløve uten at det har noe å si. Det har noe med ansenitet og organisering å gjøre, tror jeg. I alle fall med ansenitet.

Nye jobber er forresten spennende.

Anders har fått «barnehagesyken», og har siden fredag vandret mer eller mindre fornøyd rundt med fra 37,5 til nesten 40 i feber.

Mammaen har heller ikke vært helt i storform, så det har vært en rolig helg. Og i dag er Anders hjemme fra barnehagen sammen med pappa.

Fremdeles med masse feber, men han holder ut. Og får rosiner og solbærsaft fra Hervik på pappas fang når det blir litt for vondt innimellom.

Men det er sjeldent – for det er en tøff gutt vi har med å gjøre!

Du skjønner, vi her oppe har hatt rekordsommer, med sol stort sett hele tiden, og temperaturer mellom 25-30 grader her i innlandet. Men jeg hadde en mistanke om at det begynte å gå mot slutten, nå.

Det ekstraordinært gode været, gjorde også at alt vokste voldsomt. Så også plena mi. Den var nemlig overmoden for klipping. Men, siden jeg skjønte at vannet kom, var det jo om å gjøre å vente så lenge som mulig før man klipte. En dag til. Og en dag til. Og i dag kom altså regnet, og plenen er ikke klippet.

Hmm – er det noe vi kan lære av dette? Jo; asfalt er greit!

Håper det blir finvær igjen snart.

Jeg mener, all medlidenhet og alt det der, altså – men du har ikke helt rett i opplistingen din.

Så bare for å understreke at all generalisering er farlig: Dette er en god og ikke kvalmende «long».

Jeg må vel slenge meg på listegalskapen jeg også – selv om jeg har en mistanke om at lommeboka mi er lite spennende. Jeg vet ikke selv, ennå – så jeg er litt nervøs. Here goes:

• 2 «klippekort» fra Nikita. Og en kvittering som kan føres på et av kortene. Jeg klipper meg ikke så ofte, men jeg finner stadig slike påbegynte klippekort.
• Et passbilde. Jeg ser ut som en halvfull forbryter – men det gjør vel alle?
• Et midlertidig kundekort fra NSB. Jeg venter på det «skikkelige», med bilde. Også det et hvor jeg ser ut som en halvfull forbryter.
• Et visa/bankkort med legitimasjon fra Skandiabanken. Det er forøvrig ingenting som heter «legimitasjon«, selv om jeg til og med har hørt stortingsrepresentanter sagt det. Men OK – de var fra Frp.
• Et Gebyrfri Visa. Kortet som er for sant til å være godt; seks uker gratis kreditt. Men selvfølgelig, betaler du ikke etter seks uker, begynner rentene å rulle. Jeg betaler etter seks uker.
• Et spillekort fra Norsk Tipping. Snart er det min tur!
• Et visa/bankkort fra Skandiabanken uten legitimasjon. For felleskontoen vår. Vi er så gifte at vi har felles konto. Men OK, vi har våre egne, også.
• Et medlemskort i Coop. Jeg ble lei av at de spurte. «Har du medlemskort?». Det verste av alt, er at de sluttet å spørre da jeg fikk meg et. Så de visste at jeg ikke hadde, og de spurte meg bare for at jeg skulle få meg et!
• Acceptcard. Mere kreditt. Mastercardbasert. Men Gebyrfri er så greit, at dette får hvile i fred.
• Togtabell. Jeg må av og til ta tog til jobben. Men det er ikke alltid like lett å finne ut hvor det går fra – faktisk.
• Visittkortet til han som leier meg mitt nye, fine kontor. Jeg tror jeg flytter inn til uka!
• Kvitteringer. Oh, så mange kvitteringer. Når skal vi begynne å stole på systemene våre såpass at vi slipper alle disse papirlappene? Joda, jeg vet, man trenger jo ikke å ta dem med seg, butikkpersonalet kaster dem sikkert på forsvarlig måte … Men hvorfor skrives de ut, hvis vi ikke skal ta vare på dem?
• Togbiletter.
• Og hva? – en hundrings, mellom alle kvitteringene!?! Dette var en bra liste å skrive! Den ville sikkert gått rett i skuffa under andre omstendigheter.
• Gamle lottokuponger. Snart er det min tur!
• En lapp jeg ikke greier å dechiffrere.
• 23,50 i mynt. Så du skjønner, jeg trengte den hundringsen.

Vel. Alt i alt, ikke så spennende. Men ikke særlig flaut, heller – og det var det beste, synes nå jeg.

Noen hadde tatt denne testen, og som den lettlurte dusten jeg er, heiv jeg meg med. Det spennende er jo da at jeg har hørt så mye om «min» softdrink at den for lengst har blitt et begrep for meg – stort sett takk til amerikansk musikk og film – men jeg har faktisk aldri smakt den.

Så, hvis noen har en Cream Soda stående, eller kan beskrive smaken levende for meg, så versågod. Adressen fins i footeren.

The What Soda Are You Quiz By Vishal

Ketil Dahl, min kjære broder, har bursdag i dag. Skjønner ikke helt hvordan storebroren min kan være så mye yngre enn meg, til tider!

Det slo meg nemlig i dag, at jeg har kontor på solsiden av bygget. Bygget ligger på det varmeste stedet i Norge. Jeg har ikke air-condition, og jeg har ikke noen vifte. Elkjøp var faktisk utsolgt for vifter! De eneste viftene som går på kontoret mitt, er de i strømforsyningene til PC’ene – som også produserer varme, forøvrig. Så, hva sitter vi igjen med da?

Jo, jeg har norges varmeste kontor. Kanskje på tide å begynne med guidede turer?

Men, men, jeg tar det ikke så tungt. Snart åpner mitt andre kontor, og det er på skyggesiden – og her i Fauske, et kaldere sted. Og jeg regner ikke med at denne varmen vil være så plagsom så lenge …

Morro! Møtte mange nye kolleger, fikk nytt kontor (varmt – men det varer nok ikke så lenge, været er usedvanlig godt for tiden), nye utfordringer … Joda, dette skal bli et spennende prosjekt!

Mange av bloggerne til venstre er skikkelige filmphreaks. Jeg må tilstå at jeg selv ikke er det. Jeg ser filmer av og til, som regel for å underholdes, av og til som tidtrøyte. Men som regel blir jeg veldig overrasket når jeg kommer over en stor film.

Uansett, og hvor ukvalifisert jeg enn måtte være, har jeg tenkt å lage meg en liten «5 på topp»-liste, og jeg oppfordrer alle til å gjøre det samme:

• Cinema Paradisio – et vakkert stykke film, og en meget godt fortalt historie. Kanskje er koblingene til filmhistorien overdrevne innimellom, men historien er likevel så godt fortalt at jeg gjerne ser den igjen. Og igjen.
• Brazil – en totalt absurd fremtidsvisjon. får meg hele tiden til å lure på om det er meg eller Gilliams som er gal. Som regel blir jeg enig om at det er oss begge to.
• Fight Club. Nå ble dere vel overrasket? Midt i mellom flere gode og mer eller mindre gode amerikanske filmer med ambisjoner, dukket denne opp. Og jeg satt som spikra. Jeg skulle gjerne fortalt hva det var ved denne filmen, som jeg ikke fant i noen av de andre – men det kan jeg ikke. Fight Club satte seg i hodet mitt, som ingen film hadde gjort det på lenge. Den får være med!
• Apokalypse nå – Verden, krigen og det meste av grusomheten i én og samme film. Jeg synes den er skremmende bra, jeg er redd og glad fra den starter til den er ferdig.
• Betty Blue – dette er den vakreste filmen jeg noen gang har sett. Og siden film er et visuellt medium, og når den i tillegg er tankevekkende grusom, tror jeg at jeg vil regne denne filmen som den beste filmen jeg noen sinne har sett.

Det var det. Anyone?